Fra realisme til nonsenslitteratur Barnelitterære skrivetradisjoner

Romantikk og nasjonalromantikk . Jørgen Moe: De som er opptatt av frelse og de som kun tenker nytte er motstandere av eventyrene. Folkeeventyr sett på som rå og forrående. Folkekultur ikke så sofistikert, mangler erfaringer, mer rett fram, naive og enfoldige Savnet av «norske skrifter»! «Juletræ 1850. En Samling af norske Folke- og Børne- eventyr, fortalte af P. Chr. Asbjørnsen.» 1880-årene, barneeventyr samles i tre bind med illustrasjoner 1909-10 – Asbjørnsen OG Moe

Realisme? Av lat. ’res’ – ting. Representasjon av ytre virkelighet Skepsis til romantikkens fantasi- og genidyrkelse Utvidelse av litteraturens emneområde Ofte tilbaketrukket forteller Epokebetegnelse i europeisk litteratur på 1800- tallet

Realismen i barnelitteraturen Griper tilbake til Jørgen Moe + er en utvikling i 1880-tallet sosialiseringshistorier Heimstaddiktning: samfunnet trekkes inn Industrialisering, utvandring, urbanisering Klasser i endring Nasjonalistiske strømninger, Familien som metafor for nasjonen Nasjonen i skolen

To parallelle tradisjoner for barnelitteratur på 1800-tallet En moralistisk diktning etter mønster fra oversatt eksempellitteratur En friere, fabulerende diktning. Den siste får impulser fra muntlige sjangre, er gjerne moralsk, men fri i formen.

Leselysten? ”…en Læsebog, hvori der fandtes saare lidet, som formaaede at fængsle vore Tanker; thi Indholdet var altfor ensformigt til, at det kunde sætte Blodet i vore aandelige Aarer i Bevægelse” (Jensen 1858 s. 257 i Den norske folkeskole).

Spenning Norske varianter av utenlandske spenningshistorier Oluf Falck-Ytter: Haakon Haakonsen: en norsk robinson, 1873. Gutter og sjømenn Mot naturmenn uten moralsk bevissthet Helt annerledes enn de velmenende bøkene

Rasmus Løland (1861-1907) Født i Ryfylke 1895, til hovedstaden Journalist, kritiker, oversetter, forfatter 1902, red Norsk barneblad Fortellingene: Konkret, barnslig plan Fortalt fra barneblikket Fra eget miljø Barnets ønsker og behov mot voksnes normer

«I ei barnbok skal ein fortelja alt saa klar og greitt, so det var lett at skyna; men eg kan aldri tru borni likas at ein brukar noko sers søtt-søtt barnemaal aat dei. Det smakar so snart av tilgjerdsla elder ”lebbemaal” som me kallar det vestpaa»

«Vaarblomsten» av Rasmus Løland I: Kvitebjørnen, 1906 Lesernes forventning styrer opplevelsen Litterær kompetanse Kontekst Sjanger

«Jesus er no vel ikkje plent nokon skomakar for allslags folk og pargas heller, sa’n Gunnar, og det tykte dei alle, naar dei rett tenkte på det» (Løland s. 11, sp.2) Misjonsbladet Blåveisen, utkom fra 1882

«Kvitebjørn», gutter bruker eventyret til å bearbeide egne erfaringer Paa sjølvstyr – den utstøttes perspektiv Sult, ikke umoral, skaper tyv av Kristian Solidarisk forteller Paa sjølvstyr i Norsk barneblad, ypperlig 1951, slutten for krass for barn Gjøres til voksenlitteratur i ettertid

Barneperspektivet Holde fast ved barndommen, samtidig vise en utvikling – paradoks

Hva leste barna? Gabriel Scott, Hans Aanrud, Dikken Zwilgmeyer, Bernt Lie … Gutte- og pikebøker Barne- og guttebøker, jente og ungpikebøker Dominerende sjanger er kort fortelling Små barn, naturlige væremøte, kort tidsrom Miljøforankring Overklassens barn jentenes utvikling

Oversatt litteratur Spenning, klassikere Walter Scott, James Fennimore Cooper* Charles Dickens, Alexandre Dumas de, Harriet Beecher Stowe (topp utlån 1860) Jules Vernes, Mark Twain, Robert Louis Stevenson Religiøs barneskildring Johanna Spyri, Heidi; Hector Malat, Frendeløs Øker med oversettelser til norsk fra 1860-tallet, landsmål far 1890-tallet

Barneblad «Billed-Magazin for Børn» (1838-39) 1880-90-tallet: «Illustreret Tidende for Børn», «Norsk Barneblad», «Magne/Magneposten» og «Blåveisen» Moralsk/pedagogisk og underholdende I dag få norske barneblad, mest oversatte. http://barneblad.no/ http://www.sondagsskole.no/index.php?kat_id=4

Barnebladet – gir mulighet til å se hva som fenger «Børnenes blad» (bl a red Oluf Vilhelm Falck-Ytter) 1860-83, For ungdommen, 1875-83 Dialog med leserne Falck-Ytter skrev og oversatte, omarbeidet Haakon Haakonsen. En norsk Robinson (1868-69) meste kjent

Per Sivle: ”Den fyrste song eg høyra fekk” ”Berre ein hund”, først i barneblad, så i Sogor Tragisk perspektiv Formidler barnets opplevelser Nynorsk barnelitteratur

Storbonden med ansvar for alle Hans Aanrud Sidsel Sidsærk (1903) Bondesamfunn, Gausdal Storbonden med ansvar for alle Det fortelles om barna, allvitende forteller, distanse, komikk, replikkvekslinger Arbeidsglede og pliktfølelse

Fortellingenes holdninger til barn Rasmus Løland: «Vaarblomsten» viser utprøvende, selvstendig tenkende barn. Fortalt fra barnas perspektiv Adskiller seg fra hverandre i moral

«Kolonialisering av barndommen» Omkring 1900 Mengde «barnevenner», vil gjøre noe for barn. Skaper barn i sitt bilde Dikken Zwilgmeyer og Rasmus Løland representerer noe annet, ingen voksne taler. Den ene henvender seg fra et jeg til et du, den andre skaper et kollektiv som snur opp ned på den voksne måten å se ting på Hva kom etterpå?

Norsk billedbog for Børn Vil gi norske barn barnepoesi Typisk norsk Vinje, Bjørnson, Wergeland Illustrerte diktantologier vanlig rundt 1900 Wergeland – Winsnes - Hansteen

Margrethe Munthe (1860-1931) Kom skal vi synge, 1905 Realist – konkrete miljøer Dagligdagse situasjoner Handling med poeng

Mellomkrigstiden Bibliotek og skole + privatmarkedet Mer fritid, større velstand Forlag tilpasser seg. Seriebøker. Målgrupper. Generasjonsskifte – uten at litteraturen endres Realismen er blitt konvensjon – og ny: Etisk realisme, sentrert om individet Mer forsonende

Halvor Floden: «Frikk med fela» + «Kari trestakk» Barna tar opp kampen med overmakten Legdegutt-tilværelse Barn mot bygdekollektivet

Norsk barnelitteratur under andre verdenskrig Sensurtrussel. Litteraturen ble forsiktig eller allegorisk Fridtjof Sælen: Snorre Sel, 1941. Evi Bøgenæs: Tove-bøkene

Tiden Norsk Forlag stengt av tyskerne Gyldendal og Aschehoug nazifisert Streik i Forfatterforeningen Agitasjon: lite, men fins eksempler ”Lærernes nei” viktig Snorre sel: Isflak som Norge, Glefs grådig tysker Ble forbudt Johan Borgen, Anes eventyr. Maur i takt

Om krigen etter 1945 Evi Bøgenæs om Oslo i april 1940 Tove går i dekning Aimee Sommerfelt: Ung front, 1945 Miriam, 1950 – indirekte skildret – ny slutt om konsentrasjonsleir i 1960 (sjanger)

«Pippi-feber», samsvarte med behov for humor i barnelitteraturen + med ny barnefilosofi, barnets ønskedrøm om å bestemme selv, følge impulser, gjøre opprør 1945, Zinken Hopp oversatte Alice i eventyrland

Jeg var ikke glad i dukker, jeg får vel si som det er Jeg var ikke glad i dukker, jeg får vel si som det er. Mest lå de med hengende hoder og hadde det dårlig med klær. Om vinteren holdt vi oss inne med bøker og leker, fordi vi var ikke videre ivrige med skøyter og kjelker og ski.

Nonsens nonsens, uttalelse eller påstand uten fornuftig mening, vås, vrøvl. Nonsensbøker er humoristisk litteratur, oftest på vers, som bygger på absurde ordsammensetninger og forestillinger, men ikke på det fullstendig meningsløse. Mange barneregler, «ellinger» osv. hører til arten. Nonsens er anerkjent som en mindre litterær sjanger særlig i engelsk litteratur, med klassikere som Edward Lear (The Book of Nonsense, 1846), Lewis Carroll, E. C. Bentley og Hilaire Belloc. (SNL)

«There was a Young Lady of Norway who casually sat in a Doorway; when the Door squeezed her flat, she exclaimed: ”What of that?” This courageous Young Lady of Norway»

Nonsens-diktning. Zinken Hopp: Trollkrittet, 1948 Inspirasjoner: Astrid Lindgren: Pippi Langstrømpe, 1946 Lewis Carroll: Alice’s Adventures in Wonderland, 1865 Edward Lear: The Book of Nonsense, 1846

Trollkrittet og bruddet med tradisjonen Metalitterære trekk Leserhenvendelser Fantastiske hendelser Lay-out-eksperimenter Antiautoritær Lekende

Nonsens i lyrikken, skandinavisk fenomen Halfdan Rasmussen, Snurrebassen og andre tøysevers (1958) Barnediktsamlinger, 1950-tallet

Inger Hagerup, Så rart. Oversatte Dr. Seuss: Padda Sifadda og Storskryterne, Den lille prinsen, Anne Franks dagbok, Den løyndomsfulle hagen … Så rart, 1950 Lille Persille, 1961 Den sommeren, 1971 ”skjøt en torpedo under den stivnede barnerim og barnesangtradisjonen”

Regler og rim, folketradisjonen Undring – så rart Regler og rim, folketradisjonen Undring – så rart! Sansningens kunst Nonsens? Språklek Forbauselse og vemod For barn?

I huset bortenfor I huset bortenfor huset bortenfor huset til snekker Kvikk i rommet innenfor rommet innenfor rommet til hans butikk bak skapet bakenfor skapet bakenfor skapet til hans madam der ligger faren til bestefaren til bestefarfarens søndags-kam.

Vepsen Herr Kakerlakk i fotsid frakk og med for store sko,   Herr Kakerlakk i fotsid frakk og med for store sko, gikk på basar og vant et par kalosjer nummer 2. sa tusen takk og pakket gaven sammen: Nå skal jeg hjem og vise dem til barna og madammen. Vepsen   I stripet badedrakt og ør av dødsforakt flyr den med hevet spyd midt i sin egen lyd Et ondt og giftig stikk det korte øyeblikk av salig raseri. Og så er alt forbi.

Min onkel triller piller på byens apotek. Han er så tynn og trist og blek og triller hvite piller.   Min tante baker kaker i byens bakeri. Hun er så rund og rød og blid og baker bløte kaker. Min fetter fanger slanger til byens brannstasjon. Han er en underlig person og fanger lange slanger. Men min kusine Line som får gjøre hva hun vil hun gjør seg bare til.

Mauren Liten? Jeg? Langt ifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje?

André Bjerke «Man bør ikke undervurdere det faktum at ethvert barn er en liten kunstner, skapende i sin ordfantasi, og med en glupende appetitt på rare og lange ord. (…) Ord er ikke et regnestykke. Ord er liv.» Forord, Bjerkes ABC (1959)

Farao på ferie I landet Miramarmora var Farao på ferie hos farmora og mormora. En morgen klatret mormora til Farao i furua, og så begynte moroa. - Hva ler'u a'? sa farmora. - Av mormora, den furia! - Hvor ser'u a'? sa farmora. I furua! sa Farao. - Kom ned igjen! sa farmora til mormora i furua. - I morra, ja! sa mormora til farmora til Farao. Du ser av vår historie at det å dra på ferie i landet Miramarmora til farmora og mormora, den furia i furua, har Farao hatt moro av!