MRSA i sykehjem og hjemmetjeneste Isolering Arbeidsrutiner Sosial omgang Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF

Bedre føre var……. Behov for isolat i institusjonen Isoleringstiltak i hjemmetjenesten Skriftlig retningslinje for isolering Skriftlig retningslinje for håndtering av MRSA Skriftlig retningslinje for håndhygiene Skriftlig retningslinje for desinfeksjon/ valg av desinfeksjonsmiddel

Ta i bruk de skriftlige retningslinjene Vurder det enkelte tilfelle: Funn av MRSA Ta i bruk de skriftlige retningslinjene Vurder det enkelte tilfelle: Spredningsrisiko: Sår, eksem, flassende hudlidelser, infeksjon i hud eller luftveier Økt sårbarhet hos kontakter/i bomiljøet Høy risiko for smitte og utvikling av infeksjon hos andre (medpasienter)

Isolering ved uventet funn av MRSA hos èn pasient. ”Akuttfase”. Pasient med MRSA Isoleres med kontaktsmitteregime + munnbind Medpasient De som tidligere har lagt på samme rom/ hatt nærkontakt med MRSA positiv. Isoleres med mistanke om kolonisering. Helsearbeider som har hatt direkte kontakt med MRSA positiv uten bruk av beskyttelsesutstyr: Skal ikke arbeide i annen avdeling/institusjon før negativt screening- svar foreligger.

Isolat Enerom med eget bad m/ toalett og dusj og helst dekontaminator Forgang- ren/ uren sone for av-/ på-kledning av beskyttelsesutstyr Enkelt å rengjøre Tåle desinfeksjonsmidler Ingenting skal oppbevares på servant Alle tekstiler bør tåle 85º C Egen deko i isolatet letter arbeidet for personalet og senker risiko for smitte ved transport/ mellomlagring/ håndtering av utstyr på desinfeksjonsrom.

Alternativt isolat Enerom Eget bad som ikke benyttes av andre Alternativt dostol/ bekken på rommet Rent utstyr rett utenfor romdøren i skap, hylle eller tralle Beskyttelsesutstyr: Påkledning i korridor Avkledning på pasientrommet ved døren

Isolering Kontaktsmitteregime + munnbind Luftsmitteregime i spesielle tilfeller

Beskyttelsesutstyr Smittefrakk: Flergangs/ engangs. Lange ermer med mansjetter. Brukes ved isoleringssituasjoner og fare for tilsøling av arbeidstøy med blod/ andre kroppsvæsker.

Munnbind Tas på i risikosituasjoner,og tas av når risikosituasjonen er over. Bruk ikke munnbind utenom pasientrom, desinfeksjonsrom el.l. Skiftes når det er fuktig. Putt aldri munnbindet i lommen. Brukes kun en gang. Skal aldri henge rundt halsen.

Hansker Latex eller Nitril Beskytte sterk forurensing av hendene - relatert til arbeidsoppgaver Ingen garanti mot smitteoverføring - mulige mikroskopiske hull Kastes umiddelbart etter bruk Tillegg til håndhygiene, ikke alternativ !!! Håndhygiene når hanskene tas av

Isolering: Arbeidsrutiner Prinsippene i/utenfor institusjon er like. Håndhygiene Alltid hånddesinfeksjon/ håndvask før isolatet forlates. Dokumenter Bør ikke bringes inn på rommet. Bestikk/ servise Varmedesinfiseres umiddelbart etter bruk (dekontaminator eller oppvaskmaskin). Skittentøy Behandles som smittetøy. Emballeres etter vaskeriets retningslinjer. Avfall Følg avfallshåndbok. Risikoavfall emballeres. Obs. rutiner for mottak eksternt.

Desinfeksjon med godkjent desinfeksjonsmiddel. …forts. tiltak. Flergangsartikler Helst rombundet. Desinfiseres når opphør av isolasjon. Bringes ut til desinfeksjonsrom i plastpose dersom ikke dekontaminator på isolatet. Evt. kjemisk desinfeksjon. Daglig rengjøring Vanlig rengjøring, men nøye. Flekkdesinfeksjon v/ behov. Utstyret rombundet. Desinfeksjon Umiddelbar flekkdesinfeksjon ved søl. Besøkende Antall begrenses. Påkledning etter anbefaling for regimet. Info !!!!!!! Opphør av isolasjon Desinfeksjon med godkjent desinfeksjonsmiddel. Godkjent desinfeksjonsmiddel av Statens Legemiddelverk.

Pasienten ut av isolatet ? Nydusjet Rene bandasjer, bleier, tøy, seng. Sekresjon under kontroll. Håndhygiene før flytting. Info til mottakersted. Vurder bruk av munnbind til pasienten under transport Kanskje man heller skulle si at man i sykehjem må vente med å ta pasienten ut av isolatet til man har fått MRSA-situasjonen kartlagt og under kontroll, dvs etter at det første uventede funn av MRSA er gjort, og man føler at man begynner å få oversikt. Eldre sykehjemspasienter er jo ofte vanskelige å sanere, selv om de i blant blir MRSA-negative med tida (tross iherdige mislykkede saneringsforsøk i tidlig stadium..) Hva tenker du om det?

Hvorfor man må nyansere- ulike prosedyrer sykehjem/ sykehus. Stor utfordring for kommunehelsetjenesten.

Kronisk bærer? Alternative løsninger. Begrense kontakt med andre beboere og ansatte Enerom og liten enhet/avdeling Fast personale som ikke jobber andre steder Organisere arbeidet i f.h.t. risiko for smitte Risiko-soner/-situasjoner Lavrisiko- soner/-situasjoner Beskrive isolat; fasiliteter og alternativer i institusjon. Vurderes når det er snakk om langvarige tiltak; kronisk bærer.

Vurdering: Risikosone-/prosedyrer Risikosone og risikoprosedyrer Beboerens rom Stell, av- påkledning, sengereiing Tiltak Begrenset adgang til rommet Isoleringsprosedyrer inne på rommet Rene klær og bandasjer, håndhygiene før rommet forlates

Risikovurdering: Lavrisiko Lavrisikosone Felles oppholdsrom på enheten Tiltak Begrenset adgang til enheten Hyppig og god håndhygiene- beboer og ansatt Nøye etterlevelse av standardtiltak Eget besøksrom Beboer bør ikke oppholde seg i ansattes rom eller på andre avdelinger eller enheter

Sosial omgang med MRSA positiv Ved langvarig bærerskap må isoleringen revurderes. Informasjon – trygghet Tiltak relatert til spredningsrisiko Hvert tilfelle er unikt Rutiner for screening, hvem/ hvor ofte

Juridiske forhold Kronisk bærer – en utfordring Hvem kan informere til hvem om hva Tvangsisolering kan kun gjennomføres under visse forutsetninger, og kun på sykehus. Smitteverntiltak er basert på frivillighet Her er jeg litt usikker på hva som skal med. Kan tenke på det og så snakker vi om det på mandag. Eks. bruker som bor hjemme og har hjemmetjeneste. Ønsker ikke at familie og venner informeres om MRSA kolonisering.

En utfordring. Lykke til!