Overskudd i kommunene Sammendrag av prosjekt utført for KS.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kapittel 10: Investeringer og skatt
Advertisements

Bergen kommune Kostnadsanalyse barnehagesektoren - beregning av innsparingspotensial 15. august 2008 Dag Langfjæran.
NØKKELTALL Sør 6 KOSTRA systematiserer kommunenes rapportering til Statistisk sentralbyrå i tre typer indikatorer og nøkkeltall:   Kommunenes prioritering.
Regnskapsanalyse Utgiftsbehov, ressursbruk og produksjon
Hva kjennetegner ROBEK kommuner ?
Statssekretær Frank Jenssen Samfunnsøkonomisk fagdag fredag 26. mars 2004 Samfundet, Trondheim Hvordan bør framtidas kommunestruktur se ut? 1.Situasjonen.
Inntektssystemet Kommunenes inntekter Ansvar, målsetting og verktøy Arbeid med inntektssystemet Forbedringer for å oppnå målsettingen Vår anbefaling Samhandlingsreformen.
1 Roma, Status og utfordringer for kommuneøkonomien framover Per Richard Johansen, Landsstyret i KS, 26. oktober 2011.
Budsjettsituasjonen i landets kommuner. 2 Konsekvenser av statsbudsjettet – rådmennenes forslag til budsjetter i kommunene  Et utvalg(68) av kommunenes.
«Fylkesbarometeret» GSI 2010/2011:
RÅBALANSE RÅBALANSEN VISER SUMMEN AV ALLE DEBET- OG KREDITPOSTERINGER SOM ER REGISTRERT PÅ HVER ENKELT KONTO I LØPET AV EN PERIODE, INKLUSIVE DE BEHOLDNINGENE.
Forelesning i mikroøkonomi.
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – formannskapet Budsjett 2006 – rådmannens forslag.
Produktivitet og kvalitet i kommunale tjenester Innlegg av Kommunalminister Erna Solberg – Forum for økonomistyring
1 Kommuneproposisjonen 2006 – Levanger formannskap Kommuneproposisjonen 2006 Utdrag av departementets presentasjon for fylkesmennene Noen tabeller.
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø BIR Nett
Barne- og familiedepartementet Presselunsj Statlige skjønnsmidler til kommunene og likebehandling av kommunale og private barnehager Roland Fürst.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Pensjonsordninger, yrkesaktivitet.
Lokaldemokratisk handlingsrom Strategikonferansen 2010 Inge Johansen, rådgiver, KS Nord-Norge.
Kommuneproposisjonen 2005 Høring Stortingets kommunalkomite
Regnskap.
1 Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Erfaringskonferanse for Effektiviseringsnettverkene november 2004 En effektiv kommunesektor.
ASSS Kultur, Tromsø 2 – 3. november 2010 Jan Aarak, KS
K R I S T I A N S A N D K O M M U N E Kan finansierings- systemer brukes for å bedre produktivitet? Om ISF I Kristiansand.
Hvilke forhold forklarer mest av variasjoner i driftsresultat?
Kommunereform Gran og Lunner Arbeidsgruppe demografi og økonomi
Kommunesektoren ser muligheter Adm.dir. Sigrun Vågeng.
Levanger kommune Regnskap 2004 Foreløpig presentasjon Kommunestyret
Informasjon om Lånekassen Til foreldremøter. Store endringer i behovsprøvingen av grunnstipendet – færre vil få Grunnstipendet skal gå til elever fra.
Agenda Kaupang Hermansverk Finn Arthur Forstrøm Fylkeskommunes økonomi og driften i
Hva viser årets barometer? Ole Petter Pedersen, 25. juni 2015.
5 Handlingsplan kort sikt 6 Måling, oppfølging, sikre effekt
En gledelig begivenhet Orientering til styret om overtakelse av ansvaret for følgetjenester for gravide til fødested og beredskap for denne tjenesten.
Befolkningsutvikling Endring / /2010 Folkemeng den i alt år
Inntektsforskjeller I 2004 tjente de 5000 rikeste personene i Norge gjennomsnittlig nesten 40 ganger så mye som gjennomsnittet for hele befolkningen.
Fylkesmann Øystein Djupedal, 14.oktober Fylkesmannens kommunebilde Tvedestrand kommune.
Økonomiske resultater 2012 Presentasjon for formannskapet av Stein Aas 13. mars 2013.
Informasjon om Lånekassen Store endringer i behovsprøvingen av grunnstipendet – færre vil få Grunnstipendet skal gå til elever fra familier som har svak.
Nordea i Norge Q Gunn Wærsted Nordea Bank Norge i 1. kvartal 2008 Totale inntekter økt med 9 % til NOK millioner (1 914 mill sammenlignet.
Rådmann – Økonomiske rammebetingelser.
Pensjon. Pensjonspremie Pensjonspremien føres i driftsregnskapet Beregnes i prosent av den enkeltes lønn %-satsen har gått gradvis ned siden
Undervisningsopplegg Perspektivmeldingen 2013
Demografikostnader Skaun kommune ( )
Østfoldstatus kommuneproposisjonsmøte Rakkestad 15. mai 2017
Skatteinnfordring i kommunene
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune 2015
Sammendrag av prosjekt utført for KS
Demografikostnader Luster kommune ( )
Presentasjon av ECON-rapport 75/02
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Mikroøkonomi og makroøkonomi
Hovedpunkter i prosjektrapport
Statlige utgifters geografi 2005 Tema og rapportdisposisjon
Statsbudsjettet 2018 Bjørnar Laabak Trondheim, 12. oktober 2017.
Statsbudsjettet 2018 Statssekretær Paul Chaffey Bø, 13. oktober 2017.
Sammendrag av prosjekt utført for KS
Hovedpunkter i prosjektrapport
Virkningene av nytt inntektssystem på kommunene i Møre og Romsdal
Skatteinnfordring i kommunene
Measuring production, Income and Spending
Nasjonalregnskapet Regnskapet for AS Norge Hovedformål
Kapittel 16 Investeringer
Landkreditt og avlingsskade 21.august
Kostnadsutvikling fosterhjem
Kapittel 14 Kostnad –resultat–volumanalyser
Lav rente – en gjeldsfelle
Finansregnskap Regnskapsføring av skatt (22 %) (student)
Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 1) Introduksjon til regnskapsanalyse Eriksen Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Utskrift av presentasjonen:

Overskudd i kommunene Sammendrag av prosjekt utført for KS

2 Bakgrunn og mandat  Kommuneøkonomien er nå i klar bedring  I debatten om kommuneøkonomien har det vært reist kritiske røster mot at kommunene bruker for mye av inntektsveksten til å nedbetale gjeld fremfor å prioritere tjenester til sine innbyggere  Mandat for prosjektet: −På en lettfattelig måte presentere hvorfor kommunesektoren må gå med ”overskudd” (dvs. positivt netto driftsresultat) – og hva overskudd uttrykker i denne sammenheng. −Vurdere hvordan andre indikatorer/indikatorsett enn netto driftsresultat kan utnyttes for å gi et best mulig korrekt bilde av den økonomiske situasjonen i kommunesektoren.

3 Hva menes med overskudd i kommunene?  Netto driftsresultat er det vanligste resultatmålet i kommunene  Netto driftsresultat er ikke et overskudd slik driftsresultatet for en bedrift er −Utrykker endringer i likviditeten i kommunene  I netto driftsresultat inngår ikke alle kostnader −Blant annet er kapitalslit ikke med, kun avdrag, som er en utgift ikke en kostnad  Dessuten påvirkes resultatet av tilfeldige svingninger i inntekter og utgifter  Netto driftsresultat er derfor ikke et godt mål på om den økonomiske utviklingen i kommunene er bærekraftig

4 Hvor stor bør “overskuddet” være?  Kommunene har ikke som mål å skape overskudd for sine eiere (befolkningen), slik bedrifter har  Kommunene skal sørge for mest mulig velferd til sine innbyggere  I likhet med bedrifter og familier kan kommuner over tid ikke ha kostnader som overstiger inntektene for å ha en bærekraftig økonomi  Ser en bort fra ekstrordinære inntekter og utgifter bør en gjennomsnittskommune ha et netto driftsresultatet som svarer til 3 – 3 ½ prosent av driftsinntektene −I år med ekstraordinært høye inntekter som en ikke kan vente viderføres bør overskuddet ligge høyere enn dette

5 Kommuneresultat – en hjelpeindikator  For bedre å måle om en kommunes økonomi er bærekraftig introduseres kommuneresultat  Kommuneresultatet beregnes på grunnlag av netto driftsresulatet  Det korrigeres blant annet ved at kapitalsit erstatter avdrag −Dessuten gjøres en rekke andre korreksjoner for å få et normalt nivå på inntekter og utgifter  Kommuneresulatet bør normalt ligge på et nivå rundt null for å sikre en bærekraftig økonomisk utvikling

6 Beregnet kommuneresultat i 2005  ECON har i prosjektet beregnet kommuneresultatet i alle norske kommuner −Beregningene er foretatt på grunnlag av en rekke forutsetninger, blant annet om størrelsen på avskrivningene  Basert på våre forutsetninger utgjorde kommuneresultatet i ,1 prosent av inntektene for alle kommunene sett under ett, mens netto driftsresultat var 3,9 prosent  Samvariasjonen mellom netto driftsresultat og kommuneresultat er ikke entydig −Korrelasjonen er knapt 0,4 på tvers av alle kommune

7 Samvariasjon mellom netto driftsresultat og kommuneresultat