Den sterke kjernekraften virker mellom nabonukleonene ERGO Fysikk 1 Callin mfl s. 217 og Den sterke kjernekraften virker mellom nabonukleonene.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Den strålende sola Del 2: Nordlys Foto: Jouni Jussila.
Advertisements

Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→
Hvordan er et atom bygd opp?
ENERGIOMSETNINGEN.
4 Bruk øynene riktig.
Stråling fra stjernene Fysikk 1
Astrofysikk & Strålingslovene
Astrofysikk & Strålingslovene
Er universet designet? Kilde: Astronomi nr. 3, mai 2006.
Kapittel 2: Sammensatte system
Kapittel E Termokjemi.
Hva er energi? Energi er det som får noe til å skje.
ELEKTRISITET KAPITTEL 11.
9(4) Energi Mål for opplæringen er at du skal kunne
Side Av Karina Schjølberg
Stjernenes fødsel, liv og død Fysikk 1
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Videreutdanning astronomi
SOLEN.
Radioaktivitet I radioaktive stoffer er de minste byggeklossene, atomene, i ubalanse. Atomene strever etter å komme i balanse og for å oppnå dette går.
Kapittel Z Kjernekjemi.
Kap.10 Oksidasjon og reduksjon
Fysikk og teknologi - Elektrisitet
Elektrisk potensial.
Potensiell energi og Energibevaring
Maiken Pedersen, Farid Ould-Saada, Eirik Gramstad Universitetet i Oslo.
STRÅLING Er energi som sendes ut fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler. Kan være synlig (lys) og usynlig (radiofrekvens) energi.
Radioaktiv stråling Mål for opplæringen er at du skal kunne
Varmepumpe Innedel og utedel
Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus
STRÅLEFYSIKK - STRÅLEVERN RADIOAKTIVITET
Planteceller og planter
NATURENS MINSTE BYGGESTEINER.
Kap. 3 Energi og krefter - se hva som skjer!.
Strålingen fra stjernene
Galakser.
Atomer, molekyler m m.
Elektronegativitet. Kjemiske reaksjoner og bindinger
Det store spørsmålet: HVA ER ALT BYGD OPP AV?.
Varme, uorden og spontanitet
 1. Bli kjent med Atlantis event display: et visualiseringsprogram for partikkelkollisjoner Identifisere partikler i detektoren Identifisere partikkelen.
På de høyeste bredde-gadene
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
ELEKTRISITETELEKTRISITET KAPITTEL 11. ELEKTRISITET.
Stoffenes byggesteiner og modeller
Noen viktige ord du må lære og forstå: en kjerne et skall en type et system lurt, smart et antall å reagere en reaksjon en egenskap å bevege å bevege seg.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I.
ATOMET Minste del av en ting…… Elektroner, protoner, nøytroner, skall.
ET GRUNNSTOFF KAN VÆRE ET FAST STOFF, FOR EKSEMPEL ET METALL eller EN VÆSKE eller EN GASS.
Stråling mot jorda. Stråling Bevegelse av energi i form av bølger Sola er hovedkilden til den strålingen jorda mottar Lysstråling har særegne elektriske.
Grunnstoffene og periodesystemet
Det periodiske system. MÅL FOR TIMEN: Det periodiske system MÅL FOR TIMEN: -Repetere hvordan atomer er bygget opp.
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Atom og åtteregelen Læremål: Korleis er eit atom oppbygd?
Hva er kulde og hva er varme.
Elektrisk energi Kapittel 12.
ATOMER.
Periodesystemet og atombegrepet
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Hvordan er et atom bygd opp?
Utskrift av presentasjonen:

Den sterke kjernekraften virker mellom nabonukleonene ERGO Fysikk 1 Callin mfl s. 217 og 221 7-4 Den sterke kjernekraften virker mellom nabonukleonene Og holder dem sammen. (Men husk den virker bare over 10-15m) Den elektriske frastøtingskraften mellom protonene virker mellom alle protoner. Dvs frastøtingskraften på et proton øker når antall protoner i kjernene øker. Når det er flere nøytroner i kjernen vil avstanden mellom protonene øke og frastøtingskreftene minker. Derfor må det være større andel nøytroner i store atomkjerner. 7-5

Bevaringslover Vi har tre bevaringslover for kjernereaksjoner: 1) Ladningen er bevart i alle kjernereaksjoner. Det betyr at summen av positiv og negativ ladning før reaksjonen er lik summen av positiv og negativ ladning etter reaksjonen. 2) Nukleontallet er bevart i alle kjernereaksjoner. Det betyr at antall protoner og nøytroner til sammen er det samme før og etter reaksjoner. Hvis det for eksempel har blitt flere protoner, må det ha blitt færre nøytroner. 3) Totalenergien er bevart i alle kjernereaksjoner. Totalenergien er summen av masseenergi, kinetisk energi og strålingsenergi:      Masseenergien er gitt ved:      der c er lysfarten i vakuum.

Legg merke til at når kjernereaksjonen avgir: ERGO Fysikk 1 Callin mfl s. 222 Legg merke til at når kjernereaksjonen avgir: α – stråling Minker både protontall og nøytrontall med 2. β – stråling Øker protontallet (ladningstall) med 1 og nøytrontall minker med 1. En del av overskuddsenergien i reaksjonene avgis i form av γ-stråling

energien frigis. En kan se det som om nukleonene faller dypere ned i ERGO Fysikk 1 Callin mfl s. 222 og 223 Bindingsenergien tilsvarer hvor mye energi som må til for å bryte bindingene. Når bindingsenergien i kjernene øker ved fisjon / fusjon vil den resterende energien frigis. En kan se det som om nukleonene faller dypere ned i energibrønnen til venstre. Avstanden opp til E=0 er tilsvarer bindingsenergien. Vi ser at jern og nikkel har kjernene med mest stabile kjerner.

ERGO Fysikk 1 Callin mfl s. 230 En ser til høyre oversikt over bindingsenergi pr nukleon. Denne viser at jern og Nikkel er de mest stabile nukleonene Til venstre ser vi gjennomsnittlig masse pr nukleon, og vi ser at en ved både fusjon og fisjon får et massetap

Fusjons Reaksjoner i sola Sjekk at bevaring av nukleontall og ladningstall er oppfylt i reaksjonene

Beregning massesvinn og Reaksjonsenergi

Fisjon Prøv å styre et kjernekraftverk

ERGO Fysikk 1 Callin mfl s. 229 7-12

Fusjon Termonukleær prosess, reaksjon mellom atomkjerner, utløst ved den energien kjernene har på grunn av sin termiske bevegelse og holdt ved like fordi det i reaksjonene frigjøres så mye energi at den høye temperaturen opprettholdes. Ukontrollert foregår prosessen i hydrogenbomben, i Solen og de fleste andre stjernene. Kald fusjon - løsning på energikrisen - løsning på global oppvarming ? Nøytronbomben Hydrogenbombe hvor nøytronene fra 2H + 3H reaksjonen bare i liten grad inngår i kjedereaksjonen. De forsvinner isteden ut av bomben med stor hastighet. Som følge av dette blir varme- og sprengvirkningen i senteret for eksplosjonen redusert, mens skadevirkningene i omgivelsene på grunn av nøytronstråling blir større. Hydrogenbombe, også kalt fusjonsbombe, termonukleær bombe eller H-bombe, kjernefysisk bombe hvor energien utvikles ved at hydrogenkjerner reagerer med hverandre og danner tyngre kjerner.