Status for opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering i Hordaland Møteplass for habilitering og rehabilitering 23. oktober 2018.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente.
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Spesialisert rehabilitering
Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Hva nå? Strategiske utfordringer for RHF’ene etter evalueringen Fagrådets høringskonferanse Oslo 11. Juni 2007.
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Habilitering og rehabilitering – til alle som treng det
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Velkommen til Møteplassen 2010 •”Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering binder tjenestene sammen” •Helsedirektoratet •Regionalt kompetansesenter.
Driftsassistansen i Hordaland – Vann og avløp IKS
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
DEMENSPLAN 2015 ”DEN GODE DAGEN”
Samhandlingsavtalene status og fremtid •Kvalitet i helsetjenestene •Det handler om kvalitet-medvirkning og prioritering •Brukermedvirkning i samhandlingsavtalene.
Joachim Bjerkvik
Vox_high.wmv.
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n - på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k.
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Effektiviseringsnettverk - Oslo Fjell kommune Nær innbyggjarar Kommune i vekst - ung befolkning Matriseorganisasjon - 5 tenesteavdelingar.
Inn på tunet som moglegheit i velferdstenestene Karoline Bjerkeset, prosjektleiar, Inn på tunet-satsinga Bruk av Ipt innan rusomsorg.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Oktoberseminar på Solstrand hotell oktober 2009 Familiens Hus Familiens Hus Familiens Hus i Øygarden kommune.
Individuell plan og koordinerende enhet Innspill til KOSTRA arbeidsgruppen Seniorrådgiver May Cecilie Lossius.
Legeplan Eldrerådet Meera Grepp kommuneoverlege. Overordnet mål Kommunen skal sikre at innbyggere har tilgjengelige legetjenester av god kvalitet og som.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Ullensvang herad Heradet har omlag innbyggjarar. Dei fleste bur på kvar side av Sørfjorden, på aust- og vestsida. Våre viktigaste næringar er fruktdyrking.
Velkommen til tilbuds konferanse 25. August 2015 Vestlendingenes egen miljøbedrift.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Helse- og omsorgstjenester
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
SAKSBEHANDLINGSTIDER
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
Arbeidsgruppemøte 2.desember 2010
Nes kommune “Løft for habilitering/rehabilitering I ØR-kommunene” – med Nes som pilotkommune
FORUM FOR OPPVEKST I SUNNHORDLAND
KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken
Sogndal kommune.
Kontaktlege/-psykolog
LEVE BETRE!.
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Kontaktlege/-psykolog
Sogndal kommune.
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Ny fylkesinndeling og reformer i lokal- og regionalforvaltninga
Pakkeforløp Psykisk helse og rus Vegen vidare
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Jan Helge Dale Trude Gulbranson Flora kommune
Jan Helge Dale Trude Gulbranson Flora kommune
Status for opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering i Hordaland Møteplass for habilitering og rehabilitering 23. oktober 2018.
Syns-og Audiopedagogisk Teneste i Hordaland(SAPT)
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Nasjonal rusmestringskonferanse
Regionalt planforum Hordaland
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Status for opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering i Hordaland Møteplass for habilitering og rehabilitering 23. oktober 2018

Meld. St. 26 (2014-2015) - Primærhelsemeldinga - utfordringsbiletet Kommunale helse- og omsorgstenester er gode kvar for seg Tenestene er for oppstykka og heilskapen manglar, særleg for dei med samansette behov Medverknad frå pasientar, brukarar og pårørande må styrkast Kompetanseutfordringar

Det er behov for Meir involvering av pasientar, brukarar og pårørande Betre oppfølging av brukarar/pasientar med samansette behov – fleire behov for samtidige tenester over tid, behov for tverrfagleg samarbeid og koordinering Styrka fagleg kompetanse og fagleg breidd Styrka leiing og systematisk betring av kvalitet Styrking av habilitering og rehabilitering Kjenneteikn tenester av god kvalitet - virkningsfulle - trygge og sikre Involverer pasientar/brukarar Samordna – og med kontinuitet Tilgjengelege og rettferdig fordelt Pasientens helseteneste «Habilitering og rehabilitering bør i størst mulig grad tilbys der livet leves; i hjem, barnehage, skole, fritidsarenaer, bo- og nærmiljø og på arbeidsplassen.» «Det er derfor et mål at hovedtyngden av innsatsen skal skje i kommunen hvor brukeren bor.»

Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Kommunene tek større ansvar for feltet Overtek på sikt rehabiliteringsoppgåver frå spesialisthelsetenesta Ivaretek tilbod i spesialisthelsetenesta Styrke brukarperspektivet Betre kvalitet, samhandling og koordinering innan og mellom nivå Midlar i rammetilskotet til kommunane Tilskotsordning forvalta av FM.

Tilskot til utvikling av kommunale tenester «Tilskuddet skal stimulere til tjenesteutvikling i kommunene med mål om å styrke feltet habilitering og rehabilitering. Det er et mål at kommunene på sikt skal overta flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, og at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringsinnsatsen skal skje i kommunene.» Styrking i tråd med Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017-2019 og i samsvar med krav og tilrådingar i «Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordninator»

Mål 2017 og delmål Innan utgangen av 2017 skal kommunen ha ein oppdatert plan for habilitering og rehabilitering Delmål: Styrke pasienter og brukeres muligheter for å opprettholde og/eller gjenvinne sin fysiske, sosiale og/eller psykiske mestringsevne. Forebygge og utsette behov for kompenserende tjenester. Sikre tilbud i samsvar med befolkningens behov, herunder sikre faglig innhold, kvalitet og kapasitet jf. Meld. St. 26 (2014 - 2015), "Fremtidens primærhelsetjeneste", med hovedvekt på kapittel 21. Styrke samarbeidet med brukerorganisasjoner, spesialisthelsetjenesten, andre sektorer og innad i kommunen. Sikre at pasienter og brukere får oppfylt retten til individuell plan og koordinator, herunder styrke koordinatorrollen. Koordinerende enhet er tilrettelegger for helhetlige og koordinerte tjenester på tvers av fag, nivåer og etater.

Søknader om tilskot 2017: Askøy, Austevoll, Bergen, Bømlo, Kvinnherad, Kvam, Os, Samnanger, Stord, Sund, Ullensvang, Vaksdal, Voss, Øygarden i lag med Fjell og Sund 2018: Askøy, Austevoll, Bergen, Bømlo, Fitjar, Kvam, Kvinnherad, Os, Osterøy, Samnanger, Stord, Sund, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden i lag med Fjell og Sund 2. utlysning 2018: Austrheim, Fjell, Fusa og Kvam (per 19.10.18)

Status for oppfølging av opptrappingsplanen – på grunnlag av questback hausten 2017 29 av 33 kommunar svara på Helsedirektoratets undersøking (baseline). Manglar svar frå kommunane Kvinnherad, Modalen, Odda og Ullensvang.

Hadde/hadde ikkje plan for habilitering og rehabilitering, n=29 Ja, plan - 16 Bergen, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fitjar, Granvin,Jondal, Kvam, Masfjorden, Osterøy, Sund, Sveio, Tysnes, Ulvik, Vaksdal og Øygarden Politisk behandla i 14 kommunar Administrativt vedteken i 2 kommunar Korkje administrativt eller politisk behandla i 1 kommune Nei, ingen plan – 13 Ingen plan og heller ikkje under utarbeiding – 4

Når planen sist var oppdatert, n = 16

Er hab. og rehab. er ein tydeleg del av kommunens tenestetilbod Er hab. og rehab. er ein tydeleg del av kommunens tenestetilbod? Skala 0-5

Fagpersonell kommunane mangla

Har kommunen tilgang på breiddekompetanse som sikrar eit godt tverrfagleg tilbod innan hab. og rehab? Skala 0-5

I kva grad samsvarer kapasitet og behov for sosial, psykososial og medisinsk hab. og rehab.? Skala 0-5

I kva grad behov/mogelege behov for hab. og rehab I kva grad behov/mogelege behov for hab. og rehab. blir avklart gjennom tverrfagleg utgreiing? Skala 0-5

I kva grad personar med avklart behov for hab. og rehab I kva grad personar med avklart behov for hab. og rehab. på kommunalt nivå får tilbod? Skala 0-5

I kva grad har personar med behov for langvarige og koordinerte tenester individuell plan og koordinator? Skala 0-5

I kva grad har personar med behov for langvarige og koordinerte tenester oppnemnd koordinator? Skala 0-5

I kva grad får koordinatorar opplæring i rolla som koordinator I kva grad får koordinatorar opplæring i rolla som koordinator? Skala 0-5

I kva grad får koordinatorar rettleiing i rolla som koordinator I kva grad får koordinatorar rettleiing i rolla som koordinator? Skala 0-5

Kven/kva fagkompetanse blir mest brukt som koordinator? Skala 0-5

Samarbeid med brukarorganisasjonar i utvikling av kommunens tilbod Samarbeid med brukarorganisasjonar i utvikling av kommunens tilbod? Skala 0-5

I kva grad samhandlar einingar i helse og omsorg om heilskaplege og koordinerte tenester til enkeltpersonar? Skala 0-5

I kva grad samhandlar helse og omsorg med andre sektorar? Skala 0-5

I kva grad samhandlar kommunen med spesialisthelsetenesta om heilskaplege og koordinerte tenester til enkeltpersonar? Skala 0-5

I kva grad spør kommunen etter kompetanse/rettleiing frå spesialisthelsetenesta ved behov? Skala 0-5

I kva grad ivaretek kommunens koordinerande eining følgjande oppgåver?

I kva grad koordinerande eining framstår som synleg og lett tilgjengeleg? Skala 0-5

Organisering av koordinerande eining

Koordinerande eining/funksjonen er plassert i

2019 – siste året i planperioden I Prop. 1 S (2018-2019) frå Helse- og omsorgsdepartementet er det foreslått 88,2 mill. kroner til tilskot som fylkesmennene forvaltar. Les meir om dette i Prop. 1 S på side 203.