Nye forvaltningsoppgaver innen landbrukssektoren Bodø 9. Februar 2011 Arve Knutsen Fylkesråd for næring

Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet tidligere som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø ( 50 ansatte) 12 år fast representant og 1 periode vara til Bodø bystyre 6 år i Nordland Fylkesting, sitter ft som gruppeleder for KrF Ft fylkesråd for næring og regional utvikling i Nordland

Nordland fylkeskommune og landbrukssektoren før •Vi har i Nordland en lang tradisjon i å samarbeide tett med fylkesmannens landbruksavdeling •Frifylkeforsøket i Nordland – her var Fylkesmannens landbruksavdeling sentral. •Partnerskap Nordland – fra •Sentral i arbeidet med fylkets strategiske næringsplan •Sentral i utarbeidelsen av fylkesplanene •Sentral i fylkesplanens handlingsplaner •Løpende saker som opptar partnerskapet innenfor næringsutvikling/regional utvikling •Deltatt i arbeidet med å utarbeide næringsstrategier for landbruket •Deltar i Partnerskap Landbruk

I løpet av de siste 3 årene er det utarbeidet 2 fylkestingssaker om landbruket •*Landbruket i Nordland - utfordringer og muligheter (Fylkestingssak 74/08 – juni 2008) * grunnlaget for våre landbrukspolitiske innspill til ny landbruks- og matmelding som kommer til våren og innspill til jordbruksoppgjørene

Fylkestingsak 74/08 Vedtak Regjeringens nordområdepolitikk kan bidra til å gi rammer for et framtidig konkurransedyktig landbruk i Nordland. Det er særlig tre områder som bør ha fokus framover: •   Økte rammer til investeringer •   En sterkere kompensasjon for driftsulemper •   Økt satsing på kompetanseheving og FoU •Landbruket er i sterk endring og har i dag andre kompetansebehov enn for få år tilbake.Det er derfor behov for økt samarbeid på tvers av fag og utdanningsprogram innen videregående opplæring for å kunne videreutvikle en framtidsrettet utdanning.

I løpet av de siste 3 årene er det utarbeidet 2 fylkestingssaker om landbruket •Melding om kystskogbruket (Fylkestingssak 70/08 – juni 2008) •Fylkestingets vedtak, var grunnlaget for etableringen av et eget Nordlandsprosjekt; Økt verdiskaping i Nordlandsskogbruket •Fylkestingetssak 136/10 – Kystskogbruket - desember 2010.

Kystskogbruket •Skogbruksnæringen har et betydelig verdiskapingspotensial dersom en klarer å øke avvirkningen i årene framover, samtidig som trevirke vil være en viktig ressurs for treindustrien •Konkrete tiltak som Kystskogbruket jobber med gjennom Felles fylkeskommunalt oppfølgingsprosjekt er: - Skogbilveiprogram inkludert tømmerkaier og virkesterminaler. - Utredning av skogens CO²-bindingskapasitet - Klimaskogprogram for kystfylkene (nasjonalt prosjekt, ikke ferdigutviklet/igangsatt) - Den nye veiledningstjenesten - Utrede skogbruksutdanning - Utrede flaskehalser for offentlig vegnett - Bioenergi som oppvarmingsalternativ i fylkeskommunale bygg - Tre i fylkeskommunale bygg - Industrikraftregime - Følge opp nasjonal skogpolitikk

Gjennom forvaltningsreformen ønsker Landbruks- og matdepartementet å styrke fylkeskommunen som regional utviklingsaktør.

Viktige hovedmål for fylkeskommunene på landbruks- og matområdet blir å: •styrke regional verdiskaping, ressursforvaltning og miljøinnsats med utgangspunkt i landbruket og landbrukets ressurser •sikre god kobling mellom landbruk og annet samfunns- og næringsutviklingsarbeid i fylket, herunder å integrere landbruksområdet i fylkeskommunenes øvrige ansvars og arbeidsområdet •styrke samhandlingen med andre regionale og lokale aktører om gjennomføringen av landbrukspolitikken •styrke regionale folkevalgtes engasjement i landbrukspolitikken

Fylkeskommunenes oppgaver på landbruks- og matområdet •Ivareta oppgaver innenfor verdiskaping i landbruket •Klima og samfunnsplanlegging •Rekruttering og kompetanseheving •Rammedirektiv for vann •Innspill til jordbruksoppgjøret

Hva innebærer dette konkret: Verdiskaping i landbruket •Næringsstrategier for Nordland Angir mål, strategier og klare prioriteringer for bruk av menneskelige og økonomiske ressurser i arbeidet med næringsutvikling •Politiske innspill • Ny landbrukspolitikk • Innspill til det årlige jordbruksoppgjøret •Matsatsingen koblet opp mot reiseliv •Kystskogbruket - Nordlandsprosjektet; Økt verdiskaping i Nordlandsskogbruket

Verdiskaping i landbruket - fortsettelse Verdiskapingsprogrammene Fylkeskommunen skal være en aktiv samarbeidspartner i verdiskapingsprogrammene som forvaltes av Innovasjon Norge. 4 program; Matproduksjon, bruk og foredling av trevirke, rein og bioenergi Departementet legger til grunn at Partnerskap Landbruk drøfter den videre oppfølgingen og arbeidet med verdiskapingsprogrammene som en del av arbeidet med den regionale næringsstrategien innenfor landbruket Fylkeskommunenes rolle i verdiskapingsprogrammene vil særskilt være knyttet til mobilisering og informasjon til målgrupper om programmene og støtteordningene. I den forbindelse er det også viktig at de overordna målsettingene for verdiskapingsprogrammene ses i sammenheng med fylkeskommunens øvrige regionale utviklingsarbeid.

Verdiskaping i landbruket - fortsettelse •Vi har støttet/støtter finansielt ulike prosjekter som: Noen eksempler •Grønt reiseliv •Fra tomme fjøs til nærings- og kulturinstitusjoner •Økt verdiskaping i Nordlandsskogbruket •Nordland - en kulinarisk opplevelse •Kommunedialogen •Tiltak via de regionale partnerskapene

Landbruks-, klima- og energipolitiske mål •Fylkeskommunen skal bidra til at landbruks-, klima- og energipolitiske mål ivaretas bedre i samfunnsplanleggingen, herunder gjennom økt bruk av fornybar energi og styrket jordvern. •Regjeringen har lagt opp til en mer restriktiv linje når det gjelder omdisponering av dyrka og dyrkbar mark. Gjennom ny plan- og bygningslov har fylkeskommunen mulighet til å båndlegge areal over en viss periode. •Gjennom arbeid med klima- og enerigplaner, bør fylkeskommunen sørge for god innarbeiding av landbruksområdet og tilhørende klima- og energibidrag.

Rekruttering, likestilling og kompetanseheving •Landbruks- og matdepartementet styrker innsatsen innenfor rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Nordland fylkeskommune fikk tildelt kr ,- til styrking av arbeidet på området i •Fylkeskommunens ansvar for dette området må ses i sammenheng med fylkeskommunens brede politiske rolle som utdanningspolitisk ot regionalpolitisk aktør.

Rekruttering, likestilling og kompetanseheving •FORMÅL Formålet med ordningen er å styrke innsatsen innenfor området rekruttering og kompetanseheving i landbruks- og matområdet. Det er også en målsetning at ordningen skal bidra til å sikre at kvinner og menn skal ha like reelle muligheter i landbruksnæringa.

Rekruttering, likestilling og kompetanseheving MÅLGRUPPER Landbruksorganisasjoner, lag, foreninger, kommuner, kursarrangører og videregående skoler kan søke støtte til prosjekter som faller innenfor rammen av disse retningslinjene. Nordland fylkeskommune kan selv ta initiativ til gjennomføring av prosjekter som faller innenfor virkeområdet for ordningen.

Rekruttering, likestilling og kompetanseheving •HVA ORDNINGEN OMFATTER Det kan gis støtte til kurs, konferanser, seminarer, fagsamlinger, studieturer, mobiliseringstiltak, kompetansetiltak, rekrutteringsprosjekt, forsknings- og utviklingstiltak samt andre tiltak som bidrar til formålet for tilskuddsordningen.

Rekruttering, likestilling og kompetanseheving Prioriterte områder for ordningen vil være: - Kompetanseutvikling og kompetansehevende tiltak innenfor tradisjonelt landbruk og nye næringer, herunder støtte til etter- og videreutdanningstilbud for yrkesutøvere i landbruket. Det kan også gis støtte til kompetansetiltak som gir voksne med annen videregående utdanning grunnleggende landbruksutdanning. - Prosjekter/tiltak knyttet til rekruttering til landbruksnæringen. - Arbeid knyttet til likestilling i landbruket. -Samarbeidsprosjekter mellom næringsutøvere og videregående skole innen naturbruk og matfag Utdanningsløp som normalt finansieres av Statens lånekasse for utdanning er ikke tilskuddsberettiget.

Rekruttering, likestilling og kompetanseheving •TILSKUDDETS STØRRELSE Normalt vil innvilget tilskudd kunne utgjøre inntil 50% av tilskuddsgrunnlaget. For kvinne- og ungdomsrettede tiltak kan det gis inntil 75% tilskudd. Løpende saksbehandling

Rekruttering, likestilling og kompetanseheving Oversikt innvilget støtte i 2010 SumAndre finansieringsord - NFK Helgelandkr ,-kr ,- Salten” ,-” ,- Nord-fylket ” ,-” ,- Nordland” ,-” ,-

INNSPILL JORDBRUKSFORHANDLINGENE Økologisk landbruk Fylkesrådet er inneforstått med at markedssituasjonen for økologiske produkter er vanskelig og at dette medfører at det er vanskelig å nå regjeringens målsettinger om økologisk produksjon. For å motvirke ubalansen mellom økologisk produksjon og omsetting, må det settes inn økt innsats for å øke etterspørselen etter økologiske matvarer. Dette gjelder spesielt kjøtt som i 2009 hadde en tilbakegang på 23% målt i volum. Fylkesrådet vil likeledes be om at regjeringen gjennom jordbruksoppgjøret avsetter tilstrekkelige midler til å bygge opp en struktur på meierisiden som gjør det økonomisk lønnsomt å hente økologisk melk adskilt fra annen melk.

INNLEGG JORDBRUKSFORHANDLINGENE •Bedre lønnsomheten innenfor melk- og sauebrukene. •Bærebjelken i jordbruket i Nordland er melkeproduksjonen. I tillegg kommer sauehold. Inntektsgapet mellom melkebønder i Nordland og resten av landet må reduseres. Fra 2006 til 2008 skjedde det en utjevning, mens situasjonen i 2009 ble en relativt stor forverring i negativ retning. Et viktig virkemiddel for å oppnå bedre lønnsomhet blant melkeprodusentene i Nordland vil etter fylkesrådets vurdering være å øke arealtilskuddet for alt grovforareal på melkebrukene i Nordland. Dette vil bedre lønnsomheten både på de små og mellomstore brukene og også for de som driver samdrift. Likeledes er det nødvendig å bedre økonomien for de som vil satse på sau framover.

Innlegg Jordbruksforhandlingene •Investeringsvirkemidlene må økes •Nordland ble i 2010 tildelt 29,8 mil kr i bygdeutviklingsmidler. Av disse ble 25,2 mill. kr overført Innovasjon Norge og benyttet til investeringer. Av den årlige tildelingen til BU-midler til bedriftsutvikling vil kun rundt 20-30% av søknadene innvilges. Terskelen for å få investeringsvirkemidler er i dag så høy at det i stor grad er kun de største investeringene som blir prioritert. Dette rammer gjennomsnittsbrukene (120 tonn melkekvote) som ønsker å vedlikeholde dagens produksjonsapparat slik at det kan vare 5-10 år til. Investeringslysten innen det tradisjonelle jordbruket i Nordland er høy og det er et betydelig behov for fornyelse av driftsapparatet. Mangelen på offentlige investeringsvirkemidler til bruksutbygging og fornyelse av driftsapparatet, kan på sikt øke bruksnedbyggingen og hemme ungdommen i å satse på landbruket i framtiden. •I forbindelse med utarbeidelsen av denne saken, har Nordland fylkeskommune fått klare signaler om at det er behov for økte midler til finansiering av gjødsellager. Mangel på lagerkapasitet hindrer en spredning av husdyrgjødsel på en klimatisk og økonomisk optimal måte. Likeledes er det kommet klare signaler om at det er behov for tilskudd til grøfting.

INNLEGG JORDBRUKSFORHANDLINGENE •BU-midler til utviklings- og tilretteleggingstiltak Nivået på tilretteleggingsmidlene som forvaltes av fylkesmennenes landbruksavdelinger må opprettholdes på minimum dagens nivå. Tilretteleggingsmidler er nødvendig for å sikre levende bygder fundamentert på et robust landbruk samtidig som er utvikler alternative bygdenæringer som tar utgangspunkt i landbruket og landbrukets ressurser. Disse midlene fungerer som en god motivasjonsfaktor for å få i gang lokale prosesser og mobiliseringsarbeid.

INLEGG JORDBRUKSFORHANDLINGENE •Rekruttering, likestilling og kompetansehevning i landbruket Fra 1. januar 2010 fikk fylkeskommunen tildelt ansvaret med forvaltningen av denne tilskuddsordningen. Nordland fylkeskommune fikk tildelt 1,42 mill. kr. for Etter fylkesrådets vurdering har denne ordningen fungert godt og har klart avdekket et stort behov for tiltak innenfor dette området. Fylkesrådet i Nordland legger vekt på at ordningen videreføres og at bevilgningen framover styrkes gjennom økte rammer.

INLEGG JORDBRUKSFORHANDLINGENE •Utfordringer for skognæringen Meldinga om kystskogbruket dokumenterer en rekke utfordringer som må tas tak i for at skognæringa skal få en fortsatt positiv utvikling i årene framover. De spesielle virkemidlene som er stilt til rådighet for skognæringa i disse fylkene har vært bra, men det er fortsatt behov for å styrke og tilpasse virkemiddelbruken. •Planting og skogkultur Innsatsen på skogkultursektoren har de siste årene vært for lav, og med dagens aktivitets- og investeringsnivå bygges skogressursene ned. Skogeiernes vilje til å foreta de langsiktige investeringene i skogen er tydelig svekket. Tilskuddsrammen til skogkulturtiltak virker begrensende på aktiviteten og investeringene. Dette virker i tillegg også hemmende på gjennomføringen av tiltakene som er beskrevet i Klimameldingen. Den totale tilskuddspotten må bli større, og spesielt gjelder dette for skogkultur og veier.

Regionalt utviklingsarbeid •Kommunalt næringsarbeid  kommunalt næringsfond ( 18.5 mill, herav 11 mill til kom. næringsfond) 5. 3 mill til entreprenørskaping i grunnsk. •Regionalt utviklingsarbeid  regionalt partnerskap ( 33 mill kr.) • Fylkeskommunen Utviklingsprogram Nordland  programstyrt aktivitet ( 70 mill. kr) 4 resultatområder : Kompetanse, innovasjon og entreprenørskap, regionbygging og infrastruktur Andre virkemiddelordninger (185 mill. kr) Bedriftsrettet; Innovasjon Norge  bedriftsrettede virkemidler (103 mill. kr)

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Husk at alt blir bedre etterhvert