NATURRESSURSER - STATUS FOR VERN OG UTBYGGING :

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ny pbl og nye krav til digitale planer
Advertisements

UU og Fylkesmannens rolle
Digital plandialog Felles løsning for 12 kommuner i Vestfold
Snåsa Geir Rannem Nord-Trøndelag fylkeskommune Strategi for små vannkraftverk i Nord-Trøndelag Status – muligheter – interesser - strategier.
PLANLEGGING SMÅKRAFTVERK AV EN STØRRE GRUNNEIER
Nettilkobling av små kraftverk
Gravbrøtfoss kraftverk Erfaringer fra utbygging av kraftverk i egen regi Jørgen Gravbrøt Daglig leder Gravbrøtfoss Kraft AS.
ENGER.
Oppstart planprosess Høring av planprogram Vindmølle – Lars Hoem, Rye Informasjonsmøte Rye Bedehus Eirik Lind.
Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel
Kommunens engasjement og kommuneplanen
GRUPPE 14 Bygging i 100-metersbeltetGruppe F
Kommunal planlegging Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer LEVANGER KOMMUNE KOMMUNAL PLANLEGGING.
Byneset Båtklubb Informasjonsmøte 31. Mars Kriterier for valg av havn •Positivt innstilt grunneier. •At området ikke har noe verneproblematikk •Havna.
Regjeringens tiltakspakke Drammen kommunes oppfølging.
VA-tiltak langs Svelvikveien mellom Solumstrand og Svelvik grense – Orientering til Bystyrekomitèen Hensikt: Gi komitèen en orientering om.
Tidsfrister i planleggingen
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
To lovproposisjoner er fremmet av regjeringen: Ot.prp nr 32 ( ) – plandelen Ot.prp nr 45 ( ) – byggesaksdelen Antatt ikrafttreden 1.juli.
BEHANDLING AV BYGGESØKNADER I MARKA
”Tilpasning til nye værforhold” - Lunsjseminar KS 19. september
Samspill mellom de nye plantypene
FYLKESMANNEN I HEDMARK
Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel i Trysil kommune Plan- og bygningslovkonferansen 2006 Scandic Hotel, Hamar
1 Årsmøte NFF Tromsø, 1.juni.2007.
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ? Jon Tveiten Norsk Energi 1.
Status eksisterende datagrunnlag
Feller som utnytter skadedyrenes luktesans
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
1 Status mulig etablering av intermediær sengepost mm i ISK Administrasjonssjef Ola Stene 26. april 2012.
Snåsa kommune Småkraft i Indre Namdal Innlegg på planseminar Snåsa hotell torsdag 13. oktober 2011 Truls Eggen, Snåsa kommune.
Reguleringsplaner.
Digital plandialog Felles løsning for 12 kommuner i Vestfold Trøndelagskartdagan Jon Arne Trollvik 12kommunesamarbeidet i Vestfold.
Elise Nordskag Rådgiver areal og plan Bykle kommune
Hvordan få en økonomisk dimensjon på investeringens godhet? Svein Sandbakken Temadag 6. Mai 2010.
Planbestemmelser.
Evaluering av energiloven Disponering av vannmagasinene Høring i OED 13. november 2007 LVK Børre Rønningen Caroline Lund Stein Erik Stinessen.
Arealsamling Stavanger 21 – 22 september 2004 Kartfesting av kjerneområder for landbruk Erik Anders Aurbakken rådgiver.
Aktivitetsmiddelsøknadene Samhandling mellom AIR og klubbene.
Nye ishaller - status. Ishockey er en regional idrett i Norge..og anleggsmangel er vår fremste begrensning INNLEDNING  Vi må ha mer istid  Vi må ha.
Samarbeidsrådet for Naturvernsaker Vassdragsvern og kantsone- forvaltning Jan Olav Nybo Samarbeidsrådet for Naturvernsaker.
Utviklingsavdelinga KU i praksis - slik gjorde vi det Vurdering og sortering av innspill i arbeidet med arealdelen for Ål kommune Berit Heitmann.
En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge
Aktørenes roller i planprosessene
Innherred samkommune 1 Mulig organisering av arbeidet med felles kommuneplan Dialogseminar Åre 13. mars 2007.
Forskningssamarbeid i UH-nett Vest: Status, utvikling og perspektiver Sigmund Grønmo Samarbeidsmøte HiB 30. november 2010.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan.
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Fjernvarmedagene 2009 Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg Forholdet til anskaffelsesreglene Advokat Marco Lilli - Kluge Advokatfirma DA.
Forslag kommuneplanens arealdel Januar 2015.
FAKTA om kommunedelplanen som Nore og Uvdal, Sigdal og Rollag har utarbeida i en parallell prosess til verneprosessen for Trillemarka - Rollagsfjell Kommunedelplanen.
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Reguleringsplan - planprosess
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser.
Rundskriv, ressursar og rettleiing til ny plan- og bygningslov
Oppfølging av fylkesplan Østfold mot 2050 Arealregnskap Nedre Glomma regionen
Landbruk i utvikling – en utfordring for kommuneplanleggeren.
Arealplanlegging Kommunestyret Fagområde - Plan Medarbeidere: Wenche Hagestuen Dale, kommuneplanlegger Gunhild Haugum, arealplanlegger - 2.
Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Høringsfrist: 31. mars.
Kommuneplanens arealdel Karttekniske utfordringer.
Velkommen til folkemøte Politisk: Knut Sletten, Leder Planutvalget Hans Henrik Hansen, Nestleder Planutvalget Laila Benjaminsen, Medlem Planutvalget Helge.
Premisser for små kraftverk i Vefsnavassdraget Arne Jørgen Kjøsnes.
KOMMUNEPLANENS AREALDEL Folkemøte: Midsund skule den Midøy Grendahus den Heggheim den
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Velkommen til folkemøte
Planprogrammet skal sette rammen for rulleringen av kommuneplanens arealdel, og er en del av oppstart for kommuneplanarbeidet. Planprogrammet skal gjøre.
Jordvern og leiejord Hvordan vi som landbrukskontor jobber med disse tema Stein-Even Fjellaksel, Plan- og landbruksrådgiver i Evenes kommune.
Reguleringsplan for nytt næringsområde med tilhørende adkomstveg på Ausenfjellet Informasjonsmøte
Praktisering av veiledningsmaterialet
Utskrift av presentasjonen:

NATURRESSURSER - STATUS FOR VERN OG UTBYGGING : Snåsa kommune NATURRESSURSER - STATUS FOR VERN OG UTBYGGING : Verna områder og verna vassdrag. 66 % av Snåsa kommune areal er vernet gjennom verneplan for vassdrag og nasjonalparkvern. Bare 1 kommune i landet har mere nasjonalparkvern av totalarealet enn Snåsa .

NATURRESSURSER - STATUS FOR VERN OG UTBYGGING: Eksisterende kraftverk. Snåsa kommune NATURRESSURSER - STATUS FOR VERN OG UTBYGGING: Eksisterende kraftverk. Snåsa står for 4 % av strømproduksjon i Nord- Tr.l. Bogna. Satt i drift 1971. Produksjon 150 GWh Gravbrøtfossen. Satt i drift 2009. Produksjon 8,4 GWh Bruvollelva. Satt i drift 2010. 12,4 GWh Strindmoelva, Satt i drift 1995. Produksjon ca. 20 kW. Egen bruk + litt leveranse til nett i perioder. Grønlifoss kraftverk, Gaundalen. Satt i drift 1969. Renovert 2010/2011. Produksjon 22,3 kW. Egen bruk.

NATURRESSURSER - STATUS FOR VERN OG UTBYGGING Omsøkte kraftverk. Snåsa kommune NATURRESSURSER - STATUS FOR VERN OG UTBYGGING Omsøkte kraftverk. Storåselva. Søkt konsesjon. Produksjon 70,5 GWh. Mela. Søkt konsesjon. Produksjon 13,6 GWh. Kleivfossen. Søknad i kø. Produksjon 2,5 GWh. Bjønnsjøelva kraftverk. Søknad under forberedelse. Produksjon 1,01 GWh.

PLANPROSESS KOMMUNEPLANENS AREALDEL: Snåsa kommune PLANPROSESS KOMMUNEPLANENS AREALDEL: NVE Atlas – potensiale for småkraftverk. I Snåsa kommunen finnes 21 lokaliteter med en utbyggingskostnad mindre enn kr. 3 /kWh

NVE Atlas – potensiale for småkraftverk. Snåsa kommune NVE Atlas – potensiale for småkraftverk. Produksjonspotensiale på ca. 107 GWh

Snåsa kommune NVE Atlas – potensiale for småkraftverk. Kommuneoversikt

Snåsa kommune NVE Atlas – potensiale for småkraftverk. Potensiale for småkraftverk knyttet til nedslagsfeltet til Jørstadelva

Snåsa kommune NVE Atlas – potensiale for småkraftverk. Detaljinformasjon om potensiale for de enkelte småkraftverkprosjekt i Snåsa kommune

Kommuneplan for Snåsa, arealdelen. Snåsa kommune Kommuneplan for Snåsa, arealdelen. Hoveddelen av planarbeidet utført i 2004 Offentlig ettersyn våren 2005 – Høringsfrist 1. juni 2005 Høringsuttalelser fra NVE og FMNT Sluttebehandlet og egengodkjent kommunestyre januar 2006.

Snåsa kommune Kommuneplan for Snåsa, arealdelen – planbeskrivelsen pkt. 2 Næringsutvikling: 2.3.8. Småkraftverk i vassdrag. Det har de siste årene vært en økt interesse for utredning av kraftpotensialer i både små og store vassdrag i kommunen. I temakart ”Ressurs” gis en oversikt over kraftpotensial i vassdragene, basert på analyser foretatt av Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE anslår et utbyggbart potensial på ca. 100 GWh der utbyggingskostnadene er under 3 kr pr. kWh. Etter kommunens vurdering kan det med utgangspunkt i disse ressursene utvikles en del lønnsomme prosjekter som kan gjennomføres uten store miljømessige konsekvenser. I tillegg finnes det muligheter for utbygging av ytterligere 40 GWh, der utbyggingskostnaden er stipulert til mellom 3 og 5 kr pr. kWh. Det kan realiseres lønnsomme minikraftverk, f.eks knyttet til gårdsbruk, også ut av disse ressursene. Det er gitt konsesjon til bygging av minikraftverk tilsvarende ca. 2 GWh i kommunen, mens et større prosjekt i Gravbrøtfossen i Granaelva har fått avslag i NVE. Videre er det under planlegging småkraftanlegg både i Bruvollelva, Mela og Jørstadelva.

Snåsa kommune 2.3.8. Småkraftverk i vassdrag. Forts.  Kommunens grunnholdning er at når tillatelse til utbygging av kraftanlegg er gitt etter vannressursloven, skal den kommunale behandlingen være enkel og rask. Dette forutsetter at en del arealmessige forutsetninger er klarert på forhånd. Med grunnlag i NVE’s analyser og lokale vurderinger/skjønn er det i arealdelen lagt ut LNF-områder der spredt ervervsbebyggelse (mikro- og minikraftverk) er tillatt (LNF K1 – K14). Det presiseres at dette ikke utelukker positiv behandling av søknader i andre områder. Videre forutsetter kommunen at det skal være mulig å bygge mikro- og minikraftverk også i verna vassdrag, i tråd med St.prp. nr 78 (2003 – 2004).  Følgende kriterier er lagt til grunn for utvalg av LNF –K områdene: Utgangspunkt i NVE’s oversikt over småkraftpotensiale. Elvestrekninger på privat grunn. Elvestrekninger med prosjekt med stipulerte utbyggingskostnader (NVE) mindre enn 3 kr pr kWh og/eller Elvestrekninger med to eller flere prosjekter med stipulerte utbyggingskostnader på 3 – 5 kr pr kWh. Ikke registrerte sårbare områder (biologisk mangfold).

Snåsa kommune 2.3.8. Småkraftverk i vassdrag. Forts. Bygging av mikro- og minikraftverk vil være i tråd med kommuneplanens arealdel i LNF –K, mens bygging av større kraftverk (over 1000kW effekt) fortsatt vil kreve dispensasjon fra arealplanen. Totalt potensial innenfor disse områdene er ca 21 GWh, hvorav 16 GWh i den laveste kostnadsklassen. Mikrokraftverk  100 kW, Minikraftverk 100 – 1000 kW, Småkraftverk 1000 – 10000 kW

Snåsa kommune Kommuneplan for Snåsa, arealdelen – planbestemmelser: I landbruk-, natur- og friluftsområder, sone K (LNF K) er det tillatt med oppføring av bygninger og anlegg som er nødvendig for utbygging av mikro- og minikraftverk, i en avstand på inntil 50 meter til hver side for vannstrengen. LNF- områder, omfang og lokalisering: LNF – K. Med utgangspunkt i registreringer av kraftpotensiale i vassdragene i kommunen er det avgrenset 14 områder (LNF K1 – LNF K14), der det er tillatt med spredt ervervsbebyggelse i tilknytning til utbygging av mikro- og minikraftverk. Tillatelse til utbygging behandles etter særlovgiving og av andre instanser enn kommunen. Lokalisering av LNF – K er gitt ut fra arealkartet og i hht. følgende tabell.

Snåsa kommune Kommuneplan for Snåsa, arealdelen – planbestemmelser: Tabell. Oversikt over LNF – K områder. LNF- område Elv Vassdrag Strekning (LNF – område) LNF K1 Jørstadelva   Klev – Åsa LNF K2 Gryta Sandstad –Viemtjønnin LNF K3 Via Klevfossen- Vimoen LNF K4 Stigåa/Vollsbekken Samløp Rossa - Nasjonalpark LNF K5 Store Landskorro Steinkjermyra - Nasjonalpark LNF K6 Reinsjøelva Imsa – Reinsjøen LNF K7 Litjelva Grana Mona – Elgsbåstjønna LNF K8 Mela Grana – Movatnet LNF K9 Storåselva Gravbrøt – Aunsan LNF K10 Skjerva/Bolåselva Grana – Skartneset LNF K11 Bruvollelva Snåsavatnet – Bru E6 LNF K12 Trollsvasselva Jf kart LNF K13 Storrønningsbekken LNF K14 Tverråa Hammerelva

Snåsa kommune Kommuneplan for Snåsa, arealdelen – plankart:

Snåsa kommune