Velferdsvirkninger av økte bilkostnader for barnefamiliers aktivitetsmønstre Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, Oslo Innlegg på konferansen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Innflytterkvinners fortellinger om ”De viktige kvinnfolkan”
Advertisements

SERIE: Bønn som forvandler Ikke tenk for smått om bønn. luk
Den vesle gutten og julenissetoget
Helgekurs Spill Bridge 1 på en helg Opplegg utviklet av: Sven-Olai Høyland.
I.
Skjønnlitterær fortelling
Fra tegning til fortelling
Inkluderingsarbeid i idrettslaget. INKLUDERINGSKONFERANSE januar – 2011 Svein Femtehjell.
Inkludering i skole og fritid – en utfordring
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012
Når skal Ta med troen hjem – samlingene være?! Vi anbefaler å bruke tiden under menighetens faste gudstjeneste til slike samlinger. Samlingen kan holdes.
Del 2: Personlig økonomi.
Kapittel 14 På tur i skogen
Bokanmeldelser..
Fra Ord til liv November 2009 “Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike” (Mt 19,24).
Fremtidsbilder og familiens betydning Noen hovedfunn og perspektiver.
Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011.
Hønefoss politistasjon
Inkludering i skole og fritid – en utfordring
Godt verktøy er halve jobben
Hva er aktivitet og deltakelse?
”Det koster å være kul!” ”Knapphetens tyrrani!
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
© Transportøkonomisk institutt Side 1 Susanne Nordbakke (TØI) Lisa Hansson (VTI) Bilens rolle for bevegelseshemmedes mobilitet og velferd. Muligheter.
Kapittel 48 Elina møter en mann på fjellet.
Dine penger= din fremtid
44 Hector om skikk og bruk I Norge
Del 2: Personlig økonomi.
Den store ID-quizen Hvem er du? - Ta testen nå!.
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Vi dro til Sverige med store forhåpninger – ikke bare forhåpninger om det å få kunnskap om det vi skulle gjøre på skolen, men også det å få være litt.
Min hobby. Basketball ble oppfunnet i 1891 av den kanadiske læreren James Naismith som bodde og jobbet i USA. Det begynte med at skolen der han jobbet.
Oppgave 42 Finn feilene i setningene, og gi forslag til riktige setninger. Her finnes det selvsagt mange muligheter og ikke én fasit.
Bostedspreferanser og arbeidsreiser i norske storbyer
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Taushetsplikt for frivillige
3 Jeg og mitt.
ONSDAG  1.økt fra  Vi var i klasserommet og sang sanger med bevegelse og rytmer. Konsentrerte oss veldig om puls-slag. Pulsen i.
Oppgave i nettkommunikasjon Samarbeid mellom HiHm og HVe.
23. MAI GRATULERER MED DAGEN, ULF!.
Kapittel 39 Samlivsformer.
Kapittel 47 Å gjøre lekser.
Kapittel 19 Hva er klokka? Vet du hvor mye klokka er? Har du klokke?
Johannes 14,1-11 veien, sannheten og livet
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
© Transportøkonomisk institutt Side 1 Bilens betydning for barns og unges aktivitetsmønster Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, Oslo.
Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet Transportforum, Linköping 8. og 9. januar 2009 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk.
Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
Telefonmanus når du ringer fra din egen liste nr 1
1.1 /// Klikk her for å høre Magnus 1.2 /// Klikk her for å høre Thea 1.2.
Foreldregodkjenning av fosterhjem
Er uglen smart? Vi har forsket litt og her er svarene.
1 Jobb og omsorgsklemma for gamle foreldre Heidi Gautun Forskningsstiftelsen Fafo.
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Og.
Pust Liv eller død.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
ONSDAG  1.økt fra  Vi var i klasserommet og sang sanger med bevegelse og rytmer. Konsentrerte oss veldig om puls-slag. Pulsen i.
Miljøfyrtårn i Troms fylkeskommune Kjetil Kleveland, 30.oktober 2014.
Kapittel 2 oppgave i Kjenner disse personene ansvarsfølelse?
Den røde regndressen Likestilling i barnehagen. Sandefjord
Hva viser årets barometer? Ole Petter Pedersen, 25. juni 2015.
SMIL – styrket mestring i livet
Livsstilsending - uke 5 -
Problemløsning.
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
Kapittel 34 Ernesto intervjuer en bussjåfør og en ekspeditrise Ernesto.
Å få barn Skal – skal ikke ????
Utskrift av presentasjonen:

Velferdsvirkninger av økte bilkostnader for barnefamiliers aktivitetsmønstre Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, Oslo Innlegg på konferansen – Bilens roll – nu och i framtiden Stockholm 2. desember 2009

Bakgrunnen for prosjektet Lite kunnskap om hvordan ulike husholdninger tilpasser seg økte transportkostnader  Hvilken betydning har kostnader knyttet til bilhold og bilbruk for ulike barnefamilier for deres sosiale aktiviteter og velferd?  Er det slik at enkelte grupper av barnefamilier får redusert sine sosiale aktiviteter når transportkostnadene øker?  Hva slags aktiviteter er det i så fall snakk om og er det særlig barna som rammes?

Opplegg for undersøkelsen – metodisk tilnærming  Oversiktsanalyse. Analyse av aktivitetsmønstre og bruk av bil ved hjelp av norske reisevaneundersøkelser (RVU) blant barnefamilier  Supplert med data fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser  Dybdeundersøkelse. Analysene av RVU er brukt for å etablere fokusgrupper. Fokusgruppene diskuterte egne aktiviteter, kostnads-, pris- og skatteelementers betydning for mobilitet og sosiale aktiviteter

Situasjonen for dagens barnefamilier  Begge foreldre yrkesaktive – barn i barnehage, følges til skolen  Mange barn deltar i organiserte fritidsaktiviteter, ofte utenfor eget nabolag  Geografisk spredning av aktiviteter – krever transport  Opplevelse av tidspress – bilen en nødvendighet?  Forventningspress om å ha mange aktiviteter?

Utvikling i bilhold og reiser fra 1992 til 2005

Fem fokusgrupper  Familier fra storby (Oslo) med barn under 10 år, både med og uten bil  Familier fra en småby (Fredrikstad) med barn i alderen 4-9 år, med bil  Familier fra en småby (Fredrikstad) med barn i alderen år, med bil  Familier fra mindre tettsted/spredtbygd område (Elverum) med barn i alderen 4-9 år, med bil  Familier fra en småby tettsted/spredtbygd område (Elverum) med barn i alderen år, med bil

” en aktiv familie er en vellykket familie” 80 prosent av barn 6-12 år deltar i organisert sport og idrett  ” Motivasjonen vår er å gi barna en god ballast, å begynne å velge idrett i første klasse, du vet jo ikke hva de har lyst til å drive med. Men å bli motivert til å trene selv, gi dem en god ballast. Så får det heller være litt travelt” (far i Elverum).  ”Vi er av den oppfatningen at vi lar datteren vår og etter hvert sønnen, prøve mest mulig og finne ut det hun liker, hun får valget og kan drive med et par ting” (far i Elverum).  ”Som foreldre er det forventa at de skal være med på noe fra de er 4 år. Det har jeg kjent litt på. ”(mor i Oslo)

Antall daglige følgereiser og bilbruk på disse

Bilens ”nødvendighet”  ” En datter som driver med ridning i Hernes, ca 11 km fra oss. Det er opp med henne og så hente henne senere, 4,4 mil tre ganger i uka. Det går ikke an å sykle dit altså.  Og en sønn som bowler og på grunn av utstyr må det foregå med bil og det er fem dager i uka, så jeg ser fram til at flere enn jeg får førerkort; synes ikke jeg gjør annet enn å kjøre unger.”(mor i Elverum)  ”Han minste min spiller fotball. Seriekamper og cupkamper foregår alt fra Ski til Lørenskog og til der vi bor, Nordstrand. Så vi er helt avhengig av bil. Det kan være kamper som begynner halv ti lørdag formiddag og varer utover dagen.” (far i Oslo)

Foreldrene forsøker samkjøring  ”Vinteren i den snørike perioden så kjører jeg, vi bytter på med flere foreldre. Og fotball, sykler dit også og til kamper er det å bytte på med bilkjøring.” (mor i Elverum). Det kan være vanskelig å til samkjøring der det er få deltakere som driver samme aktivitet.  ”En datter på 13 driver med friidrett og det blir mye kjøring. Ikke flere som går på det samme, så det blir til at vi kjører. ” (far Elverum).

Transportkostnadenes andel av husholdningenes forbruk – etter bosted

Fordeling av transportutgifter for par med barn etter inntekt

Bil er dyrt – men hvor mye koster den? Få har god oversikt over de totale bilkostnadene  “Jeg vet hva bensinen koster I hvert fall, men hvis du legger på alt det andre, hvor mye det koster å ha bil, det tror jeg koster veldig mye mer enn vi egentlig tror (far i Elverum) Noen vil helst ikke vite det heller  “… det regnestrykket har jeg ikke tatt, helt bevisst, vil ikke vite det (far I Fredrikstad)

Konsekvenser av endring i kostnader (1) Gradvis endring i drivstoffprisen merkes ikke  "Jeg orker ikke å tenke på det, men klart at hvis prisen går fra 13 og opp til 30 så hadde du fått helt sjokk. Men det går gradvis og da blir det til at du gidder bare ikke å bruke tiden på det." (mor i Fredrikstad)  "…, i hvert fall der det er to inntekter så tror jeg ikke det gjør veldig mye om prisen stiger med 50 øre literen. Det var en prisstigning på 10 øre nå i mai, begrunnelse at folk skulle kjøre mindre. Tror ikke folk har registrert at prisen har gått opp med 10 øre." (far i Elverum)

Konsekvenser av endring i kostnader (2) Bytte bil for å redusere kostnader  "Om noen år kommer vi til å selge den ene bilen og kjøpe en bil som går på annet drivstoff. Det har med miljø og utgifter å gjøre." (far i Oslo)  "Jeg gikk ned en vektklasse i bil, fordi en lettere bil bruker mindre bensin. Men noe mer enn det får man ikke gjort." (mor i Elverum)

Konsekvenser av endring i kostnader (3) Færre og kortere reiser  "Jeg kunne gått til treningssenteret i stedet for å kjøre." (far i Oslo).  "Jeg hadde kuttet ut å kjøre til de store sentrene for å handle på tilbud. Kanskje vi hadde dratt på nærbutikken i stedet. Den store kjørestrekningen for å handle hadde gått bort." (mor i Fredrikstad)  "Har du barnehageunger er det nesten umulig. Men når du får ungene på skolen går det an å sette dem på en buss når de er år.” (mor i Fredrikstad).

Konsekvenser av endring i kostnader (4) Reduksjon i annet forbruk og aktiviteter Det er stor enighet om at eventuelle kutt i bilkjøring ikke skal gå utover barnas aktiviteter.  "Den sitter langt inne hos meg altså, at ungene skulle få mindre valg. Da er det mye annet som ryker først." (far i Elverum)  "Dette er et problem som hører til voksenverden som barna ikke skal ha noe forhold til foreløpig." (far i Fredrikstad)

Konsekvenser av endring i kostnader (5) Flytte eller bytte jobb  "Når det blir så høy pris, og også for å passere bomringen, så gjør kanskje folk sånne valg som å jobbe i nærheten. For jeg merker jo at det går veldig mye penger på den bilen som jeg skulle ønske jeg kunne bruke på andre ting”. (mor i Oslo) Noen er mer pragmatiske og satser på at inntekten dekker bilutgiftene.  "Men enten har vi de jobbene vi har, eller så må vi velge en annen jobb. Vi har valgt de jobbene vi har og heller ta den kostnaden. Så får vi heller sørge for at arbeidsgiver dekker opp de kostnadene med bilen." (far i Oslo)

Videre forskning  Reisevaneundersøkelsene og forbruksundersøkelsene har gitt nyttig bakgrunnsinformasjon for å se på barnefamiliers aktiviteter og transportkostnader  Fokusgruppene av avdekket flere interessante opplysninger knyttet til de daglige aktivitetene, oppfatning av og kunnskap om kostnadene knyttet til bilhold og bilbruk  Danner et godt grunnlag for kvantitative studier om hvilke strategier barnefamilier legger for sine hverdagsliv og økonomiske tilpasninger  I en slik studie er det viktig å få fram normative betingelser og den strukturelle konteksten for handling  Det vil være interessant å få respondentene til å konkretisere både kostnadsgrenser for sitt forbruk og prioritering mellom aktiviteter