Hva sier de offentlige styringsdokumentene?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Forskning og utvikling
Program for digital kompetanse NVU konferansen 8 – 9 mars 2004 Guri Skoklefald, Seksjon for IKT-strategi.
Litt om alt Leiarsamling NSKR Ålesund 2. april 2006 Kristine Sevik.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Noen utfordringer for skolene
HVA ER GOD UNDERVISNING –PÅ HØGSKOLENIVÅ?
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Avis i skolen – digital kompetanse i praksis
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
• Teknikk og industriell produksjon • Elektrofag • Bygg- og anleggsteknikk • Restaurant- og næringsmiddelfag • Helse- og sosialfag • Design, medier og.
Den digitale dimensjonen i læreplanen for norsk
Kunnskapsløftet og sammensatte tekster
Digital kompetanse i studiet og praksisopplæringen •Produksjon av sammensatte tekster inkludert digitale presentasjoner (tekst, bilde, lyd, video, animasjon)
IKT i barnehagen.
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Digital ferdigheter i alle fag
Læring av grunnleggende ferdigheter!
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Pedagogisk bruk av Powerpoint?!
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Anette Kure Bibliotekar  Hvorfor? ◦ K06 ◦ Høgskolens planverk  Hva? ◦ K06 ◦ Ulike kilder  Hvordan? ◦ Ulike kilder.
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Hvordan kan vi bruke det?
VEIEN VIDERE FOR DIGITAL KOMPETANSE? 1.Kultur for læring 2. Forutsetninger for endring 3. Hva er oppnådd?
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
Kunnskapsløftet Den digitale dimensjonen i læreplanen for norskfaget.
FANFICTION – KREATIV FRISKRIVING
NYE LÆRINGSMULIGHETER MED IKT NVU-konferansen 2007 Høgskolen i Bergen, 14. mars.
Utdanning for informasjonssamfunnet – hvorfor digital kompetanse?
Læreplanen Historie Vg2.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Betydningen av entreprenørskap i skoleverket
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Høgskolen i Oslo Introduksjon til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Nye allmennlærerstudenter ved Avdeling for lærerutdanning 2006/2007 Vibeke.
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Kunnskapsløftet Innføring : Trinn og Vg. 1
Hvordan tette gapet mellom skole og næringsliv? Kristine Engan Ræder, UE Trøndelag.
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Introduksjon til Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Regjeringens navn på den nye skolereformen
”Program for digital kompetanse ” og viktigheten av en helhetlig IKT-satsing Sluttkonferanse ”Innsikt2” programkoordinator Marit C. Synnevåg,
KVALITET I LÆRING MED DIGITALE MEDIER I TILPASSET OPPLÆRING Obligatorisk fremlegg IKT 2 4 mai 2011 Lise Meier 1.
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
DidIKTikk, digital kompetanse i praktisk undervisning
Kilde: Aftenposten.
Høgskolen i Oslo Entreprenørskap/ studentbedrift Ellen Sethov Avdeling for estetiske fag Høgskolen i Oslo.
Høgskolen i Oslo IKT i ny grunnskolelærerutdanning ved LUI, HiO Seminar i regi av Ballast Hovedfunn fra Ballast-prosjektet. 2.Hva er digital.
Innlegg på fagdag for øvingslærere
Digital kompetanse Innledning. FYLL UT Hovedpunkter i min forståelse av dette tema! (Hva kan jeg?) Hva vil jeg bidra med i tema- behandlingen? Læreplan.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Digital kompetanse Presentasjon basert på essayet ”Den sjette kompetansen” Jostein Tvedte.
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Grunnleggende ferdigheter: å kunne bruke digitale verktøy (Digitale verktøy i arbeid med de fire øvrige grunnleggende ferdighetene.) Tonje Hilde Giæver.
REKLAMEFILMPROSJEKT NORSK OG MARKEDSFØRING Sundvollen
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug
Kilde: Aftenposten. Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - Hva sier Rammeplan for barnehagen? Hva sier Kunnskapsløftet? Nasjonale.
Profesjonsfaglig digital kompetanse i den 5-årig lærerutdanning Digital kompetanse-søylen Louise Mifsud og Tonje Hilde Giæver.
Fagforbundet Vest-Agder
”Digitale redskaper kan være gode verktøy i læringsprosesser
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Strategisk kart 2018–2021 Bruker Kvalitets-utvikling Kompetanse-
Utskrift av presentasjonen:

Hva sier de offentlige styringsdokumentene? IKT i skolen Hva sier de offentlige styringsdokumentene?

Hva sier Stortingsmelding 30 (kultur for læring): Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er en forutsetning for å fungere i dagens samfunn. I dette ligger blant annet å hente frem, lagre, skape, presentere og utveksle informasjon Evnen til å beherske digitale verktøy er viktig for å fungere i et samfunns- og arbeidsliv som blir stadig mer digitalisert

Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er nødvendige for å kunne mestre og forstå nye digitale sjangrer og uttrykksformer både i arbeid og innenfor kunst og kultur Grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne regne og kunne bruke digitale verktøy

Program for digital kompetanse 2004-2008 Programmets visjon: Digital kompetanse for alle! Digital kompetanse: Summen av enkelte IKT- ferdigheter som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier Grunnopplæringen er sentral i utviklingen av barns og ungdoms digitale kompetanse

Programmet har fire hovedmål: 1. Innen 2008 skal norske utdanningsinstitusjoner ha tilgang til infrastruktur og tjenester av høy kvalitet. Læringsarenaene skal ha teknisk utstyr og nettforbindelse med tilstrekkelig båndbredde. 2. Innen 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. Alle lærende, i og utenfor skoler og universiteter/høyskoler, skal kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter de trenger for å være fullverdige deltakere i samfunnet.

3. Innen 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring. 4. Innen 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer næring og nyskaping.

IKT- ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder Den kritiske og kreative evnen fordrer også evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer

Fire satsningsområder:

IKT bør være en naturlig del av læringsarbeidet Viktig at grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy og mer avanserte former for digital kompetanse integreres i og konkretiseres gjennom arbeidet med nye læreplaner og vurderingsformer på ulike nivåer i grunnopplæringen

L-06 (høringsutkast for norskfaget) Formål med faget: Barn og unge vokser opp i en verden av tekster: skriftlige tekster, muntlige tekster og sammensatte tekster, der lyd, bilder og skrift er satt sammen til tekster vi kan kalle multimodale, som bildebøker, tegneserier, nettsteder, film og musikkvideoer

IKT- planer ved noen skoler Rosten skole http://skole.trondheim.kommune.no/rosten/dokumenter/satsing04-05.doc Lade skole http://www.skole.trondheim.kommune.no/lade/ Markaplassen skole http://www.skole.trondheim.kommune.no/markapl/Ikt/ikt_hovedside.htm

Kilder Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Utdannings- og forskningsdepartementet Program for digital kompetanse: 2004-2008. Utdannings- og forskningsdepartementet Læreplan –06. Høringsutkast for norskfaget Internett Rosten skole http://skole.trondheim.kommune.no/rosten/dokumenter/satsing04-05.doc (11.04.05) Lade skole http://www.skole.trondheim.kommune.no/lade/ (11.04.05) Markaplassen skole http://www.skole.trondheim.kommune.no/markapl/Ikt/ikt_hovedside.htm (11.04.05)