2-årig masterprogram Energi

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Advertisements

Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 17 og forslag til anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
1 Seminar om samarbeid mellom høgre utdanning og arbeidslivet Norgesuniversitetet, NUV, Tromsø Prosjekt: Integrert kunnskapsutvikling mellom.
Seminar Kvalifikasjonsrammeverket Hva? Hvorfor? Hvordan?
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
MÅL FOR UNDERVISNINGEN. Overordnet mål. Utdanne maskiningeniører med en bred teknologisk kompetanse med høy faglig kvalitet av internasjonal standard.
Velferdsteknologi ved studiested Fredrikstad. En mulig skisse.
MÅL FOR UNDERVISNINGEN. Overordnet mål. Utdanne maskiningeniører med en bred teknologisk kompetanse med høy faglig kvalitet av internasjonal standard.
Det utdanningsvitenskapelige fakultetet, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Artikkelbaserte avhandlinger og veilederrollen Seminar for kandidater.
Tidligere læreplaner.
SAMFUNNSVITENSKAPELIGE PROBLEMSTILLINGER
MÅL FOR UNDERVISNINGEN. Overordnet mål. Utdanne maskiningeniører med en bred teknologisk kompetanse med høy faglig kvalitet av internasjonal standard.
Skrive masteroppgave: Valg av emne, vinkling og problemstilling
Skrive masteroppgave (1): idéskisse og problemstilling
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Høstmøte AITeL Vedtas av Kunnskapsdepartementet Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra.
Masterskolen 2015: Introduksjon
Praksis krav, rapport & eksamen SPED 4000 – LML -
EST4001: Metode og prosjektbeskrivelse Introduksjon onsdag Ragnhild Tronstad.
Skrive masteroppgave (1): Valg av emne, vinkling og problemstilling
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
MENA programkomite Faglige visjoner sett fra MENA.
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskjelder til fots Innleiing 19. januar 2015 Ola Mestad Professor dr. Juris Senter for europarett og Avdeling.
Lom, juni 2006 Personalseminar Sambandet mellom det individuelle og det institusjonelle i forsking og vitskap Har det nokon relevans for AØS? Øyvind Glosvik.
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskjelder til fots Ola Mestad Professor dr. juris.
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
Masterprogrammet i farmasi Farmasi er læren om legemidlers opphav, struktur, produksjon, effekt og riktig bruk. Farmasøytisk institutt (FAI) har som mål.
Krav til institusjonane for å drive dei nye grunnskulelærarutdanningane.
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde eleven er i leseutviklinga.
Dagens læringsmål: Tar du en master i fysikk vil du delta i prosjekt i den internasjonale forskningsfronten. Gjennom å være en integrert del av en spesialisert.
Kåre J. Straume Skuleleiarmøte KUNNSKAPSLØFTET REFORMARBEID I RAUMA 2006.
1 Hospitering aktuell samarbeidsform i nHS? Prosjektlederforum i Harstad Juni 2003 Ottar Ohren, Høgskolen i Molde.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe i Gjesdal kommune har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde.
Her kan du skrive enhet/tilhørighet. Sett blank hvis dette ikke er aktuelt. Innhold i dette feltet styres her: Meny -> Sett inn (Mac=Vis) -> Topptekst.
Arbeidsmøte Mål for økta: Skape betre forankring for utviklinga i dei tre fasene i progresjonsplan hausten Førebu prosessane gjennom dei.
Hospitering aktuell samarbeidsform i nHS?
Grunnskulen, - prosjekt betre læringsresultat
Ingeniørutdanning i Sunnhordland
Å skrive masteroppgave
Ekstern vurdering for kvalitetsutvikling i barnehagen
Fra cand.act til cand.scient til Master
3. trinn, Øyra Vurdering for læring.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Dag Wiese Schartum, AFIN
Kommunikasjon og rekruttering
Digitalisering og digital kompetanse
Utvikling av studieprogram i lys av kvalifikasjonsrammeverket
Masteroppgaver ved NHH
Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen
Masteroppgaver ved NHH
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Sivilingeniørprogram i medisinsk teknologi
Bluegarden Tid og Prosjekt ved UiB
Rettskilder til fots - Innledning

Bluegarden Tid Tekn/adm ansatte
Flerkulturelt barnevern
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Oppsummering av FINF litt om hjemmeeksamen
Fakultetet for Miljøvitenskap & Naturforvaltning
Overordna del – verdiar og prinsipp i grunnopplæringa
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Digital skrivestøtte - et samarbeidsprosjekt
Rettskilder til fots - Innledning
Utskrift av presentasjonen:

2-årig masterprogram Energi Her kan du skrive enhet/tilhørighet. Sett blank hvis dette ikke er aktuelt. Innhold i dette feltet styres her: Meny -> Sett inn (Mac=Vis) -> Topptekst og bunntekst 2-årig masterprogram energi 2-årig masterprogram Energi Mål – innhald - læringsubyte

2-årig masterprogram energi Mål Masterprogrammet i energi, gir studenten solid teoretisk basis for å forstå eit breitt spektrum av energirelaterte problemstillingar. Programmet har to studieretningar; Fornybar energi og Energiteknologi. Programmet gir studentane evne til å sette energiforsyning, omforming og bruk inn i eit vidare miljø- og samfunnsmessig perspektiv. 21.09.2018

2-årig masterprogram energi Innhald Masterprogrammet inneheld nokre felles emne innan energi, utover det vel studenten i stor grad emne som er relevante for det temaet som skal studerast i masteroppgåva. Innhaldet i dei to studieretningane er beskrevet i eigne studieplaner. I prosjektarbeid og rettleiing av masteroppgåve, men også i emneundervisning, vert det lagt vekt på å utnytte forskingskompetanse og ekspertise frå universitetet sitt fagmiljø og eksterne fagmiljø innan energi.   Programmet skal gi kunnskapar og ferdigheter til å delta aktivt i arbeid innan næringsliv, forsking og forvaltning. Utdanninga har eit metodegrunnlag som gir studenten fleksibilitet og evne til å tilpasse seg ein omskifteleg arbeidsmarknad. 21.09.2018

2-årig masterprogram energi Læringsutbyte Kunnskaper: Kandidaten har inngåande, vitskapeleg funderte kunnskaper om fordeler og ulemper med ulike energiressurser og energibruk. har avansert kunnskap innan eitt eller fleire felt innen fornybar energi eller energiteknologi. har ein solid basiskunnskap i grunnleggjande fag som matematikk og fysikk som legg eit grunnlag for kontinuerleg oppdatering og utviding av kompetansen innan energiområdet. har kunnskap om etiske og samfunnsmessige tema knytt til energiomforming og bruk 21.09.2018

2-årig masterprogram energi Ferdigheiter Kandidaten: kan bruke moderne metoder innan fagfeltet og har evne til å sette seg inn i nye metodar kan, innan sitt spesialfelt, foreta avanserte analyser av til dømes ressurser, nyttbar energi, verknadsgrader, systemverknad, livsløpsverknader og miljøkonsekvenser kan planleggje og gjennomføre eitt forskingsprosjekt saman med veileder, og med stor grad av sjølvstende har evne til å sette seg inn i tilgrensande fagområde og samarbeide med spesialistar innan deira fagområde. 21.09.2018

2-årig masterprogram energi Generell kompetanse Kandidaten: kan skrive og presentere avsluttande prosjektrapport i tråd med god naturvitskapeleg og teknologisk praksis kan setje fram og teste hypotesar og trekkje slutningar av eige arbeid med referansar til vitskapeleg litteratur kan kritisk vurdere nye idear innan energiområdet, og sjølv bidra til utvikling av nye løysingar kan analysere og reflektere over aktuelle etiske problemstillingar knytt til energiomforming og bruk. demonstrerer forståing og respekt for vitskapelege verdiar som openheit, presisjon og pålitelegheit. Kan formidle problemstillingar og resultat både til spesialister og allmenheiten 21.09.2018

2-årig masterprogram energi