Skatteinnfordring i kommunene

Presentasjon om: "Skatteinnfordring i kommunene"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skatteinnfordring i kommunene
Presentasjon av hovedresultater

2 Bakgrunn Kommunale skatteinnkreverne har ansvar for å kreve inn skatt og arbeidsgiveravgift for alle skatte- og avgiftskreditorer Totalt innkrevingsresultatet er på lang sikt om lag 99,5 prosent Innkrevningsresultatet varierer både mellom skattearter, over tid og mellom skatteinnkreverne. Variasjonene i resultatene kan være en konsekvens av forhold som er utenfor skatteinnkrevernes kontroll For eksempel sammensetningen av befolkningen i kommunen, strukturen i næringslivet, konjunkturutviklingen

3 Problemstillinger Prosjektet tar opp følgende problemstillinger:
Hvordan er det reelle innkrevingsresultat samt utviklingen over tid for landet, for fylkene og for kommunene? Kan det være utenforliggende forhold ved skatt/skatteytere gjør at man ikke får inn all skatten? Er det lovmessige hindringer som påvirker innkrevingsresultatet? Kan preventive tiltak påvirke resultatene for de ulike skatteartene og de totale resultatene?

4 Innkrevingsresultater
Andel betalt utliknet skatt for ligningsåret 2003 per 30. juni 2006. Kilde: Skattedirektoratet

5 Skjønnsligninger er hovedproblemet
Både statistiske analyser og intervjuer blant skattinnkreverne viser at skjønnsligninger er hovedutfordringen for skatteinnkreverne Skatteinnkreverne peker på at skattekravene ofte er fastsatt på urealistisk grunnlag Følgende kjennetegn ved skattyterne er gjengangere i forhold til ubetalte skattekrav ifølge skatteinnkreverne: Personer med ukjent adresse. Karakteristisk er personer av utenlandsk opprinnelse med begrenset opphold i Norge Personer med konkursforhistorie, særlig i håndverksyrker, men også i annen næringsvirksomhet Personer som mottar trygdeytelser eller sosiale ytelser

6 Eksterne faktorer og lov- og regelverk
Statistisk analyse av skatteinnkrevingen viser at arbeidsledighet og konkurser bidrar til å forklare en del av variasjonene i resultatene mellom kommunene Men omfanget av skjønnsligninger er viktigst Et mindretall blant skatteinnkreverne, som er intervjuet, mener at lover og regelverk er en flaskehals i forhold til innkrevingsresultatene Dekningsloven (§ 2-7) og Skattebetalingsloven (§ 32 nr. 4) begrenser muligheten til å inndrive skattekravene Også Gjeldsordningsloven kan begrense innfordringen Men kan også bidra positivt på lenger sikt ved at personer i gjeldskrise får mer tid til å innfri sine gjeldskrav

7 Hva om alle hadde de samme eksterne forhold?
Rent illustrasjonsmessig er det foretatt en beregning der det er korrigert for forskjeller i eksterne rammevilkår i mellom kommunene, slik at alle har de mest gunstige For restskatten vil innfordringsresultatet øke fra vel 87 prosent til knapt 94 prosent for ligningsåret 2003 hvis alle kommuner hadde hatt de samme (gunstige) eksterne rammebetingelsene Dette svarer 650 millioner kroner Vi understreker at beregningene er basert på statistiske analyser med en ikke ubetydelig usikkerhet Vår regneøvelse er dessuten hypotetisk siden den er basert på en forutsetning om at alle kommuner står overfor de samme eksterne rammevilkår - noe som naturligvis aldri vil inntreffe

8 Ingen påviselig sammenheng mellom ressursbruk og resultater
Ressursene til skatteoppkreving varierer en del mellom kommunene Det synes å være en tendens til små kommuner bruker noe mer ressurser på skatteinnkreving enn større kommuner Ingen påviselig sammenheng mellom innfordringsresultater og ressursbruk Kan skyldes at kommuner som hatt svake resultater, har satt inn ekstra ressurser for å bedre innfordringen

9 ECON - kontaktinformasjon
Oslo, hovedkontor Postboks 5, 0051 Oslo Biskop Gunnerus’ gate 14A, OSLO Telefon: Telefaks: e-post: Stockholm Artillerigatan 42, 5 tr S STOCKHOLM Sverige Telefon: Telefax: e-post: Stavanger Kirkegaten STAVANGER Telefon: e-post: København Nansensgade 19, 6. sal DK-1366 KØBENHAVN K Danmark Telefon: Telefax: e-post: