Håndtering av ESBL og VRE i sykehjem og hjemmetjenesten

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
MRSA i sykehjem og hjemmetjeneste
Advertisements

Pasientflyt og Tamiflulogistikk under en pandemi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2006,
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus
Fokusperiode – Frisk i barnehagen
MRSA i kommunehelsetjenesten
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Ansvar og organisering av MRSA-arbeid i kommunehelsetjenesten
Utkast til ny MRSA-veileder Hva er nytt?
Landsomfattende Håndhygienekampanje
Har vi riktig smittevernstrategi ved SARS? Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
MRSA i sykehjem og hjemmetjenesten
Smittevern på legekontoret
Smitteverntiltak poliklinisk virksomhet pasienttransport
Epidemietterretning Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2008.
MRSA-positive helsearbeidere Kan de arbeide på sykehus?
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Helseturisme Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking
SARS, flyreiser og flyplasser Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Bodø 27. september 2007, Ragnhild Nicolaisen
Sykehushygieniske tiltak og beskyttelse av helsepersonell mot SARS
Johnny Advocaat-Vedvik
Arbeidsantrekk Krav til arbeidstøyet Hår Smykker
Prosjekt institusjonshygiene
Infeksjonskontroll- program (IKP)
NOROVIRUS Oppskrift på vellykket håndtering av utbrudd av norovirus i en institusjon Hygienesykepleier Tove A. Kristiansen, NLSH Vesterålen.
Hygienesykepleier Hege Lundmark, Hammerfest sykehus
Hva er MRSA? Tromsø,
Hva er MRSA? Bodø, 26. sept 2007.
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Nedre luftveisinfeksjon (NLI)
Smittemåter og smitteforebygging
IKP basert på risiko- og sårbarhetsanalyser i egen virksomhet
SUSH-møte Stokmarknes 7. mai 2008
Avdeling for smittevern
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
Avdeling for Medisinsk Mikrobiologi
MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt
Prosjekt institusjonshygiene
SMITTE OG SMITTESPREDNING.
Smittevernkonferanse i Finnmark/Finnmárkku 2014 Horst Bentele
Håndtering av smitteavfall
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
Håndtering av MRSA Petter Elstrøm Rådgiver
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Håndtering av nærkontakter Egil Bjørløw Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Kommunenes forberedelser til å håndtere SARS-pasienter Et eksempel fra Oslo kommune Tore W Steen Oslo kommune Helsevernetaten.
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Håndhygiene og basale smittevernrutiner som forebyggende tiltak
Hiv-situasjonen i Norge Smitteverndagene 6. og 7. juni 2007 Øivind Nilsen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern.
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
Studiekrav 3 - Hygiene Tema: Smittekjeden Gruppe B1.2 Laget av:
Fakta om LA-MRSA LA-MRSA er gule stafylokokker som har utviklet motstand mot flere typer antibiotika. I 2014 har det.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
INFEKSJONSKONTROLL i HELSEBYGG Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver/ Master i folkehelsevitenskap Regionalt kompetansesenter for smittevern i.
Smittefare og sykdom i barnehagen Litt om behandling og karantenetid.
Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.
Antibiotikaresistens
MRSA Primærmedisinsk uke 2016 Per Espen Akselsen
Er dine brukere/pasienter i trygge hender?
Professor Stig Harthug studentforelesning
Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett
Antibiotic use and antimicrobial resistance
Intravenøs behandling i sykehjem og KAD
Hanskar ved kontakt med kroppsvæsker, avføring og intimst
Verneutstyr ved basale smitteverntiltak kontaktsmitte Døme: Stell, av- og påkledning, Salmonella, Clostridium difficile, VRE, ESBL, Norovirus, Gule.
Professor Stig Harthug studentforelesning
Utbrudd og utbruddshåndtering i kommunale helseinstitusjoner – og når skal vi screene? ... Eller må vi det egentlig? Horst Bentele, seniorrådgiver Molde,
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helsetjenesten
Utskrift av presentasjonen:

Håndtering av ESBL og VRE i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 10.04.2019

Innhold ESBL VRE Smitteverntiltak i sykehjem og tjenesten i hjemmet

ESBL/VRE ESBL = Extendet Spectrum Betalactamase Gram-neg bakterier (e-coli, klebsiella …) VRE = Vancomycinresistente Enterokokker

Antibiotikahistorien

Moderne medisinsk behandling er avhengig av effektive antibiotika – noen eksempler:

En (makro- og mikro-)verden i endring Sterkt økende forekomst i verden, men også økende i Norden og Norge Økende utvikling og seleksjon av resistente bakterier Kinoloner 3. og 4. generasjon cefalosporiner Makrolider Glykopeptider (Karbohydratantibiotika)

Årsaker til økende forekomst Hovedårsak til resistensutvikling: Høyt forbruk av antibiotika Hovedårsaker til spredning av resistente bakterier globalt: Reisevirksomhet og manglende/ lite effektive smitteverntiltak

ESBL/VRE Mål: ESBL og VRE skal ikke etablere seg og bli en fast del av bakteriefloraen ved norske sykehus og sykehjem

Hvorfor bekymre seg? Økt morbiditet og mortalitet Infeksjon med resistente mikrober er vanskelige å behandle …og behandlingen driver resistensutvikling Enterokokker er gode til å erverve resistens mot flere typer antibiotika …og overføre resistens til andre bakterier i sin nisje (VRSA) Dyrt: direkte kostnader 2008 – 60524 euros with loss of income set at 110915 euros -Dette var 13 pasienter!

Ekstendet Spectrum Betalaktamase produsing... Hva er ESBL Ekstendet Spectrum Betalaktamase produsing... Enzymer som produseres i tarmbakterier og bryter ned vanlige antibiotika ESBL er ikke farlig i seg selv, men dersom du får en infeksjon med slike bakterier vil behandlingen kreve andre typer antibiotika Derfor har vi smitteverntiltak for å hindre spredningen i heleinstitusjoner Det er ikke noen arbeidsrestriksjoner forbundet med bærerskap av ESBL som ved MRSA

Forekomst av ESBLCARBA i verden <1 % 1-5 % 5-10 % 10-25 % 25-50 % Verdenskart – hvor kan man få utført tjenestene >50 % WHO: Antimicrobial resistance. Global report on surveillance, 2014

Forekomst av ESBL Proportion of 3rd. generation cephalosporin resistant E. coli invasive isolates in Europe countries 2002 2012 2017

Forekomst av ESBL Proportion of 3rd. generation cephalosporin resistant Klebsiella pneumonia invasive isolates in European countries *https://ecdc.europa.eu/sites/portal/files/documents/EARS-Net-report-2017-update-jan-2019.pdf

Forekomst av ESBLcarba Proportion of Klebsiella pneumonia - with resistants to carbapenems - invasive isolates in European countries *https://ecdc.europa.eu/sites/portal/files/documents/EARS-Net-report-2017-update-jan-2019.pdf

ESBL i Norge

Forekomst av ESBLcarba i Norge MSIS, FHI Data per:11.2017

Vankomycin resistente enterokokker Hva er VRE Vankomycin resistente enterokokker Enterokokker er en gruppe bakterier som normalt finnes i tarmen hos mennesker og dyr Enterokokker kan i stor grad være resistente mot ulike typer antibiotika Samtidig resistens mot Vankomycin og andre typer antibiotika gir en betydelig redusert mulighet for effektiv behandling av infeksjon Det er normalt å være bærer av enterokokker i tarmen Bærerskap kan være langvarig og det er i dag ikke mulig å fjerne bakteriene fra tarmen med behandling

Meldingsrutiner av VRE Tilsvarer også for ESBLcarba Medisinsk mikrobiologiske laboratorier skal melde alle nye laboratoriediagnostiserte tilfeller både infeksjon og kolonisering med VRE eller ESBLcarba, til MSIS ved Folkehelseinstituttet Behandlende lege Skal sende melding til MSIS, Folkehelseinstituttet og Sende melding til kommunelegen med vanlig MSIS meldingsskjema

VRE Proportion of vancomycin resistant Enterococcus faecium invasive isolates in European countries *https://ecdc.europa.eu/sites/portal/files/documents/EARS-Net-report-2017-update-jan-2019.pdf

VRE (Vancomycin Resistente Enterokokker) i Norge

ESBL Smittekilder Smittemåte Inkubasjonstid Følsomhet for Asymptomatiske og symptomatiske bærere Seleksjons press – antibiotika bruk Husdyrhold (kylling med E. coli ES ) Forekomst i råvann Sverige (SMI) ESBL E.coli i måke feces Smittemåte Fekal-oral smitte v/ kontaktsmitte - direkte - indirekte Inkubasjonstid Kan etablere seg i normale tarmfloraen i måneder eller år Følsomhet for Varme og kjemiske desinfeksjonsmidler

VRE Veldig likt ESBL Smittekilder Smittemåte Inkubasjonstid Asymptomatiske og symptomatiske bærere Seleksjons press – antibiotika bruk Smittemåte Fekal-oral smitte v/ kontaktsmitte - direkte - indirekte Inkubasjonstid Kan etablere seg i normale tarmfloraen i måneder eller år Følsomhet for Varme og kjemiske desinfeksjonsmidler

ESBL/VRE Mål: ESBL og VRE skal ikke etablere seg og bli en fast del av bakteriefloraen ved norske sykehus og sykehjem

Hva skal vi så gjøre på sykehjem? Smitte(vern) i helsetjenesten

Behandling uansett smittestatus § 6-1 smittevernloven og § 2-1 pasient- og brukerrettighetsloven Påviste resistente mikrober hos en pasient må derfor ikke forsinke nødvendig undersøkelse, behandling eller pleie Dette gjelder også rehabilitering Har dere problemer med at brukerne ble tatt opp til rehabilitering burde pasientombudet og fylkeslegen informeres

Isolering på sykehjem § 4 Pasient- og brukerrettigheter Isolering på sykehjem uten brukernes samtykke er ikke i tråd med loven

Direkte tiltak ved ESBL/VRE på sykehjem Beboeren plasseres fortrinnsvis i enerom med eget bad og toalett Personalet følger basale smittevernrutiner Beboeren kan bevege seg fritt på avdelingen Beboeren bør ikke benytte seg av buffet/selvbetjent matservering Beboere og besøkende instrueres i håndhygiene Ikke langvarig isolering!

Ekstra tiltak Infeksjon med VRE eller diaré, enterostomi, sår med mye sekresjon hos VRE-bærere øker risikoen for smittespredning Det kan derfor være nødvendig med modifiserte smiteverntiltak Ta kontakt med smittevernpersonell ved tvil om nødvendige smitteverntiltak Ved overføring til annen avdeling eller annen helsetjeneste informeres disse i forkant om pasientens smittestatus og hvilke smitteverntiltak som er satt i verk.

Resistens hos beboerne, brukerne og ansatte Ikke noe statisk men en foranderlig prosess Alle har bakterier i magen som vi trenger for å overlever Noen ganger er noen av disse resistente mikrober Dette gir i prinsippet ikke noe utslag for sykdom (bærerskap)

Rengjøring Rengjøring av rommet og håndtering av tekstiler på rommet gjøres i tråd med de rutiner som ligger under sykehjemmets prosedyrer for kontaktsmitte. Vi anbefaler at rommet rengjøres daglig Det bør legges ekstra vekt på rengjøring av toalett og av kontaktpunkter, seng, nattbord, og annet inventar i beboerens nærhet (etter sykehjemmets prosedyrer...) Brukte tekstiler Tøy fra sykehjem håndteres som smittetøy vaskes på 85 grader Privat tøy vaskes separat på høyest temperatur dette tøy tåler med forvask Ev. legges i Virkon (men test ut om tøyet tåler det).

Tjenesten i hjemmet Bruk på basale smittevernrutiner hos alle brukerne! Ingen tiltak når man bare ha en besøk f.eks. samtale, fylle medisiner... Ved stell av brukeren eller sårstell, bruk stellefrakk og hansker Husk håndhygiene! Brukte stellefrakk og hansker kan emballeres i plastpose og legges i vanlig restavfall Ingen spesielle tiltak for renhold i hjemmet også her gjelder basale smittevernrutiner for alle brukerne

Informasjon! Pasientjournal merkes!!! Varsling av: fff Behandlende lege Sykehus ved innleggelse Andre avdelinger eller andre sykehjem ved flytting

Tiltak ESBL/VRE Basale smittevernrutiner

Takk for i dag!