EU/EØS-utvidelsen, arbeidsmarkedet og tiltak mot useriøsitet. Kart EU/EØS-utvidelsen, arbeidsmarkedet og tiltak mot useriøsitet. Hva har skjedd? Hva blir regelverket etter 1. mai 2004?

Det nye EU-kartet

EØS-utvidelsen 1. mai 2004 Europa i endring 28 land ett felles arbeidsmarked Alle har rett til å søke seg arbeid hvor de ønsker Alle opparbeider rettigheter i velferdssystemene uansett hvor de tar seg arbeid I prinsippet betyr ikke landegrensene mer enn norske fylkesgrenser når det gjelder arbeidsmarkedet

Det nye EØS Utvides med 75 millioner personer – totalt 425 millioner (Norge utgjør en prosent av folketallet) Virkninger på arbeidsmarkedet? Situasjonen i de nye medlemslandene: - Høy ledighet (opptil 15 prosent) - Lavt lønnsnivå (10 – 15 prosent av vårt) - Lav kjøpekraft (25 – 30 prosent av vår) - Dårlige utbygde velferdsytelser

Ulike former for arbeidsinnvandring Vi må forvente at de aller fleste kommer hit som utstasjonerte arbeidstakere. Gjennom konkrete oppdrag basert på anbud. Så vil en del komme her som sjølstendig næringsdrivende (enkeltmannsforetak) som vil etablere virksomhet her. Og en del vil komme som arbeidssøkere med sikte på å etablere seg i det norske arbeidsmarkedet.

Overgangsordninger For utstasjonering og for enkeltmannsforetak er det ingen overgangsordninger, slik det har vært siden 1994 (en av EUs fire friheter). For individuelle arbeidssøkere er det overgangsordninger. Det betyr at vi kan benytte nasjonale bestemmelser for et avgrensa tidsrom. Overgangsordning vil for Norge i praksis kunne gjelder for to pluss tre år. Fra 1. mai 2009 vil vi fullt ut være en del av et felles arbeidsmarked. Overgangsordninger vil for oss i praksis bety: - At vi kan kreve arbeidstillatelse før arbeidet starter - At vi kan sette vilkår til arbeidstillatelsen, f eks lønn, krav til bolig m.m.

Hva skjer med individuelle arbeidssøkere fra 1. mai 2004? Arbeidssøkere fra alle EØS-land kan for egen rekning i inntil 6 måneder søke seg arbeid. Alle som finner arbeid som tilfredsstiller gitte krav, gis arbeids-/oppholdstillatelse. Tillatelsen er begrensa oppad til ett år, men rett til forlengelse. For arbeid under 90 dager, gjelder tillatelsen for arbeidets varighet. Arbeidstakere fra de nye medlemslanda vil ha de samme velferdsrettigheter som andre EØS-borgere så lenge arbeids-/oppholdstillatelsen varer.

Hva skjer med individuelle arbeidssøkere fra 1. mai 2004? Odelstinget, jfr utlendingsloven, vedtok 23. april d.å. at vilkåret for tillatelse skal være: - Lønns- og arbeidsvilkår etter gjeldelende tariffavtale eller det som er vanlig på samme sted og yrkesområde. - Ansettelse på heltid (kan fravikes). - Arbeid kan først starte når tillatelse er gitt. - Når vilkårene for tillatelsen ikke lenger er til stede, opphører tillatelsen. - Arbeidstakeren har rett på å søke seg nytt arbeid i inntil 6 måneder for egen rekning.

Hva skjer med utstasjonerte arbeidstakere? Blir behandlet på samme måte som tidligere, jfr fri bevegelse. Utgangspunktet for utstasjonering er hjemlandets vilkår. Det er der de er ansatt, betaler skatt, får sine lønns- og arbeidsvilkår osv. Men norsk lov gjelder som f eks AML bestemmelser om arbeidstid, ferie, krav til arbeidskontrakt, boligstandard osv. Og dersom tariffavtale blir allmenngjort, jfr AML § 73 M, gjelder de allmenngjorte bestemmelser. Vedkommende må være omfattet av yrkesskadeforsikring

Hva skjer med utstasjonerte arbeidstakere? Også disse skal meldes Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Odelstinget påla Regjeringa å fremme forslag om at alle utenlandske arbeidstakere skal være tilmeldt Sentralskattekontoret. Hva med utleiefirmaer? Utgangspunktet er at når en er ansatt i utleiefirma, er det vilkårene der som gjelder. Det betyr at når et utleiefirma leier ut arbeidskraft for en begrensa periode for å utføre en konkret arbeid, blir dette å betrakte som en utstasjonering. Spørsmålet blir når utleien er av lengre varighet og ikke knyttet til et konkret prosjekt. Er det da utstasjonering eller bevegelse av arbeidskraft? FF tatt dette opp med KRD.

Hva gjør Regjeringa/Stortinget? Regjeringa fremmet Stortingsmelding nr 19 og Odelstingsprp nr 44 for i år. Er behandla av Stortinget/Odelstinget. Enstemmig tilslutning til overgangsordninger som betyr at det skal stilles krav til oppholdet/arbeidstillatelsen. Så ble det flertall for enkelte forslag som ble fremma med tilslutning fra AP, SV, SP og Frp som f. eks.: - Styrke Arbeidstilsynet ressursmessig og oppgavemessig. Tilsynet skal både kontrollere at vilkårene for arbeidstillatelse blir fulgt og de skal kontrollere at vilkårene som blir lagt for allmenngjøring også blir fulgt. - Utvidelse av registreringsplikta i Sentralskattekontoret. - Kraftig skjerping av straff, inndraging av fortjeneste m.m. for firmaer som benytter arbeidstakere uten arbeidstillatelse.

Hva gjør Regjeringa/Stortinget? Og det ble fremmet ulike forslag fra AP, SV og SP som ikke fikk flertall som f. eks.: - Lovfestet rett for tillitsvalgte til innsyn i lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere hos underentreprenør/innleiefirma. - Godkjenningsordning for formidlingsbyråer og utleiefirmaer. - Nei til åpning for bruk av mer midlertidig ansatte.

Sovjetifisering av arbeidslivet Fremskrittspartiet gikk mot forslaget om innsynsrett for tillitsvalgte med følgende begrunnelse: ”Disse medlemmer (Fremskrittspartiets) vil advare mot tiltak som selv om de har gode intensjoner, går langt i å sovjetifisere arbeidslivet gjennom økt makt og myndighet til tillitsvalgte”.

Odelstingsproposisjon nr 77 (2003-2004) forts Denne proposisjonen ble fremma i statsråd 28. mai med bakgrunn i 7 anmodningsvedtak i Stortinget 14. mai. Proposisjonen er en oppfølging av de vedtak flertallet (AP, SV,SP og Frp) fattet den 14. mai. Proposisjonen ble behandla i Odelstinget 14. juni og fikk tilslutning fra det samme flertallet. Hva som ble vedtatt: Arbeidstilsynet får utvida hjemmel for å kontrollere at vilkårene som ligger i allmenngjøringsvedtak blir etterlevd. Politiet skal ha oppfølgingsansvaret. Flertallet sier i innstillinga at Arbeidstilsynet gjennom dette blir tillagt en ny oppgave, og at dette vil kreve andre strategier enn Tilsynet nå følger. Flertallet understreker at dette blir ei sjølstendig oppgave og har en videre begrunnelse enn HMS-arbeid alene.

Odelstingsproposisjon nr 77 (2003-2004) forts Arbeidstilsynet får utvida hjemmel til å foreta tilsyn med at vilkårene for innvilging av arbeidstillatelse gitt av UDI blir fulgt. Dette blir en ny og sjølstendig oppgave som i punktet over. Flertallet uttalte at ansvaret for oppfølging ved mistanke skal ligge hos politi og UDI. I de to punkta over er det Petroleumstilsynet som får Arbeidstilsynets oppgaver på sokkelen og på enkelte anlegg på land. Lovendring som gir departementet hjemmel til å utarbeide forskrift om bruk av ID-kort m.m. I første omgang skal dette gjelde bygg- og anleggbransjen, men flertallet ber departementet vurdere om det skal innføres også i andre bransjer.

Odelstingsproposisjon nr 77 (2003-2004) forts Lovendring som gir pålegg om at alle utenlandske arbeidstakere og oppdragstakere skal være tilmeldt Sentralskattekontoret for utenlandssaker. I en komitémerknad sier komiteen at 14 dagers fristen for innmelding forutsettes å opphøre når elektronisk rapportering blir innført. Odelstingets flertall vedtok å skjerpe straffeansvaret ved at utledingsloven blir endret ved bl a å gi Utledingsdirektoratet et pålegg om å anmelde forholdet (bruk av ulovlig arbeidskraft), når allmenne hensyn krever det. Flertallet uttalte at det må reageres strengere enn i dag på overtredelser ved at nivået på bøtene økes, og at det blir gitt direktiver til påtalemyndigheten om strengere reaksjonsmønster.

Odelstingsproposisjon nr 77 (2003-2004)