Forside.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hovedside.
Advertisements

Hovedside.
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010 Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt.
Kan oppdrettsnæringen føre til endringer av virulens hos parasitter?
Kilder og risiko for akutt oljeforurensning i Norge
Hvordan forvalte bestandene? Neste generasjons forvaltningsstrategier Sverre Johansen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Bergen –
Plankton er første ledd i næringskjedene i havet
Økosystemforvaltning i nordområdene
Knut Sivertsen Høgskolen i Finnmark, Alta
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
Leieprisstatistikk for Oslo Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2009 Leieprisstatistikk for Oslo Utarbeidet av.
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
DET ARKTISKE SYSTEMET Tekst fra side 8 i heftet Det Arktiske System, eller siden ”Det Arktiske System” på Arktis kan beskrives som.
Miljø og utvikling i nord Framsenterets deltagere, kunnskap og kompetanse Helge M. Markusson, formidlingskoordinator ved Framsenteret.
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
Oljeberedskap, ikke bare snakk om teknologi, men også kunnskap Anders Jelmert og Erik Olsen.
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Livet i havet – vårt felles ansvar Fiskebåtredernes Forbund Liv Holmefjord, fiskeridirektør Nye utfordringer for forvaltningen.
Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i Nordsjøen? Geir Ottersen, HI. Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag.
Hovedside.
Forslag til petroleumsfrie områder i Barentshavet
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Nekton er ”svømmere”, dvs pelagiske organismer som har egenbevegelse nok til å overvinne strømmer og selv velge kurs og oppholdssted.
Klima i Norge eller fra regjeringens nettsted
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Forskning som endrer fremtidsbildet Helge Drange
Hav og klima Helge Drange
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
Fiskeripolitikk i bevegelse Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt.
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 SINTEFs Torskesminar på AQUA NOR 2005 Immunstimulering gir friskere yngel – og bedre overlevelse Jorunn Skjermo, SINTEF.
Laget av Arne Sklett Larsen Newtonrommet i Gildeskål
Utfordringer for norsk ressursforvaltning
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI
– På lag med framtiden i 100 år!
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
RÅVARESITUASJONEN FOR FISKEFÔRPRODUSENTENE – NYE MARINE RÅSTOFFKILDER
Varmere klima – helseutfordringer ved oppdrett av fisk
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter oktober 2004 Forvaltningsplan Barentshavet Utredning av ytre påvirkning – høringsmøter.
SEAPOP Om sjøfugl - for et rikere hav. SEAPOP ● Nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder ● ulike beslutningstakere ● forvaltere.
Bærekraftig utvikling - miljø
Hvor viktig er den åpne randen for modellering av Nordsjøen? OpNet, Geilo, 6-7 november 2007 Bjørn Ådlandsvik Havforskningsinstituttet og Bjerknes senter.
IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser Lars Holden.
Nordområdene Aktivitet, nærvær og kunnskap. Soria Moria-erklæringen, desember 2005 Nordområdene - regjeringens viktigste satsningsområde.
Responderer forvaltningen i tide på endringer i økosystem og samfunn? Knut Sunnanå Forsker, Havforskningsinstituttet Fiskeripolitikk i bevegelse, Nordisk.
Hva skjer i havet? Økosystemet i Norskehavet under lupen
Vann anno 2015: Mindre sur nedbør, men nye utfordringer venter
Årsmøte Fiskarlaget Vest Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Bergen 12. mai 2005.
På de høyeste bredde-gadene
Havet Hvorfor kalles den blå planeten vår for «jorda» når over 70 % av overflata er dekket med vann?
Ressurssituasjonen i pelagisk sektor Ole Arve Misund Norges Sildesalslag 2010, Tromsø, 4 juni.
Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Ole Arve Misund Norges Fiskarlags Landsmøte, Trondheim,
Er klimakrisen avlyst?? Helge Drange
Globalt og lokalt klima
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI
Noen tanker om klimautfordringen(e)
(2) Nedkjøling i drivhuset
– Hvor er vi? – Hvor går vi? Helge Drange
(Gammelt) Nytt fra klimafronten
Plankton er første ledd i næringskjedene i havet
Polarforskning Havrett Miljø Geologi, Miljø, Klima Tektonikk
Velkommen til Newton energi- og havbruksrom i Midt-Troms
Klimastatus 2015 Hva skjer med klimaet. Hvorfor
Pukkellaks (Onchorynchus gorbuscha)
Utskrift av presentasjonen:

forside

Klimaendringenes effekter på havet Harald Loeng Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimaendringer i norsk Arktis – Konsekvenser for livet i nord

Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Hvordan virker klimaet på økosystemet Resultater frå rapporten Forsuring

Temperature development in the Barents Sea Multi decadal Decadal Based on data from PINRO, Murmansk

Temperaturutvikling Svalbard Lufthavn

Observert sjøtemperatur for atlantisk vann i Barentshavet og prognoser for 21. århundret mot 2080 ?

Det marine økosystemet The Marine Ecosystem

Klimaets innvirkning på økosystemet Plankton Fiskebestander Individuell vekst Rekruttering Fordeling Vandring Sjøpattedyr

Veksthastighet Relativ størrelse av torsk ved 4-årsalderen som en funksjon av bunntemperaturen

Direkte og indirekte effekter KLIMA KLIMA

Hvordan klima påvirker arter: Indirekte gjennom næringskjeden Sjøfugl og sjøpattedyr Planteplankton Dyreplankton Fisk, fiskelarver og yngel Større fisk HAVKLIMA Temperatur Transport Turbulens Lys Sundby (2000)

Klimaeffektene på det marine økosystemet varierer med periodene Lokal produksjon i de lavere trofiske nivåer Rekruttering av fisk og årsklassenes styrke Sterke virkninger på bestandsnivå, begrensede virkninger på økosystemet Årlige til dekatisk Temperatur Habitatendringer Produksjon på høyere trofiske nivå Sterke virkninger på økosystemene Multidekatisk

Ulike arter reagerer forskjellig på temperaturendringer Nordsjøen: Midlere breddegrad i relasjon til vintertemperatur (a) torsk (b) breiflabb (c) langhalet langebarn As a general consequence of warmer water temperatures, fish distributions will shift polewards - but not all species will shift at the same rate, therefore causing disruptions and changes to composition of fish communities Further observations in the North Sea have found that demersal fish assemblages have also deepened as the bottom temperatures have warmed (by 1-6 C over past 25 years) - Dulvy et al 2008 J Appl Ecology A. Perry et al. 2005. Science

Klimaeffekter på gyting hos torsk(skrei) Varme perioder: -Forflytning nordover og økt bestand Kalde perioder: -forflytning mot sør og redusert bestand The changes in biomass happend immidiately while the changes in spawning sites varies with the long-term changes Temperature Year Sundby and Nakken (2008)

Fiskeutbredelse ved et varmere klima

Stor havnål 2003 2004 2005 2006

Usikkerhetsmomenter Evnen marine organismer har til å tilpasse seg klimaendringer Konsekvensen av endret “match/ mismatch” mellom predator og bytte Konkurransen når/hvis nye arter kommer inn i et økosystem Sommer Planteplankton Dyreplankton Fiskelarver Vår Sommer Fiskelarver Planteplankton Dyreplankton Vår 17

Barentshavet Høyere produksjon (bedre vekst og rekruttering) Torskefiskene vil få utvidet sitt oppholdsområde østover Torskebestanden i både norsk og russisk sone vil trolig øke Forskyving av gytefeltene for skrei nord- og østover Lodde vil sannsynligvis forskyves nord- og østover Kolmule og makrell kan bli vanlig i vestlige områder

Endringer i økosystemets funksjoner Food web in Arctic water Food web in Atlantic water Because of large changes in the future seasonal ice cover, summer ice disappear, dramatic northward retreat of MIZ during productive season, primary production will increase. Falk-Petersen et al. (2007) Næringskjeden kan endre seg mest for de høyeste trofiske nivåene. Falk-Petersen et al. 2007

Havforsuring En forutsigbar konsekvens av menneskelig aktivitet Størrelse og hastighet kan forutsies med større sikkerhet enn økning i temperaturen Det er finnes ingen praktisk måte å fjerne overflødig CO2 fra havet etter at det har blitt absorbert

Havforsuring er en transformering av sjøvann mot en surere tilstand – det betyr ikke havet vil bli “surt” Dagens nivå av pH er allerede lavere enn noen ganger før 280 Imber, 2005

Konsekvenser av havforsuring Økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren forventes å føre til en havforsuring de nærmeste hundre årene som ikke har forekommet de siste 20 millioner år. Vannkjemien i havet endres slik at kalkdannelse blir vanskelig for organismer med skall av kalk, for eksempel koraller.

Konsekvenser av havforsuring I et globalt perspektiv er de arktiske havene mest sensitive for denne typen endringer. Forsuring kan påvirke fiskeriene gjennom rekruttering (direkte på egg larver, indirekte på mattilbudet Vekst (mattilbud)

Takk for oppmerksomheten!