BARN OG UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSER I BARNEVERNET Av Tonje Gundersen, Gunhild R. Farstad, Anne Solberg

Hva vet vi Antall barn og unge i barnevernet 2010 49 800 mottok tiltak fra barnevernet 13 727 nye med barnevernstiltak 147 ”barnet er funksjonshemmet” Forekomst funksjonshemmede i barnevernet? 11 % er innvilget hjelpe- og/eller grunnstønad, mot 4 % i øvrig barnebefolkning Storbritannia 25% USA 50-80 % av fosterhjemsbarn Danmark, flere med adferdsproblemer i barnevernet enn øvrig barnebefolkning

Kroniske tilstander (USA): Årsak til de høye tallene kan ha sammenheng med hvordan man definerer funksjonshemning Kroniske tilstander (USA): Fedme, astma, bronkitt, syn- og hørselsproblemer, feilernæring, fysiske skader, følelsesmessige problemer, adferds og tilpasningsproblemer Underrapportering? Terskelen for å rapportere er høyere når barnet har en funksjonsnedsettelse Barneverns ansatte ”forstår” foreldrenes slit Mulige forklaringer på overhyppighet kan ha sammenheng med inklusjonskriteriene En annen mulig forklaring kan være at barn med funksjonsnedsettelse ikke blir registrert

En kvalitativ intervjustudie 28 Kvalitativ intervjuer Unge voksne ned erfaring fra barnevernet Saksbehandlere og andre ansatte i barnevernet Fosterforeldre Rekruttering av unge: Organisasjonen barnevernsbarna Deres facebook side Kontaktet ffo’s ungdomsorganisasjon Unge funksjonshemmede og deres underorganisasjoener (cp, hjertesyke, døve) Annonse Handikapp nytt Fosterhjemskontakt i Fosterforeldre 3 på bakgrunn av Annonse Handikapp nytt Fosterhjemskontakt Snøballmetoden Saksbehandlere: Ringrunde til barneverns kontorer rundt om i landet samt bydeler i Oslo

Problemstillinger Hvilken erfaring har barnevernsansatte med barn med funksjonsnedsettelser? Hvilke utfordringer og muligheter ser de i forhold til å ivareta disse barna på en best mulig måte? Hvilke utfordringer opplever fosterforeldre når det gjelder å ha omsorg for et barn med funksjonsnedsettelser? Hva synes barnevernsbarn selv om det å være under barnevernets omsorg? Innebærer erfaring med begge omstendigheter en dobbel marginalisering? Eller kan det innebære noen fordeler for barn og unge med funksjonsnedsettelser at barnevernet blir involvert? Hvilke faktorer synes å være viktige for å få til gode samhandling mellom ulike parter som er involvert i saker som angår barn/unge med funksjonsnedsettelser?

Funksjonsnedsettelse og funksjonshemmende forhold Funksjonsnedsettelse referer til trekk ved den enkelte, som tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en psykisk, fysiologisk eller biologisk funksjon. Funksjonshemning viser til hvordan en persons praktiske livsførsel er vesentlig begrenset på grunn av funksjonshemmende forhold i omgivelsene. Funksjonshemmende forhold er gapet mellom den enkeltes forutsetninger og de krav samfunnet stiller til funksjon. Funksjonshemning = resultat av det dynamiske forholdet mellom individ og samfunn, og dannes i skjæringspunktet mellom individers forutsetninger og samfunnets krav og tilbud, organisering i videste forstand

Relasjonell og kontekstuell Funksjonshemning skapes i relasjonen mellom mennesker og mellom mennesker og omgivelsene Kontekst avgjør om funksjonsnedsettelsen blir opplevd som en hemning Funksjonshemning forstås ulike innenfor ulike sosiale systemer og posisjoner ex: døv, rullestol Posisjon: lege, saksbehandler, foreldre, funksjonshemmede selv

Omsorgssvikt Foreldre eller den som har omsorg for barnet utsetter det for psykiske og/eller fysiske overgrep, eller forsømmer det så alvorlig at barnets fysiske og/ eller psykiske helse og utvikling er i fare (Killén) Vanskjøtsel Fysiske overgrep Psykiske overgrep Seksuelle overgrep Å være vitne til vold i hjemmet

Lovregulering Barnevernsloven Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp til rett tid, og bidra til at de får trygge oppvekstforhold Sosialtjenesteloven (Helsetjenesteloven og Opplæringsloven m.f.) De sosiale tjenester skal omfatte Tjenester., Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv. Rett til individuell plan Tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver. Tvisteløsningsnemda Sosialtjeneste loven Tjenester a) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker b) avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, c) støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer, d) plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv. De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter § 4-2 bokstav a-d. Rett til individuell plan Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren, jf. § 8-4. Sosialtjenesten i kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for, og om planens innhold. Tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver. De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at sosialtjenesten treffer vedtak om det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og i tilfelle hva tiltakene skal bestå i. Barnevernet skal også gi tjenester, men grunnlaget er da omsorgssvikt og ikke funksjonshemning Det er i skjæringspunktet her, mange av de utfordringer som informantene rapporter om synes å oppstå. Tidligere studier, bla. Econ viser til sålalte ”gråsonesaker” der man ikke bli enige om hvem som skal betale hva. Tvisteløsningsnemda skal gi rådgivende uttalelser og organets arbeid er avgrenset til å gjelde tvister mellom stat og kommune som omhandler grensen mellom statens betalingsansvar etter barnevernloven og kommunenes betalingsansvar etter andre lover.

Saksbehandlere Sorteringsarbeid 1: er det en barnevernssak? Omsorgssvikt eller adferdsvansker eller sviktende sosiale tjenester? Sorteringsarbeid 2: hvem har hvilket ansvar? Helse- og sosialtjenesten, kommunalt barnevernet, statlig barnevern? «Det blir en dragkamp hvor man sitter på hver sin tue med en slunken pengesekk. Pengene står ikke i stil med behovet.» Noen ganger opplever barnevernets ansatte at de må gå inn og gi tiltak selv om saken ikke er en barnevernssak, men handler om at foreldrene ikke har fått nødvendige tjenester og ytelser etter sosialtjenesteloven Flere av de ansatte mente at en av de sentrale utfordringene i møte med andre instanser var å koordinere tilgjengelige tiltak. En saksbehandler utrykte frustrasjon over at arbeidet i møte med andre involverte etater ofte består i å avklare diagnoser, ansvarsforhold og økonomiske spørsmål. Dette er tid som ikke nødvendigvis kommer det aktuelle barnet til gode. I en hektisk hverdag med presset økonomi blir dette en kilde til frustrasjon for de barneverns

Utfordringer: holdninger/forståelse Funksjonshemming, Å synes synd på foreldrene Utfordringen når de (barna) er funksjonshemmede er at det blir et stort fokus på hvor krevende de er for foreldrene, og så blir de (barna) litt borte. Det er krevende når man skal undersøke omomsorgsevnen er god for et funksjonshemmet barn. Det blir fort at man tenker: Hvordan skal noen klare dette, dette barnet er jo så krevende. (saksbehandler, kommunalt barnevern) Blendet av funksjosnhemmingen

Fosterforeldrene: motsetningsfylte og uforenelige krav Ressurssterke «en enorm lyst til å jobbe med barn som utvikler seg sakte». Ikke profesjonelle Vanskelig å finne fosterhjem Vanskelig å bli glad i barn med funksjonsnedsettelse «Siden barnet har kommet dit så tidlig så har de (fosterforeldrene) jo blitt glad i det». Ressurssterke: Fordel hvis Fosterforeldrene kan bistå barnevernet og agere overfor egen kommune – ta ansvar Ikke profesjonelle: mer jobb enn et vanlig foreldre-barn forhold En av saksbehandlerne fortalte at hun hadde vært med på å plassere et barn med funksjonshemninger i fosterhjem, og at dette i mindre grad var et problem ettersom barnet var svært ungt da det ble plassert:

Fosterforeldrene Dalende fornøydhetskurve Ressurssterke Stiller krav både til kommunale tjenester og barnevernet De blir ”profesjonelle” (betalt og advokater) Forventer at barnevernet viser engasjement for dem og barna Dalende fornøydhetskurve Har erfaring med barn og unge med funksjonsnedsettelse Profesjonelle: på godt ved at de tar ansvar og order opp i kommunen, på vondt; de stiller krav til barnevernet

Endring over tid (styrt nedtrapping) Oppfølgingen fra barnevernet blir mindre Brutte forventninger Diskrepans mellom fosterforeldrene og barnevernets forståelse av barnet/ungdommens behov Fosterhjemsavtalen ønskes reforhandlet Barnas behov endres, men forsvinner ikke Hva skyldes funksjonsnedsettelse og hva skyldes omsorgssvikt – la oss fordele ansvaret etter % Hvorfor er dette problematisk Oppfølging : en årsak er at barnevernet har i sine retningslinjer at de skal følge opp barnet i fosterhjemmet minst 4 ganger i året de 2 første årene, Deretter kan de trappe ned til 2 ganger i året hvis ting fungerer bra. Dette blir ikke kommunisert? I begynnelsen er alt bra, avtaler om forsterking gjøres, barnevernet lager avtaler med sosial- og helsetjenesten i fosterhjemskommunen. Det første året eller tre fungerer bra – så skjer det noe: • Barnevernet følger ikke opp; de ringer ikke, møter ikke på møte, holder ikke avtaler • Fosterforeldrene opplever at barnevernet glemmer å involvere dem i hvordan de tenker, og i sine beslutninger. • Det oppleves som at barnevernet viser liten interesse for barnet. Flere forteller at barnevernet ikke har møtt barnet når de er på besøk i fosterhjemmet, og at det oppleves som at barnevernet ikke er interessert i barnet som person. • Barnevernet ønsker å reforhandle tilleggsavtalen, det vil si at de vil redusere sin innsats – spesielt det som handler om økonomi (avlastning, dekning av utgifter, lønn til fostermor) • Flere av fosterforeldrene er meget usikre på om barnevernet har tenkt å ta fra dem omsorgen for fosterbarnet. Usikkerheten skyldes at de ikke er juridisk part i saken og opplever at barnevernet kan frata dem omsorgen for barnet hvis de ikke retter seg etter barnevernets krav.

Barnevernsbarna, en byrde både foreldre og samfunnet Omsorgsovertakelsen Funksjonshemming årsak til omsorgssvikt Barnevernet ”ansvarliggjør” barnets utfordringer Institusjonsopphold Manglende dobbeltkompetanse Fosterhjem Å bli sett og likt for dem man er Utdannelse Lave forventninger både til barnevernsbarn og funksjonshemmede (dobbel marginalisering) Liten forståelse for deres særegne behov

Hovedfunn Ansvarsfordeling mellom etater følger pengene. Vanskeliggjøre samarbeidsklima mellom saksbehandlere og ansatte i ulike statlige og kommunale virksomheter Fosterforeldre og saksbehandlere / barnevernet Mellom ungdom og barnevernet Manglene ”forståelse” for betydningen av dobbeltkompetansen Skyve fra blir viktigere enn å ta ansvar

TAKK! Nedlasting av NOVA rapporten 17/11 ”Ansvarsdeling til barns beste?” Kan gjøres på: WWW.NOVA.NO