Ole Trygve Stigen, 12. oktober 2016 Rusforebyggende virkemidler som en del av kommunenes folkehelsearbeid Hva er kommunenes viktigste virkemidler, og hvordan legge til rette for bred folkelig deltagelse i folkehelsearbeidet? Takk for anledningen. En stor overskrift – skal forsøke å svare. Egentlig er det kommunene som kan besvare dette. Rusforebygging og folkehelse - er dette to ulike ting? Åpenbart ikke. Men likevel nyttig å reflektere om inngangen. Folkehelsearbeid er mye forskjellig – bred definisjon – samfunnets samlede innsats for å påvirke forhold som gir god helse og redusere helseforskjeller. Ulike fagtradisjoner? Tja – bredde i kompetanse Fellesnevneren er en felles overordnet agenda – som løfter den samlede innsatsen lokalt. Samler prosesser og sørger for bedre ledelsesforankring. Kanskje er frustrasjonen knyttet til litt ulike innganger? Ole Trygve Stigen, 12. oktober 2016

To ulike innganger Vi har mange med rusproblemer i vår kommune, og vi må også gjøre noe for å forhindre at nye personer utvikler rusproblemer Rus/alkohol er en av de viktigste årsakene til redusert livskvalitet, helse og sosial trygghet i vår kommune og vi må gjøre noe for å fremme en positiv lokalsamfunnsutvikling Det er ikke motsetninger i dette egentlig – man kan bidra til å forstå hvorfor en snakker forbi hverandre av og til. A: leder planmessig til en rusmiddelpolitisk handlingsplan, viktig å trekke på klinisk erfaring, russpesifikke tiltak B: Leder til samfunnsplanlegging, miljørettede tiltak, positiv tilnærming Dersom en skal se de rusforebyggende virkemidlene som en del av kommunenes folkehelsearbeid, så er det viktig å viktig å løfte disse denne veien. Viktig å se nivået en orienterer seg mot. Politisk og ledelsesmessig forankring. To spørsmål må besvares: Er rus en viktig årsak til redusert livskvalitet, helse og sosial trygghet? Hva kan vi gjøre for å fremme en positiv lokalsamfunnsutvikling?

To spørsmål: Er rus en viktig årsak til redusert livskvalitet, helse og sosial trygghet? Hva kan vi gjøre for å fremme en positiv lokalsamfunnsutvikling?

Bruk, medierende faktorer og negative konsekvenser Drikkemønstre Gjennomsnittsvolum Rus Toksiske effekter Avhengighet Type skader og omfang henger både sammen med hvor mye vi drikker (Gjennomsnittsvolum) og hvordan vi drikker (Drikkemønster). Eksempler: Kroniske helseskader f.eks. skrumplever og kreft Akutte helseskader f.eks. alkoholforgiftning og trafikkskade Akutte sosiale problemer f.eks. slagsmål og at man sjenerer andre Kroniske sosiale problemer f.eks. samlivsproblemer og økonomiske problemer Kronisk sykdom Ulykker/ skader Akutte sosiale problemer Kroniske sosiale problemer Babor et al, 2003

Omsetning i utvalgte europeiske land målt i liter ren alkohol per innbygger Norge har også den mest restriktive alkoholpolitikken. Lavt konsum pga restriktiv politikk? Rusmidler i Norge 2013

Den norske sykdomsbyrden 2013 (2015-tall kommer høst 2016)

= tapte leveår + helsetap Hos unge 1. Selvmord 2. Overdoser 3. Trafikkdød Hjertekar Kreft Sykdomsbyrde (DALY) = tapte leveår + helsetap Muskel-skjelett Psykiske lidelser

Risikofaktorer hva betyr de for sykdomsbyrden ? Kreft kols Hjerte- og karsykdom Alle 79 risikofaktorer forklarer 55% av død < 70år Atferdsfaktorer (røyking, kosthold, fysisk aktivitet, alkohol/illegale rusmilder) forklarer 46% av død < 70 år Overdoser diabetes

Risikofaktorer for dødsfall 15-49 år, 2013   Danmark Sverige Norge Island Finland Narkotika 2 3 1 14 Alkohol Høyt blodtrykk 5 4 Høy kroppsmasseindeks (BMI) Høyt kolesterol 6 Menn   Danmark Sverige Norge Island Finland Narkotika 4 6 1 11 Røyking 2 3 Alkohol Høy kroppsmasseindeks (BMI) Vold fra partner 5 8 Kvinner

Selv om det er mange gleder forbundet med alkohol, er det også et bredt skadepanorama knyttet til bruken.

Negative konsekvenser av andres alkoholbruk Jeg synes den er god fordi den viser bredden i fenomenet tredjepartsskader: Ulike arenaer Ulik alvorlighetsgrad – stor variasjon i dette!!! For eksempel fosterskade og føle seg utrygg når man går hjem fra fest. - Ulike arenaer - Ulik alvorlighetsgrad

Er rusbruk en stor utfordring? FHI sier ja Hva sier norske ordførere og rådmenn?

Det systematiske folkehelsearbeidet Oversikt §5 Planstrategi § 6 første ledd Fastsette mål i plan § 6 andre ledd Tiltak §§ 4 og 7 Evaluering §§ 30 og 5 Kommunens krav etter loven er bygget opp som en styringssirkel, tilpasset plan- og bygningsloven: Først oversikt, så vurdere hva dette innebærer av planbehov, så planlegging, iverksetting av tiltak vurdering av tiltak før ny oversikt basert på resultater og erfaringer i tillegg til ny oppdatert data og vurderinger. Denne sirkelen følger kommunens plansyklus på 4 år. 13 13

Sentralt versus lokalt Statlig nivå bla. alkoholavgifter monopolordning aldersgrenser importrestriksjoner promillegrenser Kommunalt nivå bla. antall salgs- og skjenkesteder salgs- og skjenketider (statlig bestemte maksimaltider) Statlig styring versus kommunal selvstyring: Ved endringer i alkoholloven i 1998 ble det lovefestet at hver kommune skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Bør angi mål for alkoholpolitikken i kommunene og virkemidler for å nå målene. Ofte rusmiddelpolitisk handleplan.

Hvilken alkoholpolitikk er mest effektiv for å redusere skadeomfanget? Det ligger et norsk sammendrag av boka på våre nettsider.

Mest kostnadseffektive strategier i et folkehelseperspektiv Avgifter Tilgjengelighetsrestriksjoner Tiltak mot promillekjøring Tidlig intervensjon overfor personer med risikofylt konsum Behandling av alkoholavhengige Nådde ikke opp: Endring av drikkekontekst Regulering av markedsføring og reklame Informasjons- og holdningsskapende tiltak Mest kostnadseffektive strategier ut fra et folkehelseperspektiv. Tilgjengelighet Begrensninger i antall salgs- og skjenkesteder Begrensninger i salgs- og skjenketider Statlig monopolordning for omsetning Aldersgrenser Det som falt ut var da: Endring av drikkekontekst (skjenkesteder har relativt liten andel av omsetningen). Babor et al, 2010

Relativt sett billigere alkohol Avgifter er ett av de viktigste virkemidlene for å påvirke prisnivået i Norge – har tradisjonelt vært høyt Forbud mot rabattsalg av alkohol.

Forholdet mellom nominell prisindeks for alkohol og indeks for lønn per normalårsverk Viser hvordan prisene har utviklet seg i forhold til det gjennomsnittlige lønnsnivået. Økt kjøpekraft. Trenger å bruke mindre av lønnen for å kjøpe samme mengde alkohol (og mange andre varer). Rusmidler i Norge 2013

Økt tilgjengelighet

Utsalgs-/skjenkesteder per 1000 innbygger Fra 1997 til 2012 mer enn en dobling i antall polutsalg. Rossow & Storvoll, 2013

Salgs- og skjenketider Normaltider Maksimaltider Hverdager Før søn- og helligdager Salg i butikk 08.00-18.00 08.00-15.00 08.00-20.00 Salg på polet 08.30-18.00 08.30-15.00 Skjenking øl/vin 08.00-01.00 06.00-03.00 Skjenking brennevin 13.00-24.00 13.00-03.00 Salgs- og skjenketider er et annet viktig redskap som kommunene har! Normaltider og maksimaltider ble innført ved endring i alkoholloven i 1989. Normaltidene for salg og skjenking som gjelder hvis ikke annet er vedtatt.

Salgs- og skjenketider Fra 1998- Økende andel kommuner som gir adgang til å bruke maksimaltidene for salg og skjenking Liten og synkende andel har innskrenkede salgs- og skjenketider i forhold til normaltidene (Statistikken er lagt om fom 2010.) 2012: De fleste kommunene tillot salg til maksimaltider. 2012: Vanligst å tillate skjenking til 02.00. De fleste skjenker altså ikke til maksimaltiden. Skjælaaen, 2010

Kontroll av bevillingene Overholdelse av salgs/skjenketider Overskjenking Salg/skjenking til mindreårige Håndhevelse sentralt for at restriksjonene er effektive. Alkoholloven pålegger kommunene å drive kontroll med bevillingene. Kan inndra bevillinger ved overtredelse, men de langt færreste overtredelser fører til inndragning. Mer nærliggende å ta nærings- og lokalpolitiske hensyn enn helsepolitiske i slike saker?

Mer info: Forebyggelsespakke: alkohol FHIs nettsider, blant annet faktaark Helsedir: Veiviser i lokale folkehelsetiltak; alkohol Actis: Lokal alkohol- og rusmiddelpolitikk, Actis-notat 2/2015 KORUS: Forebygging.no/handling

Vet vi hva som skal til? JA Trenger vi mer kunnskap om effekt av tiltak? JA Det er lett å svare ja på begge spørsmålene – det vanskelige spørsmålet er hvordan bygge opp mer kunnskap. Det gjøres mye, men lite evalueres. Det er behov for å bygge et system for å evaluere effekter av tiltak. HelseOmsorg21 - NB

En kunnskapsbasert folkehelsepolitikk «En langt mer systematisk oppbygging av kunnskap er nødvendig for at vi skal gjøre de riktige tingene – på rett måte.» St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge

HelseOmsorg21

Program for folkehelsearbeid i kommunene Regjeringsplattformen: inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Sentralstyret i KS: Forslag om program for folkehelsearbeid i kommunene Folkehelsemeldingen: vurdere et program for folkehelsearbeid i kommunene, vinklet inn på samfunnsrettede tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet, herunder rusforebygging. RR: Kommunene løfter opp barn og unges psykiske helse som folkehelseutfordring og etterlyser mer kunnskap om effektive tiltak Hdir: Nødvendig å forankre arbeidet i ordinære strukturer (bla HO21)

Statsbudsjettet 2017: Folkehelsesatsing skal bedre barn og unges psykiske helse og livskvalitet Pressemelding | Dato: 06.10.2016 | Helse- og omsorgsdepartementet| Nr: 31/2016 Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 å bevilge 56,1 millioner kroner til å etablere et program for å styrke kommunens arbeid med å fremme barn og unges psykiske helse og trivsel.

Statsbudsjettet 2017 forts. Program for folkehelsearbeid i kommunene er et utviklingsarbeid som skal bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Programmet skal fremme lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Det skal legges vekt på å utvikle og spre metoder og tiltak for å styrke barn og ungdoms egne ressurser, deltakelse og aktivitet i lokalsamfunnet og hindre utstøting. Programmet skal legge til rette for samarbeid mellom aktører innen bl.a. helsetjenesten, skole og barnehage, politiet og frivillig sektor.

Elementer i Programmet Utvikle nye tiltak som evalueres Kompetanseutvikling og erfaringsspredning Styringsdata og verktøy Samlet evaluering av programmet

Folkevalgte regioner Meld. St. 22 (2015–2016) Melding til Stortinget. Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver Fra 19 fylkeskommuner til 10 folkevalgte regioner Forsterket rolle som regional utviklingsaktør, herunder forskning og innovasjon Felles struktur for folkevalgte regioner og regionale forskningsfond Fylkeskommunen har et regionalt folkehelseansvar

Helsedir/FHI/KS Kompetansesentre UH-sektor Fylkeskommuner/ folkevalgte regioner Kommunene Lag og foreninger

Oppsummering: Rusforebyggende virkemidler som en del av kommunenes folkehelsearbeid Hva er kommunenes viktigste virkemidler, og hvordan legge til rette for bred folkelig deltagelse i folkehelsearbeidet? Viktig å se samfunnsutviklingsagendaen som folkehelsearbeidet er satt inn i. Bygg samarbeid med kommuneleger, folkehelsekoordinatorer og planleggere Bruk md styrke de virkemidlene vi vet virker – redusere tilgjengelighet av alkohol og styrke kontrollfunksjonene Vær kreative; se muligheter for å prøve nye tiltak gjennom Program for folkehelsearbeid i kommunene