TIDLIG HJEM Borte bra hjemme best.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
UNGDOM OG PSYKISK HELSE
Advertisements

Delprosjekt 3 Dobbeltdiagnoser.
Veiledning til foreldre med premature barn
Amming og ernæring hos oss og ved noen andre sykehus
Individuell Plan Palliasjon
Halsa Interkommunale Psykiatriske Senter
Hva kan kommunehelsetjenesten gjøre for å sikre innleggelsesprosessen i sykehus slik at pasienten får et best mulig behandlingsforløp ? Lene L. Østebrøt.
LEK - Livsstilendringskurs
Sissel Vevle, Sykepleier Bryst og Endokrinkirurgisk poliklinikk
Ulike bydeler – ulike utfordringer • Utskrivinger fra TEDD (35 pas) : • Frogner (14) Vestre Aker (10) Ullern (1) Andre (8) • Økende liggetid pga.
HABILITERINGSLØPET Utskriving Oppfølging Rapporter
Individuell plan: ”Gjør det så enkelt som mulig”
Hva skjer med pasienten i Tromsø? Avstanden i Nord-Norge er stor, MEN folketallet er over dobbelt så stort i Oslo som i Troms og Finnmark til sammen.
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Rehabilitering innen psykisk helsevern Midt-Norge Brukerkonferansen november 2013 Laila H. Langerud.
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester.
Å innarbeide sykehusapotekets aktiviteter i behandlingsprosessen.
Å flytte sykehuset hjem - Avansert hjemmesykehus for barn
Oslo kommune Sykehjemsetaten ERNÆRING I SYKEHJEM.
FamilY Åshild Skulstad-Hansen Helsesøster/prosjektkoordinator
Felles innsats mot mobbing
Rehabilitering – hva kan OUS bidra med?
Prematurteam Erfaringer så langt.
Velkommen til Aktivitetsskolen Rosenholm 2013
Veien videre for den slagrammede
Innføring av Hverdagsrehabilitering i Bodø kommune
Bakgrunn for KOLS/O2-prosjekt:
Du er innkalt til gastroskopi ved
Vestfoldmodellen Sammen om rehabilitering
Oppfølging i 1.linjetjenesten
Ved Gunhild S. Eik og Elin Osmundsen
Disposisjon ”Barn og familien på sykehus”
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Foreldreansvarets innhold bl. § 30
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
Rask og enkel tilgang til behandling Helseforsikring.
Karine Haven og Ragnhild Dale Ringen, Fysioterapeuter Mandal Kommune
Bakgrunn for skolehelserådet
Asker Kommune Svangerskapsomsorgen Barne- og Familieenheten
Vi er inne i vårt 6. år Skoleår Elever 2008/ /2010 4
Palliativ enhet UNN Harstad Samhandling i praksis
Prosjektet ”Samarbeid og kompetanseutveksling mellom sykehus og kommune” 12 k
Vestfoldmodellen Sammen om rehabilitering 12-Kommunesamarbeidet i Vestfold.
ET HELHETLIG OG TILPASSET TILBUD TIL RETT TID
Ap Arbeiderpartiet mener at vi skal fortsette oljeboringen på en konsekvent måte, de vil ta i bruk ressursene vi har. De mener oljepengene skal gå til.
Folkehelse i kommunene. Kommunene er pålagt å drive med helsefremmende arbeid Følger opp myndighetenes mål og arbeid for folkehelse gjennom tjenester.
Ungdata-undersøkelsen i Hareid 2013 Svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 – 43 Klassetrinn: 8. – 10. klasse Antall: 176 Svarprosent:
EPDS Erfaringsdeling. Edinburgh Postnatal Depression Scale Utviklet i 1987, for å oppdage depressive symptomer hos kvinner som nylig har fått barn. Studier.
Samfunnskunnskap Emne 4: Helse. Hva er god helse? Jeg er frisk Jer er ikke syk Fysisk eller psykisk Jeg har det bra Jeg trives Jeg sover godt Jeg spiser.
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: OPPVEKST OG UTDANNING Tverrfaglig samarbeid for barn og unge TVERRFAGLIGE MØTER 22. SEPTEMBER 2016 HEGE DYRLAND.
Alta 6 april 2016 Helsefremmende samarbeid mellom barnehage og helsestasjon.
MÅNEDSBREV FOR TYRIHANS FEBRUAR 2016 Da er vi kommet til årets korteste måned, som dette året er 1 dag lenger siden det er skuddår i år. Hvorfor har vi.
MMR på reise Sara Watle. Ferie på Gran Canaria En mor kommer med sin 8,5 mnd gammel gutt på helsestasjonen. Han har fulgt vanlig norsk program til nå.
PSYKISK HELSE & OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLEN Skolehelsetjenesten i Stavanger.
Lindrende behandling ved livets slutt
Er ØHD eit godt tilbod til den gamle pasienten?
Berit Voktor, helsesøster / prosjektleder Bodø
Informasjon om Avansert hjemmesykehus for barn
Helsesøster Revheim skole
Velkommen til foreldremøte!
Foreldres rettigheter etter barneforskriften § 10
Anita, 48 år. Steinkjer (Sykehuset Levanger)
24 november 2017 Elisabeth Wold
Oral undersøkelse av barn 0 – 2 år
SPYDEBERG HELSESTASJON
Frivillige til de som er alvorlig syke og deres pårørende
Skype for Business i pasientbehandling
Psykiatri-case Høsten 2017
Barn som pårørende Tilbud til barn som pårørende
Utskrift av presentasjonen:

TIDLIG HJEM Borte bra hjemme best

”Tidlig hjemreise” prosjektgruppen: Linda Svendsen. Spesialsykepleier barn, Nyfødtposten. (Prosjektleder) Debbie Jepsen. Spesialsykepleier barn, Nyfødtposten. Åshild Vestøl Lindland. Sykepleier, Nyfødtposten. Eva Ryen. Sykepleier, Nyfødtposten May Britt Ullstein. Sykepleier, Nyfødtposten Anne Gro Ausel. Fagutvikler, Nyfødtposten. Jorunn Ulriksen. Overlege, Barnesenteret SSK. Jannike Kingo Meyer. Sosionom, Barnesenteret SSK. Marit Forseth Berg. Ledende helsesøster, Søgne kommune Silje Tjøm Flottorp. Prematurforeningen VEILEDER: Berit Nordland. Linda og Debbie er kontakt personene/ledere. Men vi har med oss 4 andre spl .lege og sosionom. Selvfølgelig en representant fra helsesøstre( Marit). Og en bruker representant fra prematur foreningen

TIDLIG HJEMREISE Prosjektet går ut på å sende premature barn hjem med foresatte, slik at de i ro, med familien rundt seg kan drive med spisetrening når annen medisinsk behandling er avsluttet.

PROBLEMER IDAG Lang ligge tid pga spisetrening Kan ta dager til uker Pendling - overnattings muligheter - søsken hjemme Tilknytning og samspill redusert Mange barn blir inneliggende lenge etter de er ”friske”, men trenger spisetrening. Dette kan være en lang og slitsom prosess som kan ta fra dager til uker. Foreldrene må mange ganger pendle mellom sykehus og hjem pga mangel på overnattingsrom til mor på avdelingen. Pass av søsken hjemme Kontakten mellom foreldre,søsken – barnet blir dårlig. Samspill og tilknytning. POP prosjektet Samspill.

VI MENER Familien har det best hjemme i denne perioden

FAKTA Aktuell forskning viser at lange sykehus opphold svekker utvikling og tilknytning Premature barn er mer utsatt for omsorgs svikt. (Berit Sverdrup, psykolog ABUP) Familien har det best hjemme i denne perioden, slik at de kan ha ro rundt seg og være sammen hele tiden. Aktuell forskning viser at barnets utvikling og tilknytning til foreldre styrkes hvis lange sykehus opphold unngås og man gir støtte til foreldrene. Økonomisk og følelsesmessige kostnader reduseres når foreldrene gis mulighet til å fungere i sitt hjemmemiljø.

VI MENER ”TIDLIG HJEM” GIR: Ro rundt familien. Glidende overgang mellom sykehus, hjemmet og helsestasjonen/kommunen. Nærmere samarbeid mellom helsestasjonen og sykehuset. Økt trygghet til familien og helsesøster. Viktig for forebyggende arbeid. Det vil bli en glidende overgang mellom sykehus og hjemmet før helsestasjonen/kommunen overtar ansvaret for oppfølgningen av familien. Dette opplegget vil føre til nærmere samarbeid mellom helsestasjonen og sykehuset, og gi mer trygghet til familien og helsesøster. Oppfølging av premature prosjektet til ”Reidun”. Vi drar nytte av hverandre Helsesøster Marit Forseth Berg, som er tilknyttet prosjektet, mener dette også vil være viktig for forebyggende arbeid.

MÅLSETNING Økt ammefrekvens. Gi foreldrene til premature barn et fremtidsrettet og nytt tilbud. Styrke tilknytningen mellom foreldre, søsken og barnet på et tidlig tidspunkt. Gjøre overgangen fra sykehuset til hjemmet lettere og tryggere. Bedre samarbeidet med sykehus og helsesøster.

Kriterier for å være med i prosjektet: Minst 34 uker ved hjemreise. Stabil respirasjon, sirkulasjon og temperatur. Fortsatt behov for pleie og oppfølgning Snudd i vekt ”I gang” med ammingen/ flasking Det skal til enhver tid være en person sammen med barnet som kan kommunisere bra på telefon. Bo maks ca 30 min kjøring fra SSK 34 uker kan veie alt fra 1800 til 2500 gram. Kan snakke norsk eller engslsk Lovlig fartsgrense…

Kriterier for å være med i prosjektet: Vurdere foreldrenes egnethet. Det er opprettet kontakt og avtaler med helsestasjon Gjennomgått undervisning om gjenopplivning/infeksjonstegn. Opplært i sonde ernæring og koppemating. Fått undervisning om opplegget, skjemaer og forpliktelser. Sluttet med Koffein > 3 dager siden Har bil tilgjengelig. Egnethet: Motiverte og vi må kunne stole på de. Alle på nyfødt får tilbud om dette, men vi skal ha krysse skjema som sikrer oss at de har vært gjennom undervisningen Skal ikke lære å legge ned sonde, må da komme inn på nyfødt SPØRSMÅL

GJENNOMFØRING Hjemmebesøk x 2 pr uke fra ”tidlig hjem” team. Oppfølging x1 på helsestasjon pr uke Eller reise inn til avdelingen for kontroll Før barnet reiser hjem har vi -Informert helsestasjonen om barnet -Avtalt et hjemmebesøk sammen med helsesøster. Oppfølging er opp til hver enkelt helsesøster hvordan det gjøres- hjemmebesøk- på helsestasjonen??

Barnet reiser hjem med sonde. GJENNOMFØRING Barnet reiser hjem med sonde. Foreldrene læres opp i kopp og sonde mating. Sykehuset har ansvar for å legge ned sonde Barna er gjennomsnittlig 2 uker i prosjektet (AHUS) Ca 2 barn i året pr. helsestasjon??

MATREGIME Vitaminene blandes med 20 ml MM eller Nan og spises fra flaske eller lign. x 2 pr døgn. Ved vektkontroll vurderes det om barnet kan gå videre til neste ”step” eller må gå tilbake et ”step” alt etter om barnet har gått opp eller ned i vekt. Målet er sonde max en uke.

MATREGIME Step 1: Fra uke 33,5: Mor bor på sykehuset og ammer til hvert måltid. Redusere væskemengde 1-2 dager til 10-12 %. Når barnet spiser 20% av denne mengden, klar for neste step. Step 2: Hjem med amming minst hver 3 time, også natt. Påfyll 20 ml på sonde til hvert måltid(x8). (2 med vitamin). Step 3: Påfyll 20 ml x 3-4 pr døgn (2 med vitamin). Step 4: Trekke sonden. Påfyll 20 ml x 2 sammen med vitaminene Step 5: Utskrivelse. Det kommer prosedyre på dette. Det er sykehuset som har ansvaret for om de skal opp eller ned et step, men det er greit for dere å vite om gangen i det

HELSESØSTERS OPPGAVER Vektkontroll Vurdere allmenntilstand Vanlig rutiner (vaksiner og lignende) Ringe inn vekten til Tidlig hjem etter avtale Avtale ny vekt kontroll (dato, klokke) Spør om de har det bra, se på barna, ved tvil ta kontakt. Avtalen foreldrene ringer, de får opplegg for mating frem til neste besøk Avtale om en uke. SPØRSMÅL::::

”PILOT PROSJEKT” Plukke ut 2-3 familier Habu leiligheter Kommer til å prøve det ut i november desember. Starter nok prosjektet i januar hvis pilot er vellykket

MÅLINGER Fødselsvekt og gestasjonsalder Dato for oppstart Dato for utskriving Gestasjonsalder ved utskriving Antall dager i prosjektet Antall dager med sonde Antall hjemmebesøk/telefonkontakt Hva/hvordan spiser barnet ved utskriving Vi kommer til å ta noen maålinger for å se om prosjektet fungerer.

UTFORDRINGER Økonomi Pleietyngde i avd. Antall barn som tilfredsstiller kriteriene Familier som ønsker å delta Transport Kollegaer Legene