Deltagelse sosialt og i samfunnet er målet - hvorfor er samarbeidet viktig? Avd.dir. Lisbeth Myhre | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Hvorfor fokus på samarbeid i ReHabuka? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet (Forskrift for habilitering og rehabilitering). | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Habilitering og rehabilitering Begge begrepene handler om individuelle prosesser Habiliteringsbegrepet anvendes der nedsatt funksjonsevne er medfødt eller tidlig oppstått Habilitering er også tjenester i spesialisthelsetjenesten – barne- og voksenhabiliteringstjenesten Rehabiliteringsinstitusjoner – også en del av spesialisthelsetjenesten Vanskelig? | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Rehabilitering av bygninger – enklere? Mange fagfolk deltar Arkitekt Snekker Blikkenslager Elektriker Rørlegger Murer Eieren skal bestemme hvordan resultatet skal bli | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Re-/habilitering skal: • ta utgangspunkt i individenes rett til selv å bestemme over viktige forhold i livet og til å formulere egne mål. • fremme personlig ansvar og mestring slik at den det gjelder får innsikt i hvilke muligheter og begrensninger som finnes. • sikre størst mulig grad av egenkontroll over re-/habiliteringsprosessen og legge til rette for aktiv deltakelse og medvirkning. Dette er grunnleggende viktig for alle mennesker. Eks: Ung mann med dysmeii (manglet en arm) som ønsket å bli blikkenslager. | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Sitater fra helsepersonell ”I rehabilitering kan vi ikke se bort fra noe. Vi må ta høyde for både medisinske, sosiale og kognitive forhold. Alt påvirker sluttresultatet.” (overlege i fysikalsk medisin og rehabilitering) ”Jeg har tro på drømmene til pasientene. De kan godt virke urealistiske her og nå, men vi kan gjerne jobbe med langsiktige mål som ledestjerne.” (Enhetsleder ved Revmatologisk rehabiliteringsenhet) Husk blikkenslageren med dysmeli. | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Sitat fra personer i rehabiliteringsprosess ”Det viktigste i en rehabiliteringsprosess er å få en god koordinator man har full tillit til.” (Mann 54 år, skadd etter ryggoperasjon, rullestolbruker, bl.a. behov for ombygging av bolig) ”Men hadde jeg ikke blitt vist så mye tillit hadde jeg ikke fått tilbake selvtilliten.” (Mann 39 år, døvblind, deltager i ”Ingen hindring”.) Ikke helbredelse, men deltagelse. | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Uklare oppfatninger om forholdet mellom behandling og rehabilitering. Utfordringer pekt på i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering For liten felles forståelse av status og av hvilke strategier og tiltak som er nødvendige for å møte utfordringene blant de mange aktørene som er involvert i rehabilitering. Uklare oppfatninger om forholdet mellom behandling og rehabilitering. Utilstrekkelig avklarte begreper kan føre til fraskrivelse og forskyvning av ansvar, både mellom aktører og nivåer, og dermed en nedprioritering av tjenestene. | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Utfordringer forts. Organisatoriske strukturer understøtter ikke godt nok den plass habilitering og rehabilitering bør ha i tjenesteapparatet. Helse- og sosiallovgivningen gir betydelig rettigheter til brukerne og plikter til tjenestene. Disse er for dårlig fulgt opp. Ansvar for mål og virkemidler ligger under flere departementers ansvarsområder. Det er bl.a. dårlig oversikt over behov og aktivitet og få kvalitetsindikatorer rettet inn mot feltet. | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Flere tjenesteområder? Bistanden må bestå av mer enn ett tiltak, der flere aktører samarbeider. For å oppnå større selvstendighet og sosial deltakelse, og for å utvikle eller gjenvinne mestring og funksjon, må en ofte samarbeide og søke etter løsninger utenfor helsetjenesten f.eks. sosialtjenesten, Arbeids- og velferdsetaten og utdanningsfeltet. .. I prinsippet trenger samarbeidet ikke utelukkende å dreie seg om offentlige aktører. Dette kan være ulike private eller frivillige tilbud f.eks. brukerstyrte tiltak gjennom brukerorganisasjonenes likemannsarbeid. Brukerens innsats må rettes mot det å oppnå selvstendighet, best mulig mestringsevne og evne til å fungere med funksjonshemning eller kronisk sykdom. ( Fra merknad til §2 i forskr om hab/rehab) | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Virkeområde Omfatter alle personer med behov personer med somatiske og psykiske lidelser personer med medfødte tilstander personer med senere ervervede tilstander uavhengig av alder uavhengig av diagnosegrupper personer som ennå ikke har blitt funksjonshemmet, men som har sykdom eller skade som nødvendiggjør re-/habilitering for å unngå en kronisk tilstand – forebyggende siktemål (Merknad til §3) Dersom en kommune har valgt å konsentrere seg utelukkende om enkelte diagnosegrupper, kan tilbudet ikke anses som forsvarlig, jf. § 4 - | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Livsløpet Barn, unge og personer i yrkesaktiv alder med nedsatt funksjonsevne har behov for tiltak/tjenester organisert på en annen måte enn det man møter eldre og syke med. Livsløpsaspektet er særdeles viktig. Teknisk og praktisk bistand vil være viktig for en stor andel og må følge personen gjennom hele livsløpet, og mellom ulike arenaer som skole, høyere utdanning, arbeidspraksis og ordinært arbeid, i fritid og i hjemmet. Forutsigbarhet i og mellom livsfasene er en utfordring. | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Samarbeid – mer enn samhandling Forskere hevder at overføring av kunnskap og ansvar mellom barnehabiliteringen og voksenhabiliteringen er en helt vesentlig forutsetning for at barn og unge med behov for multisektorielle og sammensatte tjenester skal oppleve kontinuitet i tjenestetilbudet. (Grue og Rua, NOVA-rapport 2010) | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Flere utfordringer på en gang for ungdom For ungdom er det slik at andre utfordringer innen områder som utdanning, arbeid og etablering i egen bolig, kommer samtidig med en endring i organiseringen av et habiliteringstilbud. | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Fastlegens rolle Alle kommuner og bydeler bør etablere faste prosedyrer for overføring av helserelatert kunnskap når brukere forlater barnehabiliteringen og går over til voksenhabiliteringen. (Grue og Rua, 2010) | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Glimt fra virkeligheten Behov Tilbud Samarbeid | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Sammenheng mellom tilbud og behov? (Synovate 2008) | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Generelt, hvordan vil du vurdere tilgjengeligheten av rehabiliteringstilbud for ungdom og unge voksne? (368 fastleger) (Synovate 2010) 14 38 39 8 1 20 40 60 80 100 Meget dårlig Ganske Verken eller / vet ikke godt Meget godt % | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

I hvilken grad er du kjent med rehabilitering for denne gruppen i kommunen hvor du er fastlege? (n=368) 15 5 24 21 33 20 40 60 80 100 Meget dårlig Ganske dårlig Verken eller / vet ikke Ganske godt Meget godt % | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

I hvor stor grad opplever du at det er samsvar mellom tilbud og behov for rehabilitering innen helseregionen? (n=368) Leger i Helse Nord RHF svarer at samsvar mellom tilbud og behov for rehabilitering på regionalt nivå er dårligere enn leger i øvrige helseregioner gjør. Tendensen er at fastleger opplever at jo yngre pasientene er, jo mindre samsvar er det mellom tilbud og behov for rehabilitering. | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

I hvor stor grad opplever du at det er samsvar mellom tilbud og behov for rehabilitering på nasjonalt nivå? (n=368) Tendensen er at fastleger opplever at jo yngre pasientene er, jo mindre samsvar er det mellom tilbud og behov for rehabilitering. 46% av fastleger i aldersgruppen 30-39 år opplever samsvaret mellom tilbud og behov for rehabilitering på nasjonalt nivå som ganske eller meget bra for eldre aldersgrupper, mens 18% av fastleger i aldersgruppen 60 + opplever det samme. Det er en signifikant sammenheng mellom opplevelsen av tilbud og behov for rehabilitering på nasjonalt nivå og antall pasienter. Fastleger med få pasienter (< 900) opplever samsvaret mellom tilbud og behov som bedre enn leger med flere pasienter. Tallene i figur 4 viser at det er flere som oppgir ”verken eller/vet ikke” når det gjelder samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter rehabilitering på nasjonalt nivå, enn i figur 3 (over). | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Har du kontakt med noen av følgende tjenesteytere i kommunen i forbindelse med henvisning av unge pasienter med behov for rehabilitering?, (n=368) | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Re-/habilitering i spesialisthelsetjenesten, merknad til § 15 Dette kan være tilfeller der bistanden må knyttes nært opp til spesialisert medisinsk behandling eller der kravet til kompetanse overstiger nivået som kan forventes fra kommunen. En god tjenesteyting fordrer at det enkelte tjenestested har gode rutiner for å sikre at egen tjenesteyting står i sammenheng med annet tjenestetilbud i tiltakskjeden. Dersom det oppstår uklare grenser i ansvarsforholdet, må ikke dette innebære at brukeren ikke får nødvendig bistand. Re-/habilitering i tidlig fase etter alvorlige ulykker, slag o.l bør starte tidlig og vil ofte kreve medisinske undersøkelser for avklaring av fysisk kapasitet, kognitive funksjoner og sansetap. Tilsvarende for medfødte tilstander som fører til sammensatt funksjonstap. Utprøving og tipasning av alternative former for kommunikasjon krever også spesiell kompetanse som de fleste kommuner ikke har. Opptrening etter for eksempel ortopediske operasjoner er som regel ikke re-/habilitering, men opptrening kan inngå i en re-/habiliteringsprosess hvor bruker har sammensatte funksjonsproblemer. | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

I hvilken grad opplever du at spesialisthelsetjenesten/ rehabiliteringstjenesten samhandler med deg for å sikre god oppfølgning av pasienter etter endt opphold?, (n=368) | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Ny helse- og omsorgslov Kommunen skal tilby sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. Samarbeidsavtalen med helseforetak skal som et minimum omfatte: enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester Loven er profesjonsnøytral og angir kommunens ”sørge for ansvar” | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Ny helse- og omsorgslov Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne enheten skal ha overordnet ansvar for individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. (Flyttes fra forskr om hab/rehab) | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Endring i spesialisthelsetjenesteloven Helseforetaket skal ha en koordinerende enhet som skal ha en generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstiltak i helseregionen. Enheten skal ha oversikt over habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen. Enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. (Flyttes fra forskr om hab/rehab) | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Verktøy for samarbeid Individuell plan er et verktøy for både bruker og tjenesteapparat for å ivareta brukers mål i livsløpet. | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

Lesestoff om re-/habilitering (IS-1676 og IS-1892) | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011

HUSK: Mål for habilitering og rehabilitering Brukerens innsats må rettes mot det å oppnå selvstendighet, best mulig mestringsevne og evne til å fungere med funksjonshemning eller kronisk sykdom. Ikke helbredelse, men deltagelse sosialt og i samfunnet. Lykke til med samarbeidet! Ikke helbredelse, men deltakelse. | Dialogkonferanse - ReHab uka 2011