Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning
Advertisements

Innflytterkvinners fortellinger om ”De viktige kvinnfolkan”
For å sitte og ikke gjøre noen ting
Skjønnlitterær fortelling
De dårige følelsene. Veiene ut..
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Fra ord til liv Mars 2011.
Indikatorer og forutsetninger for god pleie og behandling Hvordan kan legen sikre verdighet og omsorg for de gamle? Gerd Torbjørg Åmdal Overlege / Spesialist.
Bra mat kurs Lillehammer Bra mat kurs Erfaringer fra Modum kommune.
«På lag med familien» En fokusgruppeundersøkelse om helsesøsters arbeid med overvekt blant barn Gerd Olaug Kallevik Presentasjon: Gerd Olaug Kallevik,
Laget av Embret Lund 1BAA. Hovedlærer når vi lærte det praktiske av ‘’gamle metoder’’ og var flink i det han viste oss. Det syntes også godt at han hadde.
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Hvordan intervjue en forsker?
Hønefoss politistasjon
Veiledning av elever / lærlinger
Forbedringskunnskap kan læres gjennom personlig forbedringsarbeid
Sett inn riktig tid/form av verbet
Senter for sjeldne diagnoser Erfaringer fra kurs for brukere over 40 år May Cicilie Voldhaug, Kurs og informasjonsrådgiver FoU-dag 05. april 2013.
Hva er aktivitet og deltakelse?
En måte å lese Bibelen på
Mestring og forebygging av depresjon
Av Beate Magerholm, Drammen kommune
Rehabilitering innen psykisk helsevern Midt-Norge Brukerkonferansen november 2013 Laila H. Langerud.
På vei mot likevekt! Likevekt!.
LEDDSETNINGER Vedlejší věty.
Oppgave 42 Finn feilene i setningene, og gi forslag til riktige setninger. Her finnes det selvsagt mange muligheter og ikke én fasit.
LSVT LOUD Hvem er vi? Katrine Kvisgaard og Gry Sandland
Prosjektskisse Status så langt…. November 2011
Et prosjekt i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen
Kjære Pappa. Rart å tenke på at du startet på bunnen en gang du også.
”Med hodet over vannet…”
- Verdsettende ledelse
Resultatene av Spørreundersøkelsen i Langesund Rotaryklubb.
Line Nybakk Akerholt Astrofysisk bibliotek Erfaringer med kvalitative intervjuer.
O PPGAVE 20 Side Å KJENNE ( SEG ) IGJEN 1. Tror du de vil kjenne meg igjen etter at jeg har farget håret? 2. Han hadde gått seg vill. Han kjente.
Johannes 14,1-11 veien, sannheten og livet
Pressekonferanse 6. mars 2009 Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 5. – 16. februar 2009.
Pilotprosjekt: ”Fysisk aktivitet som behandlingsmetode i ettervern og i poliklinisk behandling av personer med rusrelaterte problemer og psykiske lidelser”
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
I dag snakker vi om psykiske problem:
Vorspiel En vakker vårdag ringer rådmannen i Hamar til en av sine sjefer, og de begynner å diskutere status i kommunen…
Hjertelig velkommen! Til pasienter på sykehjemmet og i hjemmetjenesten, deres pårørende, støttespillere, ansatte og venner! Lunner omsorgssenter
Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet.
Samtale 2.
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
Vekst etter kriser. Bodø 13. juni Odd J. Eidner
Jesu Kristi Gud Ef 1,17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud.
100 lure ord å lære.
Telefonmanus når du ringer fra din egen liste nr 1
1.1 /// Klikk her for å høre Magnus 1.2 /// Klikk her for å høre Thea 1.2.
Foreldregodkjenning av fosterhjem
Er uglen smart? Vi har forsket litt og her er svarene.
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Hvordan gikk det? Sammensatt problematikk  Antall fulgt opp siden 2010: 127  Gjennomsnittstid ute fra arbeidslivet: 3,5 år  96 av.
Og.
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Gutter som lekeressurser HOSLE BARNEHAGE
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
Livsstilsending - uke 5 -
Problemløsning.
Hvordan gjøre BABED-studiet mer kjent for potensielle studenter?
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
Forsknings- og kreftsykepleier Turid Almvik Kreftsykepleier Janne Sundfær 5.oktober 2015 St. Olavs Hospital Avdeling for blodsykdommer
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
Fagseminar for sykepleiere 11.feb. 2015
Å STREKKE SEG MOT TINDER
Sinne Film:
Hvordan støtte barn og unge når ALS rammer familien
Frivillige til de som er alvorlig syke og deres pårørende
Utskrift av presentasjonen:

Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012 Siv Tove Aunan Kreftsykepleier/Fagutviklingssykepleier ABK/ poliklinikk SUS

Tema Livskvalitet hos kvinner med brystkreft under behandling

Bakgrunn Brystkreft, fysisk og psykisk krevende livssituasjon Forskning på livskvalitet god måte å få frem subjektive opplevelser Pågående treningsstudie for en gruppe brystkreft pasienter Doktorgradsprosjekt som blant annet undersøkte livskvalitet kvantitativt Livskvalitet er et viktig tema knyttet til kvinner med brystkreft, fordi behandlingen pasientene skal gjennomgå er krevende, langvarig og påfører kvinnene store fysiske og psykiske utfordringer. Livskvalitetmålinger har vist seg som en god måte å få frem pasienters egenrapporterte og subjektive opplevelse av livskvalitet Samtidig fikk jeg en gyllen anledning til å knytte meg til en pågående studie for en gruppe brystkreftpasienter ved en kreftavdeling

Hensikt Innsikt i hvordan det oppleves å gjennomgå ulike faser av kreftbehandling Kvinnenes beskrivelser kan påvirke kvaliteten på sykepleien Funn fra studien kan være en viktig kilde til forbedre praksis Hensikten med mitt prosjekt er å få innsikt i hvordan kvinner med brystkreft opplever sin livskvalitet når de gjennomgå ulike faser av kreftbehandling. Kompleksiteten i en situasjonen som å miste et bryst og forandret kropp, funksjon. Behandling med mange bivirkninger, trussel om tilbakefall. med brystkreft har vist seg å være så utfordrende at det kreves høy faglig kompetanse for å imøtekomme pasientene ulike fysiske og psykiske utfordringer Viktig å evaluerer og forbedre kvaliteten på pasient relaterte oppgaver, spør kvinnene hva de trenger for å ha god eller bedre livskvalitet. Funn fra denne studien kan være en kilde til nettop dette

Problemstilling ” Kvinner med brystkreft sine beskrivelser av livskvalitet gjennom ulike faser av kreftbehandling”.

Forskningsspørsmål Hvordan beskriver kvinner med brystkreft opplevelsen av livskvalitet ? Hvordan beskriver kvinner med brystkreft faktorer som har hatt positiv eller negativ innflytelse på livskvalitet ?

Metode Kvalitativ forsknings design 16 informanter fordelt på to fokusgruppe intervju Gjennomføring Min studie dreier seg om Kvalitativ tilnærming søker å forstå verden sett fra intervjupersonenes side. Personlige erfaringer som denne studien er individuelle og kan vanskelig kvantifiseres eller generaliseres Kvalitativ tilnærming har til hensikt å få frem hvordan mennesker erfarer og beskriver en gitt situasjon Som tidligere nevnt selvstendig undersokelse men knyttet til forskningsprosjekt ………….. Damene har trent på egenhånd i 6 måneder

Funn Hovedkategorier Underkategorier Livskvalitet er å få være seg selv med en ny livserfaring Å være normal i en unormal livssituasjon Å kjenne på egen styrke Å vokse gjennom motgang Viktigheten av nære relasjoner Forskningssporsmål 1, Hvordan beskriver kvinner med brystkreft opplevelsen av livskvalitet ? Funnene var ……. underkategoriene danner basis for hovedkategorier

Å være ”normal” i en unormal situasjon ” Småting som du ellers ikke tenkte på, som å ha en hverdag synes jeg nå er helt fantastisk. Det er livskvalitet, vanlige hverdager hvor du står opp klokken 06.30, går på jobb, treffer kollega og gjør hverdagslige ting, helt vidunderlig, og det kan du liksom gjøre”. Ubalanse mellom egne forventninger til dagliglivet og energi til å delta i ulike aktiviteter. Manglet overskudd til små og store oppgaver i hjemmet, jobb, fritidsaktiviteter. Naturlig deltaker i dagliglivets små og store begivenheter opplevdes trygt . Rutiner fremkom som kontroll, trygghet, forutsigbarhet

Å kjenne på egen styrke ” Jeg opplever at brystkreft er mye mer positivt enn andre typer kreft. Det går bra med veldig mange. Jeg tror at vi kanskje ikke vet hvor bra dette behandlingsopplegget er”. Kjenne på mental indre styrke. Eksistensiell utrygghet ved daglig se seg selv i speilet med en endretkropp og tanker om kreften kan komme tilbake. Fokuserte på positive tanker at de nå var kreftfri, utseende ville normalisere seg, håret tilbake, rekonstruksjon, situasjonen kunne vært verre. Positiv tenkning fremkom som en måte å håndtere påkjenninger på. Studien tyder på at selvbildet ble styrket ved at de opplevde å ha en større indre styrke enn de i utgangspunktet trodde. Optimisme og positive tanker knyttet til fremtiden. Håp og tro på en god prognose med bakgrunn i positiv informasjon, statestikk, forskning, media.

Å vokse gjennom motgang ”Prosessen jeg har vært gjennom har lært meg å sette pris på mindre ting i livet. Det å stoppe opp og ha tid til en kopp kaffe, nyte samtalen. Slike ting var en selvfølge før. Jeg setter nå pris på det på en helt annen måte”. Bevisst på spørsmål knyttet til livet og døden, det gjorde at mange prioriterte annerledes. Hvem og hva som var betydningsfullt i livet deres. Personlig utvikling som å erfare indre styrke ved å mestre en krise som de ikke hadde trodd de skulle klare.

Viktigheten av nære relasjoner ” Ektefellen min har imponert meg. Jeg ville gå til brystdiagnostisk senter alene, for jeg tenkte at det skulle jeg få til selv. Å så kom jeg inn, så ser jeg at alle var par, og tenkte; javel. Når jeg senere gikk ut av trommelen lå det melding på mobilen min. Jeg sitter utenfor, skrev han. Der og da synes jeg det var veldig rørende for jeg hadde skjøvet ham vekk og ville klare meg selv”. Seksualitet vanskelig

Funn Hovedkategorier Underkategorier Livskvalitet er å oppleve støttende faktorer på veien tilbake Å være en del av et sosialt nettverk Endret kroppsbilde Å være fysisk aktiv Møte med helsepersonell Å komme tilbake til arbeidslivet Forskningssporsmal 2 Hvordan beskriver kvinner med brystkreft faktorer som har hatt positiv eller negativ innflytelse på livskvalitet ? Funnene var …………….. Underkategorienen danner basis for hovedkategori…………

Å være en del av sosialt nettverk ”Jeg har så mange spørsmål, og jeg har ingen rett rundt hjørne som jeg kan spørre. Jeg kan spørre fagfolk, men det er ikke det samme. Jeg synes det er mye mer interessant og spennende å høre på de som er i samme båt, enn de som har lært det via skole eller arbeid”. Sosialt nettverk som fikk større betydning likemenn, kvinner i samme livssituasjon fordi de forstår hverandre på en helt annen måte.

Endret kroppsbilde ” Vi hadde morgenspinning på jobben før, og da dusjet vi og spiste frokost sammen. Det hadde jeg ikke gjort nå. Jeg hadde ikke gått i en garderobe og dusjet, såpass privat er det for meg. Jeg gleder meg til å få den puppen på plass igjen” Noen var det vanskelig med en endret kropp hemmet fysisk aktivitet og sosialt felleskap, og hemmende for livskvalitet ved å vente lenge på rekonstruksjon. Seksualitet fremkom som vanskelig, og utfordrende knyttet til støtte apparat. Andre bagatelliserte endret kropp fordi de var så glad for en god prognose.

Å være fysisk aktiv ” Det å ha en treningsgruppe sammen med likemenn ville vært positivt. Gjerne en gang i uken. Jeg tror mange ville hatt glede av denne regelmessige pushen. Jeg tenker at da er det viktig at alle får tilbud om felles trening under behandling” Fysisk aktivitet positiv faktor for å styrke helse. Medførte økt energi, overskudd og velvære. Minst like viktig ved sykdom som når man er frisk. Fokuserte på det som fortsatt er friskt Sosialt, lek, humor, friminutt, Fysisk og psykisk helse, bedre søvn, Sosialpsykologisk funksjon, utløp av spenninger, humor, lek, felleskap, humør, selvbilde, kroppsvekt,

Møte med helsepersonell ” Når du er i denne situasjonen er det veldig betryggende at alle er profesjonelle og rutinerte. Det er livskvalitet på høyt plan at man føler seg dønn trygg. At personen ikke bare er en ting, en diagnose, men faktisk en person de respekterer” Forståelig og individuelt tilpasset informasjon skaper trygghet hos pasienter, kreativitet, bruk av metaforer og humor kryddrer Tilgjengelighet, kontinuitet av de samme helsepersonell da opplevde de seg respektert Praksis bør ha fokus på informasjon som er viktig for pasientenes opplevelse av sykdomsbildet

Å komme tilbake til arbeidslivet ”Jeg er i den fasen der jeg lurer på hvordan jeg skal komme meg tilbake på jobb. Jeg har alltid likt å jobbe, hatt travle dager, men jeg er ikke klar for det nå. Savner noen å diskutere det med uten å få de NAV greiene i hode”. Behov for tilrettelegging og fleksibilitet, sosialt felleskap, selv utvikling, være til nytte, bidra til felleskapet. Forutsigbarhet, nomalitet.

Konklusjon Fysisk aktivitet har vist til økt livskvalitet gjennom behandling og rehabilitering Grupper med andre i samme livssituasjon Treningsgrupper kan være en arena Praksis bør i større grad legge til rette grupper med likemenn, likemenn har en kompetanse som helsepersonell ikke har. som dette kan være en frisone der man blir forstått. Fysisk aktivitet synes å vise til helsefremmede effekt og treningsgrupper kan være arenaer der likemenn kan få kontakt og bli motivert. Årbeidslivet er en ressurs og det er behov for individuell tilrettelegging og fleksibilitet slik at den enkelte kan komme raskere tilbake til jobb. Metaforer og humor ble løftet frem som positivt eksempel, fortelle videre til barn og foreldre Helsepersonell oppfordres til å bruke kreative virkemiddler, pasienter vil bedre forstå langtidseffekter og symptomer slik at de bedre kan ta vare på egen helse

Implikasjoner Tidligere pasient /aktivitets gruppe ( Anne Gro Berge) Bevisst aktiv ( Idrettslag for kreftpasienter). Treffes x 1 pr uke Fokus på trening/psykisk støtte Kunnskapsbasert praksis Tidligere brystkreft pasient har tatt intiativ til danne en aktivitets gruppe med fokus på fysisk aktivitet og psykisk støtte. De har fokus på å trene opp kroppen fysisk samtidig være en arena for psykisk støtte. Valgt å gå inn i idrettslaget Bevisst aktiv som er i Oslo