Utfordringer og fremtidsperspektiver for petroleumsindustrien Per Terje Vold Administrerende direktør Oljeindustriens Landsforening HOG Energi 18. august 2009

Kort om OLF Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforskning og produksjon av olje og gass på norsk kontinentalsokkel Hovedkontor på Forus og kontor i Oslo. 39 ansatte OLF er tilsluttet NHO 47 oljeselskaper Oljeselskapene er enten innehavere av eller deltakere i utvinningstillatelser for olje og gass på norsk sokkel 58 leverandørbedrifter Leverandørene omfatter brønnservicebedrifter, borebedrifter, undervanns-entreprenører, forpleiningsbedrifter, forsyningsbaser og bedrifter innen inspeksjon, sikkerhets- og sikringstjenester og andre Til sammen representerer OLFs medlemsbedrifter ca 29 000 ansatte

OLFs mål 2009–2011 1. Helse, sikkerhet og arbeidsmiljø Det er vår ambisjon å være verdensledende innen olje- og gassindustrien med hensyn til helse, sikkerhet og arbeidsmiljø, basert på en filosofi om null ulykker 2. Miljø Det er vår ambisjon å være verdensledende olje- og gassindustri innen miljø, og å bidra til kontinuerlig forbedrede miljøresultater. 3. Arbeidsgiverpolitikk og -kompetanse Sikre utvikling av en arbeidsgiverpolitikk som understøtter en bærekraftig olje- og gassindustri 4. Drift, rammebetingelser og kostnader Oppnå best mulige rammebetingelser for konkurransedyktig og kostnadseffektiv drift 5. Tilgang til prospektivt leteareal Fremme kontinuerlig, tidskritisk tilgang til prospektivt leteareal for å understøtte en langsiktig utvikling av norsk kontinentalsokkel

Verden trenger olje og gass 450 Policy Scenario: Forenlig med global temp. økning på 2 grader C Mtoe Det Internasjonale Energibyrået (IEA) har utarbeidet et scenario hvor man stabiliserer konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som anses forenlig med å begrense temperaturøkningen til 2-gradersmålet. Viktig nøkkel til stabilisering er, ved siden av effektivisering, at olje og gass får en mye større andel på bekostning av kull. Tilgang på energi er viktig, ikke minst for videre utvikling i land som i dag ikke har samme levestandard som vi har her hjemme. Vi har gjennom de senere år sett en sterk økonomisk vekst i Asia. Veksten i Asia gjør at stadig flere husholdninger får økt kjøpekraft. I 2008 økte oljeforbruket i Kina med hele 8,7 prosent. Dermed stod Kina for nærmere 80 prosent av økningen i verdens oljeforbruk. Blant de dominerende energikildene har kull hatt den største veksten. Forbruket økte med 4,5 prosent i fjor. Kull er fortsatt den klart viktigste energiressursen for Asias vekstøkonomier. Til tross for stor satsning på fornybar energi, vil ikke dette kunne erstatte fossile brensler de nærmeste tiårene. Verden vil med andre ord være avhengig av olje og gass i mange tiår fremover. Kilde: IEA, World Energy Outlook 2008

Norge: En miljøvennlig olje- og gassprodusent Norge er verdens reneste petroleumsprodusent med utslipp som ligger nesten to tredjedeler under verdensgjennomsnittet. Dersom norske fat forsvinner fra verdensmarkedet vil etterspørselen dekkes av langt mer forurensende produsenter. Ut fra det miljøperspektiv er det dermed klokt å opprettholde en ekspansiv petroleumspolitikk. 40 års oljeeventyr i Norge er en suksesshistorie som har medført enorme ringvirkninger. Næringen bidrar i dag med en tredjedel av statens inntekter, direkte og indirekte 250.000 arbeidsplasser og er således en bærebjelke i norsk økonomi. Suksess til tross, norsk petroleumsindustri står ikke uten utfordringer.

Fremtidig produksjon avhengig av nye funn 5,000 Fremtidig produksjon avhengig av nye funn ODs forventningsbane Total produksjon på norsk sokkel Kilde: OD Denne figuren viser produksjonen Oljedirektoratet forventer de kommende årene. Halvparten av produksjonen i prognosen kommer fra funn som enda ikke er gjort. Disse funnene ligger inne i regjeringens prognoser og nasjonalbudsjett. Figurforklaring: Mørk blå: Dette er eksisterende produksjon Mellomblå: Dette er økt produksjon i eksisterende felt Lyseblå: Funn som man ikke har tatt stilling til enda Gult: Uoppdagede ressurser Produksjonen på norsk sokkel har de siste årene nådd sitt høyeste forventede nivå. Gassproduksjon fra større felt og felt som nylig er satt i produksjon sikrer for tiden et høyt totalt produksjonsnivå. Men, oljeproduksjonen har vært fallende siden 2002, og har falt med ca 30 prosent. Det er sannsynlig at nivået for produksjonen totalt sett vil falle fra midten av neste tiår. Men bare halvparten av ressurspotensialet på norsk sokkel vil på dette tidspunktet være produsert. Det tar lang tid fra et område åpnes for leting til en kan forvente produksjon fra området. I snitt 18 år fra tildeling til produksjon for store utbygginger. Dette betyr at myndighetene bør tildele nye og attraktive leteområder – ikke minst om vi skal klare å oppnå myndighetens egne ambisjoner. Status leting i dag: Siste store funn var Ormen Lange for tolv år siden Mange, men små funn. Klarer ikke erstatte det som blir tatt ut med nye funn Norge trenger betydelige funn Nordland 6, 7 og Troms 2 spesielt attraktive med hensyn til mulighetene for å gjøre store funn

Lite igjen i elefantene Ressurskategori 1, 2 og 3 Mill. Sm3 oljeekvivalenter 66% 97% 51% 21% 23% 100% 6% 6% De 7 store: Opprinnelig: 4701 mill sm3 o.e Gjenværende: 2003 mill Sm3 o.e (43%) Kilde: OD ressursregnskap 2008 1) inklusiv Oseberg Vest

Nasjonal strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten 2007- tidligere olje- og energiminister Enoksen Stor bredde på deltakelsen i utarbeidelsen av rapportene Bredde av problemstillinger i rapportene - ikke bare åpning av nye områder Innhenting av fakta fra pålitelige kilder i fokus Høsten 2007 initierte daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen et arbeid med en nasjonal strategi for petroleumsvirksomheten. Som svar på dette har KonKraft levert sju del rapporter. Nasjonal strategi for petroleumssektoren et arbeid i regi av KonKraft – forankret i OLF, NI, R, LO Topplederbedriftene bidratt sterkt inn – Forskningsmiljøene Arbeidet i hovedsak utført i en periode med høy oljepris og høyt aktivitetsnivå. Hensikten med arbeidet var å gi innspill til ny petroleumsstrategi og energimeldingen som ikke kom. Olje- og energiminister Riis-Johansen lovet likevel at KonKraft-rapportene ikke skulle bli hyllefyll.

Nordland VI, VII og Troms II Hvor stor kan aktiviteten i bli? Forutsetninger Samlet ressurspotensial 3,4 mrd fat o.e. Antagelse om to store, tre middels funn, samt en del mindre Resultat 1000–2000 permanente arbeidsplasser på land, de fleste i regionen Brudd på negativ befolkningsutvikling KonKrafts vurdering Havbunnsutbygginger med ilandføring et godt alternativ. Vil kunne gi betydelige ringvirkninger Feltstørrelse og avstand til land viktig i forhold til ilandføring Teknologiutvikling for ilandføring av olje fra Nordland Rapport nr seks kom ble overlevert i begynnelsen av mars. Den omhandler olje- og gassvirksomhet i nord, fremfor alt områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Olje- og gassindustrien er blitt utfordret ift å si fra om hvilke havområder som er interessante for leting etter olje og gass Vi har også fått mange spørsmål om mulige ringvirkninger som følge av eventuell aktivitet. Begge disse spørsmålene blir det forsøkt å gitt svar på i rapporten. Estimert samlet ressurspotensial 3,4 mrd. fat o.e. (KonKraft II) Econs anslag er basert på 2 mrd. fat o.e. Avhengig av løsning: 1000-2000 arbeidsplasser. Andre positive ringvirkninger: brudd på negativ befolkningsutvikling, muligheter for lokalt næringsliv.

Fisk og olje 40 år sammen på havet: Olje eller fisk Fisk og olje 40 år sammen på havet: Olje eller fisk? Ja takk, begge deler! Hoveddelen av norsk verdiskaping skjer på havet Olje og fisk viktig for økonomi, sysselsetting, bosetting, levemåte og norsk identitet Næringene må søke løsninger slik at ressursene kommer samfunnet til gode – uten at annen part blir skadelidende Hvordan sikre videre satsing på to av Norges viktigste næringer? God og åpen dialog Søke ny kunnskap sammen Beslutninger og løsninger må baseres på fakta Petroleumsindustrien er opptatt av løsninger som gjør sameksistens mellom næringene på havet mulig. 40 år med olje på norsk sokkel har skapt gode tradisjoner for nettopp dette.

Mange pågående debatter: Kunnskap foreligger Vet mye om seismikk Skader ikke fiskebestandene Tids- og stedsbegrensninger Kan ha en skremmeeffekt Er arealutfordring ikke miljøutfordring Miljøet skal ivaretas Ingen effekt påvist etter 40 år – tross tett overvåking av både havbunn og vannsøyle Utbygging og arealbeslag Sikkerhetssoner på 100 m2 - 0,01 promille Overfiskbare havbunnsannlegg Dialog om plassering av innretninger Sameksistens på havet en forutsetning Til tross for at mange har sterke meninger knyttet til innsamling av seismikk: Seismikk har ingen negativ innvirkning på fiskebestandene. Det er det stor og bred enighet om blant forskerne, både nasjonalt og internasjonalt. Det snakkes om at egg og larver kan ta skade. Men det blir ikke samlet inn seismikk i gyteperioder – myndighetene operer med såkalte seismikkvinduer, og stiller klare krav til hvor og når seismikk kan samles inn. MEN: Seismikk kan skremme fisk – derfor har som sagt myndighetene kontroll på hvor og når det kan samles inn seismikk. Det blir også snakket om utslipp til sjø i forbindelse med leting og produksjon. Men dette er ikke en relevant problemstilling i nord. Myndighetene stiller krav om null fysiske utslipp. Dette kravet følges til punkt og prikke. Fiskerinæringen er også opptatt av arealbeslag. Det er fullt forståelig. Men verken minimale sikkerhetssoner (500 meter fra ytterkanten på en leterigg), eller overfiskbare havbunnsanlegg bør by på for store problemer. Og historien har lært oss at det er avgjørende å ha en god dialog med fiskerne om plassering av innretninger og lignende.

Integrerte operasjoner - en stille revolusjon i næringen Tilgang på data og bilder i sanntid endrer måten industrien opererer på IO fører til sikrere, bedre og raskere avgjørelser IO kan øke verdiskapningen på norsk sokkel med 300 milliarder kroner IO er uavhengig av tid og sted IO legger grunnlaget for en ny norsk kunnskapsindustri

Behov for forskning og utvikling Olje-, gass- og leverandørindustrien er en av landets mest kunnskapsintensive og høyteknologiske næringer Stort behov for forskning og utvikling Den teknologiske utviklingen gjør at det i årene som kommer vil være stort behov for forskning og utvikling Norske kunnskapsmiljø kan gripe mulighetene

Viktige veivalg på norsk sokkel: Behov for politiske avklaringer Flere kritiske faktorer Produksjon passerer toppen Internasjonale konjunkturer Variable oljepris forsterker kostnadsutfordring Den langsiktige utfordring – realisere produksjonspotensial Betydelige deler av fremtidig produksjon fra uoppdagete ressurser Avklare ressurspotensiale Felles interesse stat - industri Den kortsiktige utfordring – konjunktursituasjonen Utnytte oljeindustrien som motor for norsk industri Unngå at kapasitet blir bygget ned raskt Håndtere kostnadsutfordringen Energinasjonen Norge står foran en rekke utfordringer, men disse kan løses gjennom dialog og åpenhet. Vi har et ansvar for å formidle verdens reneste petroleum til verdensmarkedet. Markedet er blindt og kjøper fra produsentene som tilbyr olje og gass uten nødvendigvis se på hvor ren produksjonen faktisk er. Norge er den selvsagte tilbyder og må opprettholde produksjonen. Vi har også alle muligheter til å opprettholde statlige inntekter, arbeidsplasser og vårt unike kompetansemiljø. Dette avhenger i stor grad av hvilke politiske beslutninger som fattes i dag. Mitt håp er at politikerne våger å stille krav fremfor å stenge døren til fremtiden.

Takk for oppmerksomheten!

Nordland VI, VII og Troms II: Hvor stor kan aktiviteten i bli? Forutsetninger Samlet ressurspotensial 3,4 mrd fat o.e. olje og gass ECON Pöyry tatt utgangspunkt i utbygginger som svarer til 2 mrd fat o.e. Antagelse om 2 store og 3 middels store funn, samt en del mindre funn Resultat 1000-2000 permanente arbeidsplasser på land, de aller fleste i regionen Vurderinger Havbunnsutbygginger med ilandføring fremstår som gode alternativ Kostnadene ved de ulike alternativene er ikke analysert i rapporten Offshore vs. Ilandføring: Feltstørrelse og avstand til land Teknologiutvikling for ilandføring av olje fra Nordland VI Havbunnsutbygging og ilandføring krever stort ressursgrunnlag … at mulighetene absolutt er gode for betydelige ringvirkninger. Gjennom arbeidet i KonKraft-rapport 2, ble det skissert et totalt ressurspotensial i områder på 3,4 milliarder fat o.e. ECON Pøyry ble bedt om å se på mulige ringvirkninger. Forutsetningene som er lagt inn i beregningene, som altså er utført av ECON, tar utgangspunkt i utbygginger på 2 milliarder fat oljeekvivalenter. ECON antar to store funn – altså på størrelse med Frigg og Norne-feltene. I tillegg kommer tre middels store funn – på størrelse med Njord eller Mikkel, samt noen mindre funn. ECONs beregninger tilsier 1000-2000 arbeidsplasser på land, de aller fleste i denne regionen. Mulige virkninger i Vesterålen – ECONS vurderinger: Med utgangspunkt i den skisserte aktiviteten, er det grunn til å anta at det i Vesterålen enten kan etableres en kombinert olje- og gassterminal eller at man velger en offshoreløsning, eventuelt en kombinasjon. Gitt at det gjøres funn, antas derfor petroleumsvirksomheten å kunne legge grunnlag for en varig øking i antall sysselsatte på mellom 200-450. I dag er det i overkant av 15 300 arbeidsplasser i Vesterålen sett under ett. Mellom 200-450 nye arbeidsplasser i Vesterålen høres kanskje ikke så mye ut. Men relaterer man det til for eksempel Oslo, er dette tilsvarende 6300-12 600 arbeidsplasser i hovedstaden. Vurderinger KonKraft-rapporten og industrien har notert seg innspill fra regionen. Vi har vurdert nøye, og kommet frem til følgende: Havbunnsutbygginger med ilandføring fremstår som gode alternativ Kostnadene ved de ulike alternativene er ikke analysert i rapporten Offshore vs. Ilandføring: Feltstørrelse og avstand til land Teknologiutvikling for ilandføring av olje fra Nordland VI Havbunnsutbygging og ilandføring krever stort ressursgrunnlag

NRK Nordland 3. mars klokken 10.08: Sterk Kritikk av rapporten ”Denne rapporten er søppel, og bør havne i en skuff fortest mulig.” ”… Etter en nærmer titt på rapporten mener Gjærum og Natur og Ungdom at det er grunn til å stille spørsmålstegn ved grundigheten til de som har laget rapporten…” Fakta: Rapporten publisert 3. mars klokken 08.00 Den er på 230 sider KonKraft og andre utredningsmiljøer har jobbet med den i halvannet år NU bruker, i beste fall, to timer og åtte minutter på å avfeie rapporten!

Stavanger Aftenblad 6. april: Er Natur & Ungdom seriøse? ”… når grunnlagsmaterialet som er benyttet, ikke gjengis i rapporten, blir det vanskelig for andre å etterprøve konklusjonene.” Gjærum i leserinnlegg i SA 6. april 2009 Gjærum har en måned etter at hun slo fast at rapporten er søppel, fremdeles ikke satt seg inn i den Grunnlagsmaterialet er en telefonsamtale unna NU er mot all petroleumsvirksomhet, uansett hvilke fakta som kommer frem

Forvaltningsplaner må ikke bli verneplaner Preget av vernehensyn, ikke å balansere natur- og næringsinteresser Møreblokkene trukket ut til 2014 Unødvendig å innføre ekstra restriksjoner Konsesjonssystemet har allerede nødvendige virkemidler Noen lyspunkter: Ikke petroleumsfrie soner Ny kunnskap om fisketap ved oljeutslipp omtalt Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet om Mørebankene: På Mørebankene vil det frem til oppdateringen av forvaltningsplanen, senest i 2014, ikke bli utlyst konsesjoner. Regjeringen vil da vurdere dette spørsmålet på nytt. Dette gjelder ikke de delene av Mørebankene som er omfattet av TFO. Regjeringen vil styrke kunnskapen om konsekvenser av akutte oljeutslipp for fiskebestandene. Det er faglig uenighet om tapsomfang og hvilken betydning et tap av egg og larver i en årsklasse fisk vil kunne få for den videre rekrutteringen til bestandene. I lys av økt kunnskap vil regjeringen vurdere spørsmålet om petroleumsvirksomhet på Møre på nytt. Fisketap i forvaltningsplanen: DNV-modellen: Det er faglig uenighet om hvor stor andel av en årsklasse som kan gå tapt ved et akuttutslipp av olje og hva dette vil bety for rekrutteringen til de aktuelle fiskebestandene. Det er gjennomført utredninger med modellering av konsekvensene av uhellsutslipp fra petroleumsvirksomheten i forvaltningsplanarbeidet (modelleringene er utført for faggruppen av Det Norske Veritas). Modelleringene viser at konsekvensene på egg og larver forventes å være i størrelsesorden ubetydelige eller små. Gjennomførte modelleringer av overlapp mellom fordelingen av larver av norsk vårgytende sild og norsk arktisk torsk med oljepåvirkete vannmasser, viser tapsandeler i et intervall fra under 1 % til 5,6 % – med forventede tapsandeler på mindre enn 1 % – av tilstedeværende gyteprodukter ved utblåsning fra Norne-feltet eller et tenkt oljefelt på Møre. Havforskningsinstituttet: HI mener at tapstallene bl.a. i perioder med lavere bestander kan bli vesentlig høyere enn resultatene fra DNV viser. I HIs vurderinger legges det til grunn at det fra naturens side kun er en liten andel av egg og larver som overlever og bidrar til rekrutteringen til bestanden. HI mener derfor at ved et oljeutslipp eller en oljeutblåsning som rammer en andel egg og larver som er sentral for rekrutteringen kan opp til 100 % av en årsklasse av fisk gå tapt. Sannsynligheten for et slikt tap er imidlertid svært lav. (Det positive er at vi har nådd frem med budskapet om ny kunnskap basert på DNV-modelleringen, og at dette er tatt med i planen).