KVALITETSARBEID I MUSIKKENS STUDIEFORBUND Lunsjmøte Vofo juni 08.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ny lov om voksenopplæring med forskrift
Advertisements

Elevsamtalen i Færder videregående skole
Orientering om felles rammer og innhold i fagskoleutdanningen i helse- og sosialfag Aud Larsen Leder NUFHS.
Studieforbundet natur og miljø
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Utdanningsleder Svenning Bjørke • Med utdanning forstår vi virksomheter som har studentenes danning og kvalifisering som sikte. • De nasjonale.
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Forskning som grunnlag for studiekvalitet Rektor Sigmund Grønmo Nasjonalt seminar – Forskning i utdanningen Bergen 3. april 2008.
Studieforbundet natur og miljø. Hva er Studieforbundet?  Serviceorgan som legger til rette for studiearbeid i medlemsorganisasjonene.  Formidler av.
Studieforbundet natur og miljø. Hva er Studieforbundet?  Serviceorgan som legger til rette for studiearbeid i medlemsorganisasjonene  Formidler av tilskudd.
Støtteordninger Medlemsmøte i NAMK •Hovedsakelig støtte til gjennomføring av enkelttiltak og arrangementer •Organsiasjoner, lag og foreninger.
Vurdering for læring.
STUDIEARBEID Hva er en studieplan?
Henvisning til PP-tjenesten
Det er MIN kropp det gjelder! Et sunnere liv for jenter og kvinner med somalisk kulturbakgrunn Pilotprosjekt høsten 2009.
Kvalitetsarbeid i studieforbundene •Lunsjseminar i Vofo •Sonja Jacobsen •Bygdefolkets studieforbund.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Dialog mellom Jens Garbo og Jan Sivert Jøsendal. Ledelse der kjernevirksomheten realiseres • Hva er den gode utdanningsledelse? Det er hensiktsmessig.
Presentasjon av Studieforbundet Funkis. Studieforbund Studieforbundene i Norge bygger på en 150 år gammel tradisjon for opplysningsarbeid gjennom frivillige.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring i barnehage – Jorun Buli Holmberg 21. september.
Kursvirksomhet i frivillige organisasjoner ABC for kursarrangører Studieforbundet natur og miljø.
Veileder i vurdering i musikk - introduksjon
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Ungdomstrinn i utvikling
Pedagogisk ledelse i Den gode Akershusskolen
Oppsummering av FOU - prosjekt
Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring IKT – VfL UiS
Ny Lov og forskrift om voksenopplæring 2010 VOFO Læring og Kompetanse Presentasjon
Ny lov - ny giv - nye muligheter Hurdal, 4. juni 2009 Jørn H. Larsen Østfold fylkeskommune Vi ønsker en tydelig lov! Kommuners og fylkeskommuners ansvar.
… en selvstendig arena for læring Fylkeskommunenes rolle i ny lov om voksenopplæring Nasjonal fylkeskonferanse Fredrikstad, 21. januar 2010 Sturla Bjerkaker.
Fylkeskommunen + VOFO = sant Hvorfor samarbeide med studieforbundene? Bidrar til å gi brukerne et bedre tilbud Fylkeskommunen er ikke best på alt Studieforbundene.
Presentasjon av Studieforbundet Funkis. Hva er et studieforbund? Studieforbundene i Norge bygger på en 150 år gammel tradisjon for opplysningsarbeid gjennom.
MSFs opplæringsplattform Ledermøte MSFs opplæringsplattform Sentralt lovverket MSFs rammeverk Vedtekter Handlingsprogram Planstruktur (under.
VURDERING Musikk trinn.
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
Etikk i pedagogisk arbeid
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Studieforbundet natur og miljø. Hva er Studieforbundet?  Serviceorgan som legger til rette for studiearbeid i medlemsorganisasjonene.  Formidler av.
Norsk sangerforum. En presentasjon av NSF, litt om hvem vi er, hva vi står for og våre viktigste arbeidsområder Redigert april 2012.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Praksisseminar 31.oktober Henvendelse til praksisstedet. Taushetsløfte Praksisperioden Målsetting Formelle krav - roller Forventninger Veiledning Evaluering.
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
av Rune Thodesen rektor Elihu Kristne Grunnskole
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Bedre livskvalitet gjennom læring og mestring!. Hva er et studieforbund? Nesten alle organisasjoner og lag driver kurs og opplæring for sine medlemmer.
STUDIEFORBUNDET FUNKIS I TELEMARK. Styret 2015/2016.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
NY VRI Nina og Ingvild.
Bedre livskvalitet gjennom læring og mestring!
Oppsummering av FOU - prosjekt
Kurs for nye prøvenemndsmedlemmer perioden
Egenvurdering Pedagogisk dialog 20.2.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Oppsummering av FOU - prosjekt
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Studieforbundet natur og miljø
Revidert læreplan i engelsk
Bedre livskvalitet gjennom læring og mestring!
Bedre livskvalitet gjennom læring og mestring!
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Bedre livskvalitet gjennom læring og mestring!
Utskrift av presentasjonen:

KVALITETSARBEID I MUSIKKENS STUDIEFORBUND Lunsjmøte Vofo juni 08

Tilskuddsrett •Vedtektsfestet: må være en landsomfatttende organisasjon med opplæring som hovedvirksomhetsområde. •Styrevedtak: for å få tilskuddsrett må medlemsorganisasjonene utarbeide en rammeplan for sin opplæringsvirksomhet.

RAMMEPLAN •Formål Musikkens studieforbund ønsker at medlemsorganisasjonene gjennom sin rammeplan skal gi et bilde av den samfunnsmessige og pedagogiske virkelighet organisasjonene befinner seg i, og setter opp mål og arbeidsoppgaver for studievirksomheten i forhold til denne virkeligheten. •Videre er hensikten å gi informasjon og inspirasjon til arbeidet med det enkelte lags studieplan for enkelttiltak.

MAL FOR RAMMEPLAN •INNLEDNING Kort om organisasjonens plass i det nasjonale og lokale musikkliv. •MÅL FOR OPPLÆRING OG UTDANNING Formulering av mål for opplærings- og studiearbeid i organisasjonen. Organisasjonens voksenopplæringstiltak Organisasjonens tiltak for tilpasset og likeverdig opplæring Andre opplæringstiltak i organisasjonen

MAL FOR RAMMEPLAN •INNHOLD OG LÆRESTOFF Faglig innhold Lærestoff •ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER Organisering/gjennomføring av opplærings- og studietiltakene Organisasjonens tiltak for kunngjøring og markedsføring av opplærings- og studietiltak Aktuelle oppgaver i tilknytning til opplærings- og studietiltak for: * det enkelte medlem * det enkelte medlemslag * organisasjonens fylkesorganisasjon * den landsomfattende organisasjon

MAL FOR RAMMEPLAN •SAMARBEID OG SAMHANDLING Oppgaver som krever samhandling og samarbeid med andre: * organisasjoner *offentlige institusjoner *kommune, fylkeskommune og stat *internasjonalt engasjement

MAL FOR RAMMEPLAN •UTVIKLINGSARBEID Utviklingsarbeid Selve arbeidet med organisasjonens rammeplan og det enkelte lags opplæringsplan er et kontinuerlig utviklingsarbeid. Arbeidet må betraktes som en stadig pågående prosess som gir nye utfordringer, avdekker nye oppgaver og gir grunnlag for konstruktive løsninger. Planarbeidet skal være en del av det pedagogisk utviklingsarbeidet, og som tar sikte på å bedre eksisterende opplæringstilbud og tilrettelegge for nye tiltak i organisasjonen.

MAL FOR RAMMEPLAN •VURDERING OG KVALITETSSIKRING Kort om hvordan organisasjonen har tenkt å ivareta sikring av kvaliteten på sine opplærings- og studietiltak.

Studieplaner 1 eller 3 nivå?

Studieplan i 3 nivå •Innføringsnivå •Viderekommet nivå •Avansert nivå

3 nivå på læring •Oppdage – mestre – bruke •Lære – mestre – handle reflektert •Opplever – undersøker – reflekterer/bearbeider •Lære om – utvikle ferdigheter i – reflektere over

Målgruppe Korsangere og andre interesserte voksne som ønsker opplæring i korsang Voksne som ønsker å bruke stemmen til å synge, bl.a. i kor og som tidligere ikke har vært aktive stemmebrukere. Det er ingen krav til forkunnskaper for å delta på kurset. Korsangere og andre interesserte voksne som ønsker opplæring i korsang. Notekunnskap er ønskelig, men ikke påkrevd for å delta. Korsangere og andre interesserte voksne som ønsker opplæring i korsang der fremføring av korsang med høy vanskelighetsgrad og med høy kvalitet på fremføringen er sentralt. Det stilles forventninger til deltagernes forkunnskaper innen vokalteknikk og notekunnskap.

Formål Opplæringen skal gi deltakerne kjennskap til, og innsikt i forskjellige musikkformer og stilarter, som et godt grunnlag for egen musikkutøvelse. Deltakerne skal gjennom økt musikkforståelse kunne fungere godt i det musikalske og sosiale fellesskap som koret utgjør. Opplæringen skal gi deltagerne en første innføring i vokalteknikk og en grunnleggende kjennskap til sang og stemmebruk. Deltakerne skal i løpet av kurset oppleve gleden ved å kunne synge, alene eller sammen med andre i det musikalske og sosiale fellesskap som et kor eller en sanggruppe utgjør. Opplæringen skal gi deltakerne kjennskap til og innsikt i forskjellige musikkformer og stilarter, som et godt grunnlag for egen musikkutøvelse. Deltakerne skal gjennom økt musikkforståelse kunne fungere godt i det musikalske og sosiale fellesskap som koret utgjør. Opplæringen skal gi deltakerne høy kompetanse innen vokalteknikk og solide kunnskaper om forskjellige musikkformer og stilarter, som et godt grunnlag for egen musikkutøvelse. Deltakerne skal gjennom økt musikkforståelse kunne fungere godt i det musikalske og sosiale fellesskap som koret utgjør.

Innhold/Arbeidsmetoder Det arbeides med å utvikle deltakernes generelle ferdigheter i klang, teknikk, intonasjon, lytteteknikk, frasering, balanse og dynamikk. Deltakerne gis kunnskap om fremføringspraksis og om repertoaret for sin type kor. Opplæringen inneholder oppvarming/stemmebruk, repertoarinnstudering og framføring Gjennom øvelser innen vokalteknikk, bevisstgjøring av tonehøyde og klang gis deltagerne et godt forhold til egen stemmebruk. Kurset tar blant annet for seg dette: bruk av stemmen til sang, å bruke pusten, oppvarming av stemmen, om å finne tonen, huske tonen og flytte tonen, om å justere tonen etter de andre som synger. Deltakerne synger enkle sanger og øvelser, både unisont (enstemt) og i kanon. Sangene øves for det meste inn etter gehør, men deltagerne får også en enkel innføring i sang etter noter. Det arbeides med å utvikle deltakernes generelle ferdigheter i klang, teknikk, intonasjon, lytteteknikk, frasering, balanse, dynamikk og notekunnskap. Opplæringen er hovedsakelig notebasert, men synging etter gehør er også sentralt. Deltakerne gis kunnskap om fremføringspraksis og om repertoaret for sin type kor. Opplæringen inneholder oppvarming/stemmebruk, repertoarinnstudering og framføring. Det arbeides med å videreutvikle deltakernes generelle ferdigheter i klang, teknikk, intonasjon, lytteteknikk, frasering, balanse, dynamikk og notekunnskap. I opplæringen legges det stor vekt på musikkformidling og musikalsk uttrykk. Deltakerne gis kunnskap om fremføringspraksis innen de forskjellige sjangre koret fremfører og om repertoaret for sin type kor. Opplæringen inneholder oppvarming/stemmebruk, repertoarinnstudering og framføring.

Omfang/organisering/lærer For å motta tilskudd fra Musikkens studieforbund må opplæringen ha en varighet på minst 12 timer. Opplæringen ledes som hovedregel av musikalsk leder. Det stilles krav til realkompetanse innenfor det aktuelle området. For å motta tilskudd fra Musikkens studieforbund må opplæringen ha en varighet på minst 12 timer. Antall timer fremkommer av utlysningen av kurset og søknaden om VO-støtte. Opplæringen ledes som hovedregel av musikalsk leder. Det stilles krav til realkompetanse innen korledelse og vokalteknikk For å motta tilskudd fra Musikkens studieforbund må opplæringen ha en varighet på minst 12 timer. Antall timer fremkommer av utlysningen av kurset og søknaden om VO-støtte. Opplæringen ledes som hovedregel av musikalsk leder. Det stilles krav til realkompetanse innen korledelse og vokalteknikk For å motta tilskudd fra Musikkens studieforbund må opplæringen ha en varighet på minst 12 timer. Antall timer fremkommer av utlysningen av kurset og søknaden om VO-støtte. Opplæringen ledes av musikalsk leder. Det stilles krav til formell kompetanse innen korledelse/vokalteknikk og lærer/musikalsk leder skal godkjennes av studieforbundet/studierektor for at kurset skal godkjennes på avansert nivå.

Repertoar/litteratur Ved rapportering skal det legges det fram en repertoaroversikt for hvert kurs. Denne blir en del av studieplanen. Evaluering Opplæringen evalueres av deltaker, lærer og arrangør underveis og etter kursets slutt

Målgruppe Rockeband, bandmusikanter og andre interesserte voksne som ønsker opplæring i samspill i rockeband. Voksne som ønsker grunnleggende opplæring i samspill i rockeband. Det er ingen krav til forkunnskaper for å delta på kurset. Bandmusikere og andre voksne som ønsker opplæring i samspill i rockeband. Det er ønskelig at deltageren har ferdigheter på eget instrument. Band, bandmusikere og andre voksne som ønsker opplæring i samspill i rockeband der det stilles store krav til kvalitet på musikalsk fremføring og scenisk formidling. Det stilles forventninger til deltagernes ferdigheter på eget instrument.

Formål Opplæringen skal gi deltakerne kjennskap til og innsikt i den stilart bandet spiller, og gi et godt grunnlag for egen musikkutøvelse. Deltagerne skal gjennom økt musikkforståelse fungere godt i det musikalske og sosiale fellesskap som bandet utgjør. Opplæringen skal gi deltakerne en grunnleggende innføring i samspill i rockeband og musisering på bandinstrument. Deltagerne skal gjennom økt musikkforståelse fungere godt i det musikalske og sosiale fellesskap som bandet utgjør. Opplæringen skal gi deltakerne kjennskap til og innsikt i den stilart bandet spiller, og gi et godt grunnlag for egen musikkutøvelse. Deltagerne skal gjennom økt musikkforståelse fungere godt i det musikalske og sosiale fellesskap som bandet utgjør. Opplæringen skal gi deltakerne høy kompetanse og innsikt i den stilart bandet spiller, som et grunnlag for egen musikkutøvelse på høyt kunstnerisk nivå. Deltagerne skal gjennom økt musikkforståelse fungere godt i det musikalske og sosiale fellesskap som bandet utgjør samt kunne reflektere over egen og andres musikkutøvelse.

Innhold/Arbeidsmetoder Det arbeides med å utvikle deltagernes generelle ferdigheter i egne spilleferdigheter, samspill, komponering og tekstskaping, scenefremtreden, administrativ drift av et band og forberedelse til studioarbeid. På bakgrunn av rockens ”muntlige” overleveringsform er de mest aktuelle læremidlene audiovisuelle hjelpemidler (CD, DVD, datafiler). For en del band kan det også være aktuelt med skriftlig materiell som lærebøker og notehefter. For de bandene som satser spesielt på det visuelle i scenefremtreden kan læremateriell i bruk av lyd- og lyseffekter, koreografi og programmering av tekniske hjelpemidler være aktuelt. Det arbeides med å utvikle deltagernes generelle ferdigheter i egne spilleferdigheter og samspill i rockeband.. På bakgrunn av rockens ”muntlige” overleveringsform er de mest aktuelle læremidlene audiovisuelle hjelpemidler (CD, DVD, datafiler). Mye av undervisningen er basert på imitasjon/herming av lærerens musisering Det arbeides med å utvikle deltagernes generelle ferdigheter i og kunnskaper om egne spilleferdigheter, samspill, komponering og tekstskaping, scenefremtreden og administrativ drift av et band. På bakgrunn av rockens ”muntlige” overleveringsform er de mest aktuelle læremidlene audiovisuelle hjelpemidler (CD, DVD, datafiler). For en del band kan det også være aktuelt med skriftlig materiell som lærebøker og notehefter. Det arbeides med å utvikle deltagernes generelle ferdigheter i samspill, komponering og tekstskaping, scenefremtreden, administrativ drift av et band og forberedelser til studioarbeid. På bakgrunn av rockens ”muntlige” overleveringsform er de mest aktuelle læremidlene audiovisuelle hjelpemidler (CD, DVD, datafiler). For en del band kan det også være aktuelt med skriftlig materiell som lærebøker og notehefter. For de bandene som satser spesielt på det visuelle i scenefremtreden kan opplæring i bruk av lyd- og lyseffekter, koreografi og programmering av tekniske hjelpemidler være aktuelt.

Omfang/organisering/lærer Antall timer fremkommer av søknaden. For å motta tilskudd fra Musikkens studieforbund må opplæringen ha en varighet på minst 12 timer. Opplæringen kan både organiseres som opplæring med og uten lærer. Det stilles krav til realkompetanse for læreren innen det aktuelle området. Antall timer fremkommer av søknaden. For å motta tilskudd fra Musikkens studieforbund må opplæringen ha en varighet på minst 12 timer. Opplæringen kan både organiseres som opplæring med og uten lærer. Det stilles krav til realkompetanse for læreren innen det aktuelle området. Antall timer fremkommer av søknaden. For å motta tilskudd fra Musikkens studieforbund må opplæringen ha en varighet på minst 12 timer. Opplæringen kan både organiseres som opplæring med og uten lærer. Det stilles krav til realkompetanse for læreren innen det aktuelle området. Antall timer fremkommer av søknaden. For å motta tilskudd fra Musikkens studieforbund må opplæringen ha en varighet på minst 12 timer. Opplæringen ledes av lærer med høy realkompetanse innen fagfelt som er aktuelle for musisering i rockeband. Lærer skal godkjennes av studieforbundet/studierektor for at kurset skal godkjennes på nivå 3.

Repertoar/litteratur Ved rapportering skal det legges det fram en repertoaroversikt for hvert kurs. Denne blir en del av studieplanen. Evaluering Opplæringen evalueres av deltaker, lærer og arrangør underveis og etter kursets slutt

Til samtale