Innføring og bruk av elektronisk arkiv

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Innflytterkvinners fortellinger om ”De viktige kvinnfolkan”
Advertisements

Innføring av vurderingsmodulen ved Høgskulen i Volda (HVO)
Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Kvalitetssikring av h.app.tilpasn.
Innføring og bruk av arkiv- og saksbehandlingssystemet Ephorte i Lier kommune Terje Nes Privatarkivavdelinga, Riksarkivet Norsk Arkivråd
Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012
Terje Nes, Confex, 2. desember 2009
Astrid Øksenvåg Rådgiver eKoR AS
MEDLEM AV SKOLENS SAMARBEIDSUTVALG
ASVL Fagkonferanse Hotell Bristol Oslo 20. – 21. oktober 2010 Læringsrommet – individuell kompetanseutvikling gjennom nettstudier og støtte i lokal attføringsbedrift.
Vi får Norge til å gro! Fornying av Norges Bondelag – på hugget Uttalelse fra Nordland.
Erfaringer fra overgang fra papir- til fullelektronisk arkiv hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus Terje Nes, Confex, 5. juni 2008.
Rita Lucia Endresen. Medlem NFU´s Landsstyre Den første person med utviklingshemming som er medlem i Landsstyret i egen organisasjon.
START. Debatt for mer mangfold, mer aktivitet og bedre demokrati i Norges største parti..
Catherine Janson daVinci Consulting AS
Hvordan kan arkivplan bli et nyttig verktøy i arkivarbeidet?
Ergoterapeutstudenter har et fagforbund OG en INTERESSEORGANISASJON  Presentasjon laget av: Ann-Heidi Adriansen, kull 07. Ergoterapeututdanningen ved.
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Anbefalt modell for administrasjonsenheten i nye Harstad kommune
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
IKA Opplandene Journalføring og arkivering av e-post, sms, e-skjema og noen utfordringer knytta til bruk av sosiale media sett fra arkivets side.
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Veiledning av studenter
Vannforvaltning som regional planlegging - Verktøy for teknokrati eller politikk? Fagkonferansen, HIOA, 24. oktober 2013 Sissel Hovik.
”Da pedagogen møtte arkivaren”
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Oslo kommune Utdanningsetaten SKOLERING I GJENNOMFØRING AV MUNTLIG EKSAMEN I KUNNSKAPSLØFTET 11. JANUAR 2008 NORSK (modul 1) Trude Slemmen, fagkonsulent.
Vorspiel En vakker vårdag ringer rådmannen i Hamar til en av sine sjefer, og de begynner å diskutere status i kommunen…
Elektronisk saksbehandling og arkiv
Elektronisk saksbehandling og arkiv
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
Prosjektoppgave eGovernment NTNU 2008 Innføring av elektroniske tjenester i Halden kommune - et delprosjekt i ”Det Døgnåpne Østfold” Prosjektoppgaven er.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Prosjektavslutning og sluttrapport
Kurs i leiing Kommunikasjon.
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Forvaltningsrevisjon gjennomført 2012/13: Prosedyrer og rutiner for journalføring og tilgjengeliggjøring av dokument/saksutredning Statusrapport 2014.
Avd for klinisk kjemi Regionsykehuset i Trondheim
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Dagens tema: roller og tilganger i ePhorte
Catherine Janson daVinci Consulting AS
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
FAGERLIA VIDEREGÅENDE SKOLE: PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID
Åpne læringsmiljøer- kunnskapskonstruksjon mellom verktøy, elever og lærere. Resultater fra LAVA Læring Ingvill Rasmussen, InterMedia, UiO.
Drop-In metoden i skolen
Arbeidstid SFS 2201.
An approach to multimodal and ergonomic nomadic services Marco Riva og Massimo Legnani.
Skrive masteroppgave (1): Valg av emne, vinkling og problemstilling
Oppgåve 31E VID vår 2003 Utført av Andrè Høyset som er tilsett som IT-leiar hjå oppdragsgjevar, Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane Student har også vore.
Lom, juni 2006 Personalseminar Sambandet mellom det individuelle og det institusjonelle i forsking og vitskap Har det nokon relevans for AØS? Øyvind Glosvik.
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
Hvordan gjøre BABED-studiet mer kjent for potensielle studenter?
Nordfjordkommunane har vedteke felles IKT-strategi og skrive bindande samarbeidsavtalar for utvikling av nett og teneste Eigen interkommunal breibandsfiber.
1 Prosjektopplegg-A3 for: IHR lokalopptak Eier: Universitetsdirektøren Dato: Dette er et felt med høyt frustrasjonsnivå både blant ansatte og studenter.
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
SvarUt i praksis Fagdager dokumentforvaltning 15. oktober 2015 Vanja Valjord Christensen.
Vestnes offentlege servicekontor Tilsette: 7,3 stillingar Type arbeidsoppgåver: Skranke Post- /arkiv Politisk sekretariat Sentralbord Saksbehandling Interne.
Undersøking – SFS Kven svarar? Om kontinuitet.
Skranker i arbeidslivet
Den gode skoleeier I Nes.
Prosjektpresentasjon for [Virksomhet]
Case og empiri <Fag> <Navn> Institutt for statsvitenskap
Vi vil – og vi får det faktisk til!
Undersøkelse blant synshemmede For Norges Blindeforbund
Hva skal vi med NOARK? Katarina de Brisis 19.November 2018.
Mottaksprosjektet UiO saksbehandling og arkiv
Innføring og bruk av arkiv- og saksbehandlingssystemet Ephorte i Lier kommune Terje Nes Fylkesmannen i Oslo og Akershus FINF
Utskrift av presentasjonen:

Innføring og bruk av elektronisk arkiv Terje Nes Fylkesmannen i Oslo og Akershus Arkivakademiet 16.01.2008

Tema Innføring av Noark-4-system Innføring av nye rutinar Basert på: Hovedfagsstudie IFI, UIO 2003 Erfaringar frå innføring av fullelektronisk saksbehandling ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Om studiet Hovudfagsstudie. Institutt for informatikk, UIO Oktober 2002 – juli 2003. http://www.terjenes.com/

Problemstilling Korfor vert ikkje Ephorte brukt i den grad det er ynskjeleg i Lier kommune? Korfor brukar ulike grupper Ephorte i ulik grad?

Datainnsamling Generelle innleiande møter og samtalar. Spørreskjema. Observasjon på kurs, seminar og brukarforum. Opne intervju. Dokumentanalyse.

Rammevilkår for saksbehandling og arkivering Lover: - Forvaltningslova - Offentlegheitslova - Arkivlova - Arkivforskrifta Statens generelle kravspesifikasjon om elektronisk saksbehandling. Noark-4

Ephorte Kombinert verktøy for: - journalføring - arkivering - saksbehandling Blir brukt i både privat og offentleg sektor. Standardsystem som blir tilpassa etter behov. Utvikla med utgangspunkt i Noark-4. Håndterar alle dokument som er arkivverdige. Eigen modul for elektronisk dokumenthandtering og saksbehandling som spesifisert i SGK.

Lier kommune – organisasjonsmodell

Lier kommune Rekneskapsmessig underskot i 2002. Tilsettingsstopp i dei rådhusbaserte tenestene. Ein desentralisert organisasjon. Ein heterogen organisasjon.

Arkivfunksjonen Organisert som ein del av IKT-eininga. Tre tilsette (to frå mars 2003). Tidlegare var arkiv lokalt ansvar. Det eksisterte ulik praksis. Delvis sentralt saksarkiv. Ei rekkje med objektarkiv.

Saksbehandling i Lier kommune Fullført saksbehandling. ”Fullfør saksbehandling i Lier kommune”. ”Saksbehandlingsrutiner for Lier kommune”. Delegering av avgjerdmyndigheit til verksemdleiarane. Institusjonalisering av praksis og rutinar.

Bakgrunnen for innføringa av Ephorte Ledd i omorganiseringa. Skulle redusere støttetenester. Effektivisere gjennom felles rutinar. Teknologi var ein nøkkel til dette. IKT-strategi og IKT-handlingsplan for Lier kommune 2000-2003. Sette i gang fleire delprosjekt. Sofie var utdatert. Prosjektgruppe valde Ephorte.

Arkivplan Prosjektgruppe skulle utarbeide arkivplan og arkivorganisering. Vart etterkvart eit ”soloprosjekt” av kommunearkivaren. Fekk aldri ferdigstilt arkivplanen. Ikkje institusjonalisert.

Prosjekt for innføringa av Ephorte Kjøpte ikkje forprosjekt frå leverandøren. To-nivå prosjektgruppe: - ErgoEphorma. - Intern. Definere saksomgrepet. Lage flytskjema. Gjere analysar. Setje opp kravspesifikasjonar. Utforme dokumentmalar.

Lokal tilpassing av Ephorte Modular. Grad av elektronisk arkiv. Systemkonfigurasjon. Brukargrensesnitt. Forhold til fagsystem. Dokumentmalar og arbeidsrutinar. Arkivnøkkel. Konvertering frå Sofie.

Problem i prosjektet Lite engasjement blant dei interne medlemmane. Prosjektleiaren gjorde oppgåvene sjølv. Problem med fagkonsulenten. Ein del ”barnesjukdommar”.

Innføring ved FMOA Sentral prosjektgruppe Avdelingsvise arbeidsgrupper Avklare ambisjonsnivå Fordeling av saker og utgåande dokument Saksbehandling og dokumentproduksjon Godkjenning og arbeidsflyt Ekspederingsrutinar Arkivrutinar Predefinerte søk

Opplæring: Superbrukarar Lokale superbrukarar. - økonomi. - lokal kompetanse. Ikkje alle var like motiverte. Vanskelege kurs. Dårleg konfigurert system. Ikkje alle møtte opp. Ulik bakgrunn.

Opplæring: Gjennomføring Superbrukarar holdt kurs Ulike framgangsmåtar. - Grunnkurs med oppfølging. - Kun grunnkurs. Ulik kompetanse -> ulike kurs. Oppfølgingsseminar arrangert av kommunearkivaren.

Opplæring: Problem Systemet fungerte ikkje 100 % Travle superbrukarar: - møter ikkje på kurs. - sender ikkje ut manualar. Ikkje alle superbrukarar deltek i daglege arbeidsrutinar. Deltidstilsette/har slutta. Saksbehandlarane møter ikkje på seminar.

Eksempel ”Når man skal søke kan man ikke vente til dagen etterpå. Det er fort interessen for systemet forsvinner viss man har opplevd det noen ganger” ”Kan være at en del ikke vil vite av Ephorte. Hvis man da har vært på et kurs er det ingen unnskyldning for ikke å bruke det lenger”

Opplæring: Fokus For lite vekt på rutinar. Kva skal systemet brukast til? Ein såg i ettertid at ein burde ha gjennomført oppfriskingskurs i saksbehandling og arkivering. Mange manglar forståing for korleis Ephorte kan støtte deira arbeid.

Eksempel ”Vi fikk kursing som var helt grei i en startfase med innføring og hjelp til å komme i gang. [...] Det ene er den tekniske bruken, men vel så viktig er vel egentlig k-kodesystemet, og hvordan bruke og hvordan utnytte mulighetene som ligger i den tekniske løsningen, men også det strukturelle valget man har gjort”

Opplæring FMOA Ved innføring av fullelektronisk arkiv Teorikurs Oppfrisking Nye rutinar Nybegynnarkurs: Kort om arkivtenesta Praktisk kurs

Bruk av Ephorte

Bruksområde

Bruk av Ephorte Kraftig reduksjon i lokale støttefunksjonar. Ein del registreringsarbeid lagt til saksbehandlarane. Legg opp til at saksbehandlarar og leiarar søker i journalen. Tilgang til informasjon. Samarbeid om saker.

Tekniske problem Mange opplever problemer med dokumentproduksjon. Problem grunna ulike operativsystem. Problem med nettverk via radiolink. Ephorte blir syndebukken...

Eksempel ”Vi har klaga og vi har grått, og vi har trua dem [IKT-eininga] med hagle og alt mulig. Når vi har politiske saker er det dønn akutt. Vi har to politiske møter som vi er sekretærer for i måneden, og i samband med det er det jo hektisk. Vi er ikke utdanna og skreddersydd for den jobben, så den utsetter vi til siste liten. Og da kan du være sikker på at det er noe tull med utsending av saken, og da er lunta ganske kort altså! […] Dette påvirker forholdet til Ephorte. Da er Ephorte et drittsystem altså.”

Forhold til tidlegare rutinar Ein er ikkje villig til å ta i bruk nye rutinar. ”Mange steder fortsetter de sånn som de gjorde før. De klarer ikke helt å se at man kan gjøre ting annerledes. Det går veldig mye på at folk ikke har hatt tid til å sette seg inn i andre måter å gjøre det på.”

Forhold til andre system og arbeidsmåtar E-post vert brukt til å samarbeide. Ein skriv brev og dokument i tekstbehandlar utan å gå innom Ephorte. Arbeidsrutinar

Nytteverdi Typisk motstridande syn: - ”Ephorte er nyttig for kommunen”. - ”Ephorte er ikkje viktig for min del”. Nyttig med tilgang til tidlegare saker. Nyttig tekstbehandlingsverktøy. Nyttig for å unngå dobbeltføring i saker.

Arkivet si rolle i kommunen. Arkivansvaret ligg formelt hjå rådmannen, men er delegert til kommunearkivaren. Arkivet er ikkje nemnt i IKT-strategien eller handlingsplanen. Ingen arkivplan. Plassering av arkivet.

Saksbehandlarane sitt syn: Saksbehandlarane ser ikkje på arkivarbeid som sine arbeidsoppgåver. ”Det er ikke sånn at man krever at andre enn fagfolka skal mestre sine fag, så hvorfor i all verden skal det være sånn i forhold til arkiv.” ”Mange har vært negative til arkivet. Det er for mye bry i forhold til den egentlige jobben.”

Saksbehandlarane sitt syn (forts.): Varierer etter kor avhengig ein er av arkivet og tidlegare saker: ”Jeg har lært mye gjennom å gravd i arkivet etter tidligere saker. Dette har gjort at jeg har skjønt og fått forståing for arkiv.” ”Jeg har fokus på drift og på å følge opp folk. Jeg har arkivmappa mi liggende der” (peikar på ei øskje på kontoret).

Kommuneleiinga si rolle i arkivarbeidet Mange opplevde lite press og motivasjon frå andre enn den tidlegare kommunearkivaren. ”…nytt system som kom med [kommunearkivaren].” Ingen sanksjonering.

Eksempel ”Det er ikke trøkk på arkiv i kommunen. Det er ikke noe policy på arkiv. Da velger man minste motstands vei […]Det er ingen av mine sjefer som har sagt at: Nå vil jeg at du skal bruke mye tid på arkiv. Det har ikke vært tema engang.” [Leiar, intervju]

Utviklarar Standardsystemet Ephorte ErgoEphorma og Gecko sin praksis for utvikling av Ephorte a b

Fagkonsulentane og medlemmane av prosjektgruppa Ephorte i Lier kommune Institusjonelle eigenskapar a c Basisversjonen av Ephorte b

To bruksmønster Avgrensa bruk Nytte og kvalitet

Korfor vert ikkje Ephorte brukt i den grad det er ynskjeleg i Lier kommune? Kunnskap. Syn på eige arbeid. Manglande arkivkultur. Manglande nytteverdi. Tilgang til alternative system/arbeidsmåtar. Tekniske problem.

Korfor brukar ulike grupper Ephorte i ulik grad i Lier kommune? Tilgang til informasjon. Gode dokumentmalar. Samarbeid.