Skjønnlitterær fortelling En fortelling som er oppdiktet.

Skjønnlitterær fortelling Det viktigste i en fortelling er handlingen Handlingen strekker seg over tid (et tidsrom) Fortellingen begynner i en situasjon og avsluttes i en annen

Skjønnlitterær fortelling Noe må sette handlingen i gang Det kan være en person som vil noe Det kan være en konflikt Fortellingen har: hovedpersoner og bipersoner (disse er ikke så sentrale i fortellingen)

Fortelling Hvordan kan fortellingen begynne? Med begynnelsen Begynne midt i handlingen (in medias res) (da må du se tilbake på det som allerede har skjedd) Begynne med slutten -Da er konflikten over eller prosjektet fullført (da må du se tilbake på det som skjedde tidligere)

Fortellingen Å skrive spennende Her er noen knep: 1: Utvid øyeblikket Når det skjer noe spennende, må du prøve å gjøre situasjonen spennende Du må kanskje beskrive detaljene: Klokka som tikker, vinden som uler…

Fortellingen 2: Vis i stedet for å si I stedet for å skrive «Hun var redd» kan vi skrive…. «Er det noen utenfor huset? -hun står som spikret til golvet».

Fortellingen Øke tempo Dette kan du gjøre ved å skrive kortere setninger: «Jeg går gjennom skogen, det er kaldt og stille. Plutselig hører jeg noe like bak meg. Jeg lytter. Men går bare videre. Hvem er det? Jeg snur meg. Da ser jeg hunden som kommer løpende».

Fortellingen Ikke avslør alt med en gang Hører du en lyd på utsiden av huset en sein kveld, så ikke skriv at «du tar en lykt og lyser ut, da ser jeg kameraten min». Du må prøve å dvele ved det som kan bli spennende.. «Jeg hører en lyd ute i hagen, hva kan det være? Er det vinden eller er det noen der ute. Da ringer det på døra. Jeg står stille. Skal jeg åpne…?».

Fortellingen Ytre og indre spenning I en action-film er det ofte ytre spenning (Vi kan se biler som kjører fort i en film) Indre spenning – da er vi mer opptatt av hva personer føler og tenker: «Han tenker på henne hele tiden. Men tenker hun på ham. Skal jeg sende en melding og spørre, nei, han kjenner seg forvirret nå. Bar han kunne snakke med noen.»

Fortellingen Synsvinkel Fortelle i første person: Jeg Fortelle i tredjeperson: Han eller hun «Han gikk alene hjem etter skolen, han tenkte på hva de andre hadde sagt til ham i friminuttet». Eller «Jeg gikk opp trappa til 3. etasje, norsktimen skulle begynne om 5 minutter».

Fortellingen TID: Mange fortellinger er skrevet med verbene i preteritum, fortid. Men det går an å bruke presens, nåtid. Da blir hendelsen tettere innpå oss. Husk: At om du skriver i fortid (preteritum), men går over i nåtid i en eller noen få setninger, kaller vi det for dramatisk presens. «Han gikk opp Storgata, det var varmt og midt på dagen. Han hadde netto kommet med bussen fra Oslo. Nå var det slutt på vinterferien. Plutselig er det noen som roper navnet hans. Slik var det at han traff igjen en kamerat som han ikke hadde sett på flere år.».