Litt historikk - administrasjon For 6-8 år siden gikk Aslaug Unneberg av med pensjon – hun var ærlig nok til å mene at dette ville bli Senterkvinnenes undergang… Aslaug arbeidet 50% stilling for Senterkvinnene (og brant 100% for dem) Ingen administrativ stilling tok over etter Aslaug, men Ragne skulle gjøre så mye hun kunne innimellom – og det var ganske mye – men arbeidet bar preg av at Ragne EGENTLIG hadde helt andre oppgaver i hovedorg. Januar 2010, etter hardt arbeid med å få gehør i partiorganisasjonen, startet Inger Bigum med å arbeide 20% for Senterkvinnene.

Litt historikk - politikk Frem til for 5 (eller 7?) år siden var en stortingsrepresentant leder for Senterkvinnene, den siste med denne dobbeltrollen var Inger Enger. Etter Inger Enger har vi hatt dyktige ledere som har hatt full jobb utenfor Senterpartiet og politikken samtidig som de har ledet en landsdekkende organisasjon. Takket være generøs gave fra Oslo Senterkvinner får Senterkvinnenes leder en liten kompensasjon for å bruke arbeids- og fritid på Senterkvinnene i 2011. Dette er en løsning for kun dette året.

Litt historikk – organisasjon Kort tid etter at Aslaug ble pensjonist ble en del fylkeslag omorganisert til ”Kvinnepolitiske utvalg” – nå er 11 av 19 fylkesorganisasjoner KPU. Begrunnelsen var ”liten interesse for organisasjonen” Parallelt med denne omorganiseringen har en rekke fylkeslag fått begrenset sine administrative ressurser p.g.a. generell nedgang i medlemstall og økonomi i hele partiorganisasjonen. I flere av fylkene har KPU i praksis nesten vært uten administrative ressurser. I flere av fylkene har KPU i praksis vært uten egne økonomiske ressurser (de har søkt fylkesstyret om penger til aktiviteter)

Vedtektene Som en konsekvens av omorganiseringen til KPU mistet kvinnene i enkelte fylker den lovfestede representasjonen, siden partiets lover utelukkende omtalte Senterkvinnene når det gjaldt slik representasjon. Senterkvinnene startet prosessen med å likestille organisasjonsformene i 2008, ved å ta inn KPU i ordlyden i egne vedtekter. Arbeidet fortsatte med å forsøke å få til en likestilling i partiets vedtekter. Dette strandet på årets landsmøte. Oppsummert: KPU har ikke, og vil sannsynligvis ikke få, lik representasjon som Senterkvinnenes egen organisasjon.

Senterkvinnene i vedtektene § 5,D,j: Lokallagstyrets plikter § 6,A: Fylkesstyrets sammensetning § 6,D,f,7: Fylkesstyrets plikter § 6,E,2,h: Fylkesårsmøtets sammensetning § 6,E,4,h,6: Fylkesstyrets representasjon i Senterkvinnenes fylkesstyre. § 9,2,f: Senterkvinnenes representasjon på landsmøtet. § 9,j,6: Sentralstyrets representasjon i Senterkvinnenes sentralstyre §10,2,e: Senterkvinnenes representasjon på landsstyremøter §11,1: Senterkvinnenes representasjon i partiets sentralstyre. §14: Senterkvinnenes representasjon i partiets programkomite Det står ikke noe i vedtektene om Senterkvinnenes representasjon i fylkeslagenes nominasjonskomite Det står ikke noe i vedtektene om programarbeidet i fylkeslaget. http://www.senterpartiet.no/sps-vedtekter/category13153.html

Senterkvinner vs. KPU Kun egen fylkesorganisasjon av Senterkvinnene har lov til å representere på landsmøtet. Det er opp til fylkeslaget/fylkesårsmøtet (flertall av menn?) om man vil ha KPU eller ikke. Dette kan føre til at kvinnene og kvinnerepresentasjonen i organisasjonen svekkes. Senterungdommen og Senterkvinnene fremmet forslag på landsmøtet om at begge organisasjoner skal være representert i komiteer og utvalg. Dette forslaget falt.

Kvinner i politikken Lederen i Smaalenenes avis lørdag 21. mai drøfter følgende: I forrige kommunestyreperiode var det én kvinnelig ordfører i Indre Østfold (7 kommuner). I inneværende periode er det også én kvinnelig ordfører i distriktet 8 av 43 listetopper i 7 kommuner er kvinner, ingen av disse 7 ligger an til å bli ordførere. De aller fleste gruppelederne blir menn. Hvordan blir debatten og samfunnet der menn får dominere både debatt og vedtak? Er møtestruktur en årsak til utfordringene? ”Mange kvinner finner det umulig å være trippelarbeidende der kommunale verv kommer i tillegg til jobb og forpliktelser i hjemmet.”

Hva kan vi gjøre? Innse at slaget er tapt – og legge ned Senterkvinnene som egen organisasjon? Dette er forsøkt i flere politiske partier. AP-kvinnene og SV-kvinnene advarer oss på det sterkeste mot en slik utvikling. Gjøre de organisatoriske grep som skal til for å styrke organisasjonen i fylkene (og lokallagene) Skaffe oss ”venner” Lære oss argumentasjonen som skal til for å øke forståelse og aksept for behovet for vår organisasjon.

Om vi ikke legger oss ned hva så? Det er de kvinnelige medlemmene i Senterpartiet selv som bestemmer om de vil ha en fylkesorganisasjon. Man behøver ikke avvente et vedtak på fylkesårsmøte før prosessen settes i gang. KPU i de fylkene som ønsker det oppretter et interimsstyre med 3-5 medlemmer (kan være de samme som i KPU) Interimsstyret gjør de nødvendige forberedelser til å gjennomføre et årsmøte Årsmøtet gjennomføres – og Senterkvinnene tar over representasjon for KPU

Organisasjonsbygging i fylket Anbefalte forberedelser før fylkesårsmøte i Senterkvinnene: Få på plass kvinnekontakt i alle lokallag Skaffe kontaktinformasjon (e-post og mobil) til alle kvinnelige medlemmer. Om nødvendig/praktisk mulig: Avholde et medlemsmøte der man informerer medlemmene om det som skjer. Avholde formelt årsmøte etter Senterkvinnenes vedtekter Senterkvinnene overtar for KPU

Grunnlag for diskusjon Hvorfor skal vi ha Senterkvinnene (eller – skal vi ha dem?) Er Senterkvinnene en ”udemokratisk organisasjon” siden vi praktiserer kollektivt medlemskap. Hvordan møter vi dette argumentet? Hvordan får vi på plass kvinnekontakter i alle lokallag (et viktig element både i vår organisasjon og i Senterpartiets strategi mot 2013) Hva kan Senterkvinnene bidra med for at Senterpartiet skal bli bedre? Senterungdommen ser ut til å være ”mindre glad i oss” enn tidligere. Hva kan vi gjøre for å rette på dette?