Perspektiver på retten (jf. lærebok kap. 13 og 14) JUS100 Høst 2018

Innhold Rett og moral Rettens legitimitet

Hva er jus? Regler (normer) som samfunnet om nødvendig kan håndheve med makt - formelle sanksjoner Regler gitt av myndighetene (lov og forskrift) Regler som er lovlig avtalt mellom personer (kontrakter) Kan tvangsfullbyrdes

Politikk Tolkning Statistikk Verdivalg Bevis Analyse Hensikt Dom Ny Politikk Verdivalg Hensikt Statsvitenskap Tolkning Bevis Dom Rettsvitenskap Statistikk Analyse Virkning Samfunnsvitenskap osv

Hva jus ikke er Moral og verdinormer Politikk Hva er godt og ondt? Filosofisk eller religiøst – ikke formelle sanksjoner Politikk Hva slags rettsendring er nødvendig/ønskelig for samfunnet? Støtter seg ofte på samfunnsvitenskapelig forskning OG verdinormer Rettens virkninger i samfunnet Tema for sosiologi, statsvitenskap osv Nødvendig for å endre reglene etter samfunnets behov

Rett og moral

Moral Normer om hva som er rett og galt I utgangspunktet uavhengig av rettslige normer Har grunnlag i oppdragelse, kultur, religion, filosofi osv Eks: drap, tyveri, abort, eggdonasjon, løgn, svart arbeid, tvangsekteskap, banning, håndhilse, gå med feil klær..

Samspill mellom moral og rett? Det rådende moralsyn i nasjonen vil påvirke de rettslige normene Eks: Drap og tyveri De rettslige normene kan påvirke de moralske Eks: Promillegrense senket fra 0,5 til 0,2 Hvis de rettslige normene har for dårlig samsvar med de moralske vil retten miste sin legitimitet

Samspill mellom moral og rett? Noen rettsregler har et moralsk tilsnitt Retter seg mot livsområder der moralske normer er vesentlige Eks: Abort vs. trafikkregler Tolkningen av disse kan bli utfordret: Endringer utløst av teknologisk utvikling. Eks: Tvillingabort Eks: Kartlegging og registrering av DNA-profiler Endringer i befolkningens verdisyn Eks: Samboerskap og homofili var forbudt ved lov i Norge til 1972 Hvordan oppstår egentlig endringer i folkets verdisyn??

Informasjons-horisont / Virkelighetsbilder og retorikk / Fake news og demokrati

Verdipluralisme gir rettslige utfordringer Når noen deler av befolkningen har andre oppfatninger av moral enn det lovgivende flertallet Kulturelle/religiøse normer kan komme i konflikt med de rettslige normene Eks: Flerkoneri, dødsstraff, æresdrap, blasfemi Polarisering av politikken kan gi rettssystemet en svekket posisjon Hvis store folkegrupper begynner å se på «de andre» som en fare for landet

Verdipluralisme gir rettslige utfordringer Menneskerettighetene står sentralt i å balansere mellom ulike moralske verdier Eks: Lautsi-saken (EMD 2011) Skolens klasserom hadde kristent kors på veggen. Et barns foreldre ment dette krenket deres rett til å gi barnet en utdanning i tråd med deres egne verdier. EMD kom til at retten ikke var krenket.

Verdipluralisme gir rettslige utfordringer EMD avgjør mye, men overlater noe til nasjonalstatene Eks: Handyside-saken (EMD 1976) Skolebok som inneholdt seksuelle skildringer ble stoppet og beslaglagt av engelske myndigheter. Utgiveren mente dette var et brudd på ytringsfriheten. EMD kom til at det måtte være en viss frihet (skjønnsmargin) for nasjonale domstoler til å tolke rettighetene. Nasjonal skjønnsmargin kan styrke tillitten til nasjonal rett, men kan også svekke respekten for rettighetene i noen land.

Rettens legitimitet

Rettens legitimitet Legitimitet? Lovlig, rettmessig, akseptert, moralsk forsvarlig? I en rettsstat må retten være forankret i demokratiet De folkevalgte bestemmer hva som er rett og galt Beslutningsprosessene må være anerkjent av folket

Grunnlov over lov - Domstolenes prøvelsesrett

Nasjonalt Grunnloven Stortinget Norsk lovtekst Norsk dom Norsk domstol

Rettens legitimitet For at rettssystemet skal fungere må folket godta «hele pakka» av regler. Hvis mange mener en regel er dårlig kan den endres, men bare via politisk virksomhet Hvis de rettslige normene har for dårlig samsvar med de moralske vil retten miste sin legitimitet

Utfordringer for rettens legitimitet Lovtekstene gir ikke svar på alt Korrekt bruk av juridisk metode tar vare på folkets tillit til at reglene brukes i samsvar med de folkevalgtes vilje. På områder med mye fri skjønnsutøvelse gir juridisk metode mindre trygghet. Krever stor tillitt offentlige organer som utøver faglig/politisk skjønn.

Kort om skjønnsutøvelse Skjønnsfriheten er kombinert med vanlig regelanvendelse (vilkår - virkning) Visse vilkår for at friheten kan brukes Grenser for hvordan friheten kan brukes Stort tema i forvaltningsretten i JUS201 HVIS ... SÅ KAN ENTEN ELLER HVIS ... SÅ SKAL ALLTID

Utfordringer for rettens legitimitet Internasjonale avtaler kan bli problematiske Eks: EØS og EMK Hvis en stor del av den nasjonale befolkningen føler at de internasjonale bestemmelsene blir urimelige OG de ikke kan endre dette ved nasjonale valg svekkes tilliten til retten. Eks: Brexit Norge, 23. november 2018: 60,2 prosent sier at de ville ha stemt ja i folkeavstemning om EØS-avtalen.21,5 prosent svarer nei, mens 18,3 prosent vet ikke

OVERNasjonalt EU-traktaten «EUs grunnlov» EU-domstolen EU-direktiv EØS-avtalen + ODA EFTA-domstolen Stortinget Norsk lovtekst Norsk dom Norsk domstol Nasjonalt

OVERNasjonalt EMK EMD Grunnloven og Menneskerettsloven Stortinget Norsk lovtekst Norsk dom Norsk domstol Nasjonalt

OVERNasjonalt EMK EMD Internasjonal domstol kan bestemme hvordan verdipluralisme skal håndteres i Norge. Grunnloven og Menneskerettsloven Stortinget Norsk lovtekst Norsk dom Norsk domstol Nasjonalt