Konjukturer og stabiliseringspolitikk Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K8.1 Steigum I kapittel 8 beveger vi oss til modeller som handler om makroøkonomi på kortsikt. Spørsmålene som står sentralt er hvorfor en økonomi kan havne i en situasjon der mange som vil ha jobb ikke får det og at vi samtidig produserer mindre enn det vi kunne. Modellene i dette kapittelet har sin opprinnelse hos den britiske økonomen Maynard Keynes.

Syklisk arbeidsledighet: Arbeidsledighet som følge av økonomiske nedgangstider Konjukturbevegelser/Konjuktursvingninger: Endringer i den økonomiske aktiviteten som slår ut i samme retning i store deler av økonomien. Kjennetegnes ved at økonomien har ledig arbeidskraft Stabiliseringspolitikk: Penge- og finanspolitikk som har til formål å snu økonomiske nedgangstider og helst hindre dem å bryte ut. På kort sikt, så er vi hovedsakelig opptatt av det vi kaller for syklisk arbeidsledighet. Dette er definert som arbeidsledighet som følge av økonomiske nedgangstider. Strukturelle ledighet, som vi har snakket om tidligere, har mer med langsiktig strukturen av økonomien å gjøre: faktorer som påvirker langsiktig arbeidsledighet er, for eksempel, hvor sterk er fagforeningene, hvor generøs er arbeidsledighetstrygd og hvor mye markedsmakt har selskaper. Svingninger som vi observerer mellom dårlige og gode tider kaller vi får konjukturbevegelser Ut i fra vår modell som beskriver hvordan konjukturbevegelser kan oppstå og arbeidsledighet svinge opp og ned, så kan vi også trekke fram mulige løsninger. Disse kaller vi stabiliseringspolitikk. Finanspolitikk handler om bruk av skatter og offentlig konsum til å stimulere økonomien, Mens pengepolitikk har med sentralbankens rolle i å endre rentene.

Produksjonsgap Normalt (potensielt) BNP: Anslag på *riktig* produksjonsnivå, der det ikke er ledig arbeidskraft (bare strukturelle ledighet). Konstruert som en trendkurve Produksjonsgap: Prosentvis avviket mellom BNP-volum og normalt (potensielt) BNP Måleproblemer: Potensielt BNP kan ikke måles direkt. BNP-volum er også et anslag som revideres. Måten vi definerer lavkonjuktur er med begrepet produksjonsgap Ideen med produksjonsgapet er at det finnes noe som heter normalt eller potensielt BNP volum. Dette er et anslag på hva BNP kunne være hvis arbeidsledighet var lik den strukturelle ledigheten. Det vil si at arbeidsledigheten var på sin langsiktig nivå. Produksjon ville da også være på sin langsiktig trend. Produksjonsgapet er definert som det prosentvis avviket mellom BNP-volum og normalt BNP. Men det finnes noen alvorlige måleproblemer med dette begrepet. Potensielt BNP er ikke noe man kan måle direkt, det er isteden et anslag, som kan være feil. BNP-volum er også noe som måles omtrentlig og ofte må BNP-tallene revideres i etterkant. Dette betyr at det kan være vanskelig å vurdere i praksis om økonomien er i lav- eller høy-konjuktur.

Konjuktur Lavkonjuktur: BNP-volum er under normal BNP Høykonjuktur: BNP-volum er over normal BNP Resesjon: Periode med fallende økonomisk aktivitet (BNP-volum) i mange næringer som varer mer enn noen få måneder Vanligvis 2 kvartaler på rad. Lavkonjuktur og høykonjuktur er nemlig definert som om BNP-volum er under eller over normal BNP. Dette kan være annerledes enn det som heter resesjon, som vi definerer som