Kunnskapsbasert omstilling i staten - eksempler og problemstillinger inspirert av omstilling i UDI og opprettelsen av IDMI Presentasjon på Organisasjonssosiologenes.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeidsmiljøutvalget (AMU)
Advertisements

Organisasjonskultur Lars Klemsdal Arbeidsforskningsinstituttet.
Rolleavklaring Nedbemanning er ikke en enmannsjobb og ved planlegging forutsettes samarbeid med PO-senter/etat PO –senteret skal ha en veileder og kvalitetssikringsfunksjon.
Tanker om brukermedvirkning
Alle menn og kvinner på dekk! Seniorrådgiver Tore Simonsen Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Bergen 1. februar 2011.
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Kvantitativ undersøkelse • Har skolen utviklet seg det siste året? • Hva forklarer en eventuell utvikling? • Forskjeller mellom skoler og kompetansemiljø.
Ledelse Personallederens utfordringer Personaladministrative verktøy
Menighetsutvikling – hva og hvordan?
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Forum for EVU og digitale medier i læring
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Erfaringer fra Tromsø kommune
Tilsettinger Felleskurs for rektorer og tillitsvalgte, våren 2008.
Ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Signert av Regjeringen og partene i arbeidslivet 14. desember 2005.
Omstillingshåndbok - ledernes ansvar og oppgaver Mastemyr,
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
Les mer om plan og målarbeid
eksempler på HMS-faktorer:
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Det gode arbeidsmiljø; Arbeidsmiljøloven som rettesnor
Omstillingsprosesser i staten
Omstilling og omorganisering-tillitsvalgtes rolle
Medbestemmelse gjennom samarbeid Regionale kurs 2012
OVERTALLIGHET OG NEDBEMANNING
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Brukerforum voksenpsykiatri
Midlertidige ansettelser i usikre tider
Rettigheter og plikter i forbindelse med kompetanseutvikling kunnskap gir vekst
FS/SUN/SO Informasjonsmøte 7. mai 2014 Ass. universitetsdirektør Tove Kristin Karlsen.
Tema D: Aktuelle omstillingsprosjekter, erfaringsdeling og informasjon: Ny IKT-organisering Elektronisk bestillings- og fakturasystem Oslo kommune Utviklings-
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Faglige råd Partssamarbeidet i fag- og yrkesopplæringen ______________________________________________________________________________.
Forskning på fagskole. NUFHS møte Arne Roar Lier Høgskolen i Oslo og Akershus
MEDBESTEMMELSE OG ROLLEN SOM TILLITSVALGT PÅ ARBEIDSPLASSEN
Status USIT 3.0 Allmøte 27. november Arbeid med USIT 3.0 Om funksjons- og bemanningsplan –Lagt fram for universitetsdirektøren Organisering av USIT.
Universitetet i Tromsø
Beskrivelse av gjennomføringsprosessen
Erling L. Barlindhaug Avd.direktør, KS-Utdanning
Evaluering av Avinors organisering og tilknytningsform Møte med fagforeninger og tillitsvalgte 13. februar 2006.
Lokal arbeidstidsavtale
OMSTILLINGSPROSESSER PÅ ”GODT OG VONDT”
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
STAFOs modulbaserte opplæringsmodell Presentasjon.
Hovedavtalen – Et rammeverk for god samhandling
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Strategi- og aktivitetsplan
Skolevandring.
OPPGAVER MÅL TEKNOLOGI.
1 Ansatt i Arendal kommune -hva betyr det?. 2 Bystyret er sjefen Flertallsvedtak i bystyret er pr.definisjon riktig  Mangelfull sakstillrettelegging.
Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.
Mangfold og likestilling i arbeidslivet. Samfunnsviternes policydokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet Samfunnsviterne mener at mangfold.
Tillitsvalgtes rolle under omstilling Individuelle konsekvenser? Sørmarka 2016.
Lederdialog 8. – 10. juni. Samlingens innhold Status: Hvor er vi? Hvor langt er vi kommet? Hva er særlig viktige utfordringer fremover? Refleksjon: Hvordan.
Tillitsvalgtes ved under omstilling Sørmarka 20. april 2016 Thomas Sandvik.
Produkt av prosessen Intensjonsavtalen. Intensjonsavtalen er «sluttproduktet» Intensjonsavtalen har flere formål: –Formelle Gi kommunestyrene i de fem.
Fremtidens tjenester – et skapende blikk inn i glasskulen God samhandling barn og unge – Nettverk i Agder. Tirsdag 25. august 2015 Av Anders Johan W. Andersen.
Omstillinger og arbeidsmiljø -potensielle fallgruver kunnskap gir vekst Drammen 22.. september 2015 Kristin Dæhli, Forskerforbundet ved NTNU.
– Sammen om mestring Brukeren, viktigste aktør Psykisk helse og rus i sammenheng Kunnskapsbaserte tjenester Samhandling Hjelp der folk bor Pårørende.
Plan for utarbeiding av veileder for akuttpsykiatri Akuttnettverket 18. oktober 2010 Torleif Ruud, avdelingssjef/professor FoU-avdeling psykisk helsevern,
«Arbeidsmiljø på dagsorden» ved enhetene i LOSAM ONF - opplevelse av situasjonen før sommeren Forslag til diskusjon - risikovurdering: 1) Hvordan oppleves.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Terje Skjeggedal og Roald Lysø
Creative response process
Oppsummering av FOU - prosjekt
Fordeling av arbeidstid – arbeidsgivers styringsrett/handlingsrom
Evaluering av PK-nettverket
A. Tønsberg og E. Thygesen
Utskrift av presentasjonen:

Kunnskapsbasert omstilling i staten - eksempler og problemstillinger inspirert av omstilling i UDI og opprettelsen av IDMI Presentasjon på Organisasjonssosiologenes årsmøte, tirsdag 28.02.2006 Arne Rolland arr@udi.no 90986251

Disposisjon Utlendingsforvaltningens virksomhet Sosiologisk bakteppe: ”Kunnskapsbasert omstilling” Omstillingserfaringer Organiseringsløpet for etablering av et nytt direktorat Personalhåndtering ved omstilling Praktisk tilrettelegging/fellestjenester Problemstillinger/drøfting Fra managementalitet til kunnskapsøkonomi Nye krav til ledere og organisasjonssosiologer Utfordringer for ”den nye staten”

Utlendingsforvaltningen Inkludering Mangfold 290’ 60’ 550’ Migrasjon Regulering 175 milloner Kommuner http://www.nyinorge.no/

Sosiologisk bakteppe Den nye staten –”velferdsforvaltningen” Fra Managementalitet til Kunnskapsøkonomi (Sørhaug) Modern reflectivitity (Giddens) Kunnskapsnettverk (Castells) Det instrumentelle misstaket (Skjervheim) Virksomhetsbasert utvikling - en ny konsulentrolle ?

Modern reflectivity Det moderne samfunnslivs reflektivitet består i at sosiale praksiser kontinuerlig undersøkes og omformes i lys av innkommende informasjon om seg selv – og følgelig endrer sin karakter på grunnleggende vis. ”Virkeligheten” konstitueres i og gjennom refleksivt anvendt viten, men likesettingen av viten og visshet har vist seg å være en feiltakelse. Vi befinner oss i en verden som grunnleggende konstitueres gjennom selvrefleksjon, men hvor vi samtidig aldri kan være sikre på at et bestemt element av denne viten vil bli revidert. Anthony Giddens, 1990

Kunnskapsnettverk Nettverk er informasjonsalderens dominerende organisasjonsform – fleksible og selvorganiserende enheter basert på informasjonsteknologi, genetisk engineering og læring i praksis. Byråkratiske organisasjoner for produksjon av varer og tjenester omformes i dag til levende, fleksible kunnskapsnettverk for håndtering av informasjon og mening. Dette erstatter industrialderens teknologiske paradigme. Manuell Castells, 1998

Organisering UDI IMAD FT RU RI KRD

Oversiktsplan

Organiseringsløpet - noen erfaringer Nye/uklare roller – ”bestilling” preget av uklarhet og usikkerhet Planlegging, informasjon og dialog – spesielt med Tjm.org. To verdener – før og etter ny direktør for IMDI ”Is i magen” – rom for prøving og feiling (fasit finnes ikke, ikke alt blir vellykket) Kommuniserende toppledelse – tilgjengelighet (når det trengs !) Full åpenhet – også om det man ikke vet ! Helhetsperspektiv, tillitsbygging – og fokus på de viktige detaljer !

Personalhåndtering - prinsipper fra policynotatet Delingen skal ikke føre til nedbemanning eller oppsigelser av tilsatte. INA skal opprettholde driften ut 2005, for så å avvikles. Tilsatte har rett til å følge arbeidsoppgavene sine over i nytt direktorat, dersom de ser at arbeidsoppgavene videreføres i vesentlig grad. Tilsatte har en plikt til å følge og utføre oppgaver de blir pålagt, også nye eller endrede oppgave. (Ref. Omstillingsavtalen pkt. 2.3 og Tj.m.loven § 12, 1. og 2. punktum.) Arbeidsgiver vil legge til rette for kompetanseutvikling og faglig oppdatering i den grad dette er nødvendig for at de tilsatte skal kunne utføre sine oppgaver. Også tilsatte i UDI som ikke berøres direkte av omorganiseringen, kan på eget initiativ søke på utlyste stillinger i IMDI. Tilsatte som går over fra UDI til IMDI har rett til å få med seg alle rettigheter som følger av arbeidsavtalene deres og av arbeidsforholdene forøvrig. Tillitsvalgte kan bistå tilsatte ved behov. Tilsatte i UDI som ikke går over til IMDI, vil fortsette som tilsatte i UDI.

Gjennomføringsplan

Fokusområder Oppgavebeskrivelser Bemanningsplan for (IMDI og nye UDI) Kompetansekartlegging (Dossier og kompetansesamtaler) Omplasseringen Utvalg/sekretariat – i samarbeid med berørte ledere Frivillighet – Rettskrav – Fortrinnsrett – Tvisteløsning Personalservice – Informasjon og ekspertise Åpenhet – forslag presentert før endelig liste Etterarbeid og personaloppfølging Spesielle grupper – behandling av ledere

Personalomstilling i praksis - innplasseringsliste

Konklusjoner Åpen og god omstillingspross Tillit og samarbeid mellom IMDI og UDI – i og etter prosessen Ikke A-lag og B-lag – likeverdighet ! Fornuftig, rettferdig og optimal innplassering

Virksomhetsbasert utvikling - inn i kunnskapsøkonomien ? Forveksler mennesker med ting og forledes til å tro at virksomheter kan forutsies, kontrolleres og automatiseres Virksomheter er levende, selvstyrte og selvforandrende Læring får større plass og betydning – ”selvforandring gjennom meningsutveksling i praksis” Helhetsforståelse og relasjonsutvikling blir sentrale ferdigheter Skape mentale rom – for meningsutveksling, læring og forbedringer Utvikling fra ”leveranser, produkter og ekspertise” til ”deltakelse, åpen og forpliktende samhandling og skapelse” Identitet, profil og mening blir viktige forutsetninger En ny tenkemåte: Fra Hvis – Så, til Hva – Nå ?