Geoforum Gjøvik 27. april 2006 Anders Fekjær Matrikkelloven med forskrifter -Hovedvekt på hva som er nytt i forhold til delingsloven Geoforum Gjøvik 27. april 2006 Anders Fekjær

Status pr. 27. april 2006 Forskrift sendt ut på høring ved brev av 31. mars 2006 Høringsfrist 01.08.06 Forutsetningen om ikrafttreden 01.01.07 ligger fast Det etableres en administrasjon i Kartverket for godkjenning av landmålerforetak – mulig denne del av forskriften iverksettes tidligere Nå igangsettes arbeid med skjemaer og blanketter for dokumentasjon Matrikkelsystemet versjon 1.0 ferdigstilles

Målsetting ved reformen Sikre samfunnet tilgang til viktige eiendomsopplysninger Legge til rette for effektiv oppgaveløsning og forvaltning i både offentlig og privat sektor Et nasjonalt ensartet og pålitelig register over faste eiendommer skal bidra til dette Et konsekvent skille mellom myndighet og tjeneste Bedre tilgangen på oppmålingstjenester Åpne for at tjenestedelen kan tilbys av private landmålerforetak Hensynet til kvalitet og leveringstid Ryddige eiendomsforhold Ikke bare gjennom klarlagte grenser men også- klarlagte rettighetsforhold og eiendomsforhold for øvrig Sikre tilgang til et felles geodetisk grunnlag

Den nye loven skal i motsetning til delingsloven Hjemle flere typer eiendomsenheter (matrikkelenheter) Være en bedre prosesslov for oppretting av matrikkelenheter Være bedre samordnet til plan- og bygningsloven Flere likhetstrekk i ansvarsdeling private utøvere og kommunen på sin side i egenskap av myndighet Mer hensiktsmessig faset til PBL når det gjelder relevante stadier for rapportering fra byggesak (løses i forskrift) På en bedre måte ”matche” kommunens myndighetsområde innenfor byggesak

Forutsetninger om samordning til PBL når det gjelder ajourføring av matrikkelen

Matrikkelen- et moderne eiendomsregister

Problemstillinger det fortsatt jobbes med: Finjustering av forholdet mellom matrikkelsystem og forskriften) Begreper og realiteter knyttet til adressetildeling Hus på fremmed grunn § 1-1 bokstav b Funksjonsdeling mellom matrikkel og grunnbok, Dermed også forholdet mellom matrikkellov og tinglysingslov Som f.eks unntak fra matrikuleringsplikt for feste § 4-6 Uløselig knytning mellom matrikkelenheter

Oppmålingsforretning Erstatter kart- og delingsforretning men er også noe mer/annet: Ren tjenesteproduksjon – d.v.s. at bestyrer ikke kan bestemme avvik fra delingstillatelsen. Behov for avvik skal legges frem for kommunen til godkjenning Grenser og rettigheter skal av landmåler klarlegges og beskrives i tråd med partenes påstander og fremlagt dokumentasjon Landmåler skal bringe frem andre opplysninger og annen dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og tinglysing

Kommunens organisering av oppmålingstjenesten Loven trer i kraft Kommunen må fullføre gamle saker Kommunen trer samtidig inn i overgangsordningen som gjelder inntil kommunen avvikler den eller i maksimalt 5 år Kommunen har plikt til å ta nye saker Grunneier har fritt landmålervalg Kommunen trenger ikke godkjenning Når kommunen opphever overgangsordningen, kan kommunen velge mellom å søke godkjenning som landmålerforetak selv eller gjennom interkommunalt samarbeid slutte å tilby oppmålingstjenester vedta kommunalt oppmålingsmonopol

I kommunene diskuteres valg av organisering Bør man tre inn i overgangsperioden, og avvente situasjonen, ev. ikke fatte vedtak om endring? Bør man sikte seg inn på å legge ned oppmålingstjenesten? Bør man fatte vedtak om enerett (monopol)? Bør man organisere foretak ev. gjennom interkommunalt samarbeide og søke sentral godkjenning?

Registrering av pålegg § 11-1 Matrikkelen skal inneholde opplysninger om pålegg som knytter seg til bruk av matrikkelenhet eller bygning, som kommunen eller myndigheten har fattet vedtak om med hjemmel i: - plan- og bygningsloven - forurensingsloven - kommunehelsetjenesteloven - vann- og kloakkavgiftsloven

”Kan”-påleggene (annet ledd) - brannloven - barnehageloven - oreigningsloven - skogloven - vegloven - friluftsloven - naturvernloven - viltloven - kulturminneloven - energiloven

Forutsetninger ved reg. av pålegg Ajour for pålegg gitt etter lovens ikrafttreden Komplettering av ”gamle” aktive pålegg krever ressurser (penger og personell) Varsling ved registrering av pålegg Ikke opplyse hvorvidt pålegger er gjenstand for strafferettslig forfølgning

I matrikkelloven betyr….. ….matrikkelenhet: Grunneiendom Eierseksjon Festegrunn Anleggseiendom (ny) Jordsameie (ny) Og om disse kan vi merke oss:

Festegrunn Del av grunneiendom eller jordsameie som noen har festerett til eller som kan festes bort Festegrunn eller grunneiendom? Det offentligrettslige grunnlaget er bestemmende for type enhet Avgjøres gjennom delings- tillatelsen Registreres i matrikkelen Festeforholdet Privatrettslig forhold Behov for tinglysing Registreres i grunnboka 87/1 87/2 87/1/1 87/1/2

Jordsameie forts. 10/1 10/1,2,3 10/2 10/3

Spørsmål det arbeides videre med Anleggseiendom § 11 Er de tekniske forutsetninger for anlegget tilstrekkelig sikret gjennom PBL/TEK? Anlegg i sjø, hvordan kravstille ”fast og varig forankring”? ”funksjonell enhet” (ev. utfyllende kriterier?) ”selvstendig formål” i relasjon til inntilliggende grunneiendommer (ev. utfyllende kriterier?) Presisere grensesnittet mot seksjonering? Prosedyreregler for eventuell ”sletting” av anleggseiendom som aldri blir bygget/realisert?

Anleggseiendom (forts I)

Anleggseiendom (forts II)

Anleggseiendom (forts III)

”Kjøp jord – den slags lages ikke lenger” Og aldeles til slutt ”Kjøp jord – den slags lages ikke lenger” Mark Twain