Spesialundervisning under Kunnskapsløftet Thomas Nordahl 31.10.12

Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold, ressurser, læringsmiljø samt forutsetninger og begrunnelser), og resultatet av spesialundervisning i grunnskolen? Thomas Nordahl

Forskningsstudier som ligger til grunn for presentasjonen Evaluering av spesialundervisningen under Kunnskapsløftet. Oppdragsgiver Utdanningsdirektoratet. Tidsperiode 2007 – 2009 Evaluering av spesialundervisning 1 – 4 timer. Oppdragsgiver Kunnskapsdepartementet. Tidsperiode 2010 – 2011. Evaluering av spesialundervisning i Østre Toten og Lillehammer Lillehammer kommune. Tidsperiode 2009 – 2012.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Prosent som mottar spesialundervis ning Vanskegruppe Prosentvis andel Prosent som mottar spesialundervis ning Hørselshemming 0,7 % 54,2 % Synsvansker 3,8 % ADHD-diagnose 1,6 % 71,0 % Atferdsproblemer (-ADHD) 4,2 % 16,6 % Fagvansker (dysleksi, dyskalkuli) 6,9 % 40,7 % Generelle lærevansker 2,6 % 63,5 % Andre vansker 5,1 % 18,1 % Ikke vansker 78,2 % 0,0 %

Vanskegrupper og skolefaglige prestasjoner i norsk, matematikk og engelsk

Evelever med spesialundervisning

Situasjonen til elever som mottar spesialundervisning Elever som mottar spesialundervisning har en betydelig lavere motivasjon og arbeidsinnsats enn andre elever Spesialundervisningselevene viser en klart lavere sosial kompetanse enn øvrige elever De trives noe dårligere enn andre elever og er mer utsatt for mobbing De siste 10 årene har kjønnsfordelingen vært 70 % gutter og 30 % jenter

Sammenhenger mellom kunnskap, ideologi og praksis Den realiserte spesialundervisningen i skolen ser generelt ut til å ha svak forankring i forskningsbasert kunnskap. Ideologien framstår som lite konkretisert for praksisutøvere. Den individuelle rettighetsorienteringen ser ut til å være for sterk. Det er påfallende liten interesse for spesialundervisningen etter at vedtaket er fattet. Vi finner lite eller ingen kvalitetssikring av spesialundervisning. Det er vanskelig å komme med kritiske tilnærminger innenfor spesialpedagogikken og spesialundervisningen fordi dette lett blir oppfattet som kritikk av ”det gode” Thomas Nordahl

Konklusjon- Evaluering av spesialundervisning under Kunnskapsløftet Økningen i både omfanget av spesialundervisningen og segregeringen er ikke i samsvar med målsettinger i Kunnskapsløftet tilknyttet inkludering og tilpasset opplæring. Sammenhengene mellom innsatsfaktorene i spesial-undervisningen og til dels lite tilfredsstillende resultater kan betraktes som både sterke og omfattende. Det sterke individperspektivet, assistentbruk, manglende kvalitetssikring, lav motivasjon og sen innsats vil sannsynligvis ha en negativ sammenheng med elevenes læring. SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning)

Spesialundervisning under Kunnskapsløftet og effektundersøkelse i Danmark Spesialundervisning iverksettes sent, mest på ungdomsskolen Stor bruk av assistenter og timer som ikke gjennomføres Økning i segregering og omfang av spesialundervisning Lite systematisk vurderinger av elevenes læringsutbytte av spesialundervisningen Rigide prosedyrer, stabile opplegg, spesialundervisning uten forklaringsbidrag til læringsutbytte, Effektundersøkelse i Danmark Tidlig innsats og forebygging av problemer Lærere med høy kompetanse avgjørende for læringsutbytte Inkluderende og differensiert undervisning gir best resultat Kontinuerlige vurderinger med parallelle korrigeringer av undervisningen er avgjørende Fleksible og individuelle strategier tilknyttet hver enkelt elevs behov gir godt læringsutbytte Thomas Nordahl

Forsøk på forklaringer på økning i omfang og til dels lav kvalitet i spesialundervisning Tendensen generelt i grunnskolen til en mer individualisert og målorientert undervisning kan bidra til at stadig flere elever ikke får et tilfredsstillende utbytte av den vanlige undervisningen. Kunnskapsløftet som styringsreform kan ha gitt kommuner et ansvar de ikke har kompetanse til å forvalte sett i forhold til alle interessene som finnes i dette feltet i skolen. Nasjonale prøver og en internasjonalisering av skolen kan ha bidratt til et faglig press som virker ekskluderende. Spesialundervisning kan ha en stabiliserende funksjon i grunnskolen. Den skjuler utfordringene i grunnskolen ved at fokuset rettes på individet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Grunnleggende spørsmål Hva har fått oss til å tro at spesialundervisning er et rasjonelt svar på det å mislykkes i skolen? SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning)

Referanser Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Nordahl, T (2012) (red): Læring for alle elever. Oslo: Gyldendal forlag. Nordahl, T., Aasen, A. M., Kostøl, A. K., & Wilson, D. (2010). "Onger er rare": evaluering av spesialundervisning i Østre Toten kommune (Vol. nr. 4-2010). Elverum: Høgskolen.   Nordahl, T., Knudsmoen, H., Løken, G., & Overland, T. (2011). "Tilfeldighetenes spill": en kartlegging av spesialundervisning 1-4 timer pr. uke (Vol. nr. 9-2011). Elverum: Høgskolen.  Nordahl, T og Hausstatter, R. (2009): Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater. Hamar: Høgskolen i Hedmark. Rapport 9-2009 Thomas Nordahl