VARDØ Pomorhovedstad

Pomorhovedstaden Vardø Vardø ligger ytterst i Varangerfjorden i arktisk klimasone Første kirke og festning etablert tidlig 1300 – tallet Kontakt mellom folk på Nordkalotten går langt tilbake i tid, helt tilbake til vikingetiden. Kjøpstadsrettigheter 1789 Vardø var et lite fiskevær frem til ca 1850. Men i perioden 1850- 1910 ble befolkningen mer enn tidoblet. Grunnen til denne sterke befolkningsveksten var rikt fiskeri og pomorhandelen ga optimisme Stort behov for arbeidskraft

Byttehandelen tar til Russiske skuter begynte å komme til Nord – Norge på slutten av 1600 – tallet Handelen var i starten en ren byttehandel Russerne hadde med seg i første rekke mel og kornvarer i bytte mot fersk fisk Handelen var ulovlig i Norge. All handel var forbeholdt handelshus i Bergen Handelen legalisert når Vardø fikk kjøpstadsrettigheter i 1789 Vardø og Vadsø ble viktige transitthavner for varer som skulle både øst – og vestover På 1890-tallet kom det i gjennomsnitt 384 russiske skip til byen hvert år, mens 361 skip dro fra Vardø til Russland.

Hvem var pomorene? Pomor er et russisk ord sammensatt av ordene po (ved) og more (hav). En pomor er følgelig ”en som bor ved havet”, en kystboer. Pomorene kom fra Kvitsjø-distriktet Pomorbegrepet er først og fremst knyttet til Kvitsjøens maritime russiske kultur.

Varene Russerne hadde med seg mel (rugmel, hvetemel), gryn, trelast, never, tjære, seilduk, tauverk, kjøtt, smør, godter, trearbeider, porselen m.m. De kjøpte eller byttet til seg fisk (sei, kveite, torsk) og skinnprodukter m.m.

Pomorhandelens betydning for byen Behov for tilførsel av varer, særlig korn og tømmer Første tollhavn på norsk side Flest skipsanløp, foran Vadsø, Hammerfest og Tromsø Bystatus med handelsrettigheter Russiske gjestearbeidere Dampskipsrute Vardø-Arkhangelsk Betydelig eksport fra Vardø til Russland Varer og tjenester rettet mot russiske turister Pomorhandelen sterkt medvirkende for økonomisk vekst og befolkningsvekst

Russere benyttet seg av fotografer i Vardø

Transitthandel Skilt på russisk var vanlig og rubel var gangbar valuta i byens butikker

Handelshuset Brodtkorb Handelshuset Brodtkorbs viktigste virke var oppkjøp, foredling og salg av fisk og lever. I tillegg drev familien butikk med et rikt vareutvalg. Handelshuset Brodtkorb hadde en stor og stabil russisk kundekrets, som kom årlig til Vardø. Brodtkorb-familien var Vardøs rikeste og mektigste, og satte også sitt preg på byens politiske liv. Flere var ordførere i Vardø.

Handelshuset Brodtkorb - Det største og viktigste i Vardø Opprettet i 1829 av Andreas Esbensen Brodtkorb .

Russiske arbeidere og norske funksjonærer hos Brodtkorb 1904

Nedgangstider for pomorhandelen Utover på 1900-tallet ble handelen med Sør-Norge og Europa like viktig som handelen med russerne. Rundt 1900 ble Russland stadig oftere trukket fram som en fare for Norges sikkerhet. Da Norge fikk sin selvstendighet i 1905 ble pomorhandelen trukket fram som en trussel mot denne selvstendigheten. En annen viktig grunn til at pomorhandelen avtok var utbruddet av første verdenskrig i 1914. Ferdsel på havet var farefullt. Med den russiske revolusjonen i 1917 tok pomorhandelen slutt. Under den økonomiske krisen omkring 1920 gikk 17 av byens kjøpmenn konkurs.

Pomormuseet i Vardø - Et norsk-russisk samarbeid for dokumentasjon av felles historie og identitet Etablert i 2005 i Brodtkorbsjåene som var kjernen i handelshuset Brodtkorb sin virksomhet Utarbeidet i samarbeid med friluftsmuseet i Arkhangelsk, Maley Korely

Takk for oppmerksomheten!