Gode strategier og utfordringer i antimobbearbeidet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Det nytter ikke å ha rett om man ikke får rett barneombud Anne Lindboe Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. November 2014.
Advertisements

Rundskriv fra Utd.direktoratet Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen En alternativ opplæringsarena karakteriseres av at en eller flere.
Læringsmiljø KFU Altona Skole og Ressurssenter Vår visjon: Sammen om læring Våre verdier: Tilhørighet, mestring og respekt.
Foreldremøte 9.trinn Ranvik ungdomsskole 25. september 2016.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE!. KLASSEMILJØ God arbeidsro i timene Der det er barn, er det utfordringer. Veldig fin klasse som helhet og bare skjønne unger,
DU kan gjøre en forskjell – for egne og andres barn! Engsjement – motivasjon – begeistring.
Kunnskapsløftet er utdanningsreformen som ble implementert i Reformen innebar en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra.
Jørpeland ungdomsskole Et godt sted å være - Et godt sted å lære Velkommen! Foreldremøte 8. trinn høsten 2016.
2 3 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
BUØY SKOLE Lærelyst, vekst og glede. Vår visjon: Lærelyst, vekst og glede  Buøy skole år: 1-7 skole,160 elever og 30 ansatte  Opplæringsloven, læreplanen.
VURDERING FOR LÆRING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Foreldremøte Læringsmiljø Jan Åge Almås. Thomas Nordahls 8 punkter for at en elev skal ha et godt læringsmiljø Thomas Nordahl: skoleforsker og professor.
Velkommen til foreldremøte 2.trinn Onsdag 30. september 2015.
3 4 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
Opplæringsloven kap. 9a – aktuelt om lovverket Ragnhild Øvrebø, jurist, fagstab Oppvekst og levekår, Stavanger kommune Kurs i opplæringsloven kap. 9a for.
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
Pårørende.
Hvordan forebygge mobbing?
En introduksjon.
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
Nye lover fra 1. juli 2016 og Forskrift fra 1. januar 2017
PRAKTISKE OPPGAVER.
Nye føringer – nye muligheter
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Elevenes skolemiljø.
INFORMASJON OM BARNEVERN
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
Opplæringslova kapittel 9A
Informasjon til FAU
VELKOMMEN TIL NYTT SKOLEÅR Trøgstad ungdomsskoles visjon:
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
Velkommen til foreldremøte for 7D og 7E
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
Møte for foresatte 10.trinn
SAK 6: Oppdatering av bilag 3 til Samarbeidsavtalen Krav til tjeneste
Nye regler om skolemiljø og mobbing
Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Fellesmøte Fellesmøte.
Framgangsmåte i mobbesaker
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
«Alle med… Går ikke på bare 123»
PIA - HVEM ER VI? Oppvekstkomitemøte
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Trygt og godt skolemiljø
Oppstart SU Jevnakerskolene
Skolemiljøarbeid: Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker
Visjon: Aktiv læring med varme og tydelighet
Foreldreundersøkelsen 2018
Hva kan foreldre gjøre for å bidra til et godt og trygt skolemiljø?
Informasjon til elever og foreldre skolemiljøutvalg
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir
Velkommen til foreldremøte
Voldsforebyggende opplæring
Orientering HOV 4. juni 2019.
Vi oppnår resultater gjennom samarbeid Vi respekterer hverandres meninger Vi gjør det som er besluttet Vi oppnår resultater.
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
Gjenåpning Jo Stigen, Oslo, 30. april 2019.
Arbeidsgiver: Dette kan du gjøre for å forebygge seksuell trakassering
Psykososialt skolemiljø
Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler.
reddbarna.no/jegerher #JegErHer
Foreldremøte 9.klasse
Utskrift av presentasjonen:

Gode strategier og utfordringer i antimobbearbeidet #udirfrokost Gode strategier og utfordringer i antimobbearbeidet

#udirfrokost GODE STRATEGIER OG UTFORDRINGER I SKOLEMILJØARBEID Ingunn Marie Eriksen, NOVA Selma Therese Lyng, AFI  HVA KAN VI LÆRE AV MOBBEDOMMENE? Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet KOMMENTARER Anne Lindboe, barneombud Kristoffer Hansen, leder Elevorganisasjonen #udirfrokost

Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker Ingunn Marie Eriksen (NOVA) Selma Therese Lyng (AFI)

Atferdsregulering: Omsorgsfull kontroll Strategi 1: Atferdsregulering: Omsorgsfull kontroll Styrking av inspeksjon Tydelig klasseledelse 21.09.2018

Relasjonsarbeid: Tett på Relasjon lærer/elev og skole/hjem Strategi 2: Relasjonsarbeid: Tett på Relasjon lærer/elev og skole/hjem Tid og ressurser Utnytting av kompetanse Utfordring: Elever som unndrar seg kontakt 21.09.2018

Sosiale aktiviteter: Tilhørighet og inkludering Strategi 3: Sosiale aktiviteter: Tilhørighet og inkludering Mangfold og tiltak nedenfra Diskreditert og under press Sosialpedagogiske mål? 21.09.2018

Strategier for å bygge godt klassemiljø Blindsone: Strategier for å bygge godt klassemiljø Sosiale dynamikker: Klassen som gruppe Bygge klassekollektiv: ”Gyldig vi” på tvers av vennegrupper Empati og relasjonelt ansvar Sosial kontroll elevene imellom 21.09.2018

Harde nøtter Jentegreier: Gjentagende Foranderlig (U)synlig 21.09.2018

Krenkelser blant gutter: Indirekte relasjonell aggresjon Guttesjargong Blinde flekker Krenkelser blant gutter: Indirekte relasjonell aggresjon Guttesjargong 21.09.2018

Krenkelser som ikke oppfattes som mobbing Uklart maktforhold Blinde flekker Krenkelser som ikke oppfattes som mobbing Uklart maktforhold Negative gruppedynamikker ”Sarte” elever 21.09.2018

Men: Tålegrenser strekkes Nulltoleranse Ta alt – tidlig Men: Tålegrenser strekkes Utvide fokus fra nulltoleranse som prinsipp til tålegrenser i praksis 21.09.2018

TAKK!

Hva kan vi lære av mobbedommene Hva kan vi lære av mobbedommene? Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Høyesterettsdommen i 2012 var et vendepunkt Kristiansand kommune ble dømt til betale erstatning og saksomkostninger for skader som følge av mobbing i barneskolen i årene 1987-93. (Rt. 2012 s. 146) Etterfølgende tingrettsdommer: Søgne-dommen (2012) Vestby-dommen (2013) Malvik-dommen (2015) Tingrettsdommene bygger på Høyesterettsdommen. Erstatningen tilkjennes flere år etter avsluttet skolegang. Kommunens arbeidsgiveransvar

Hovedspørsmålet i dommen Hva kunne eleven og foreldrene med rimelighet forvente at kommunen ved sine ansatte gjorde for å stoppe mobbingen? Må kartlegge hvilke plikter skolen har etter gjeldende regelverk . Er lovkravene oppfylt? Retten går gjennom anførsler om mobbing. Dersom det konstateres lovbrudd, vurderer retten om kommunen har gjort det eleven eller foreldrene med rimelighet kunne forvente for å stoppe mobbingen. Har noen ansatte handlet uaktsomt eller forsettlig?

Hva kunne eleven med rimelighet forvente? Høyesterett spør om ”skolens håndtering av saken, først og fremst ved at mobbingen fikk fortsette så lenge uten at det ble grepet inn med adekvate tiltak, lå utenfor det han med rimelighet kunne forvente av kommunen.” Det avgjørende er om kommunens ansatte – lærere, rektorer og PP-tjeneste – kunne bebreides for at omsorgsplikten ikke ble tilfredsstillende ivaretatt. Ansvar for kumulative feil – ikke nødvendig å påvise at dette skyldes en ansatt - Summen av feil. Her var mobbingen kjent for mange ansatte og tema på gjentatte møter.

Hva kunne eleven med rimelighet forvente? Høyesterett går gjennom skolens håndtering av saken og datidens kunnskap om mobbing. Var strategien som ble praktisert i guttens tilfelle forsvarlig ut fra datidens retningslinjer og kunnskap? Streng tolkning av hva skolen burde vist og gjort Stort sett tiltak rettet mot gutten. Problemet var det som ikke ble gjort. Skolen burde på et tidligere tidspunkt sørget for en avklaring av situasjonen. De som mobbet burde blitt identifisert og irettesatt. Skolen skulle ha satt inn tiltak helt til gutten ikke lenger ble mobbet. Gutten var særskilt sårbar – nødvendig med særskilt oppmerksomhet. For mye av oppfølgingen ble overlatt til klassestyrer.

Gjennomgående i sakene Bagatellisering Foreldrene tar kontakt med skolen gjentatte ganger og ber om tiltak – svært anstrengt forhold. Kommunen trekker inn at eleven er særskilt sårbar og at de har gjort det som kunne forventes. «Skolen må ta ansvar for barna som de er og sørge for at også de med særskilte omsorgs- og beskyttelsesbehov blir ivaretatt.» (Vestby) Avdekkingen har ikke vært god nok. Prøver å sette inn tiltak, men tiltakene løser ikke problemet. Skoleledelsens manglende oppfølging av saken.

6 viktige poeng fra mobbedommene Elevenes opplevelser skal tas på alvor Skolen skal sette inn tiltak til eleven har det bra Ikke bare tiltak mot den som blir mobbet Det er mye tilgjengelig kunnskap om mobbing Sårbare elever krever spesiell oppmerksomhet Ansvaret kan ikke legges på enkelt lærer – samlet vurdering

Noen konsekvenser for skoleeiers/skolers arbeid Alle må ha god kjennskap til rettigheter og plikter i opplæringsloven kap. 9a og barnekonvensjonen. Alle ansatte må vite hva de gjør når en elev blir krenket eller mobbet. Rutiner må være implementert. En sak er ikke løst før eleven har et godt psykososialt miljø. Nødvendig å evaluere og følge opp. Elevenes og foreldrenes opplevelse av saken skal tas på alvor. Elevenes subjektiv opplevelse. Barnekonvensjonen art. 12 – barn skal høres. Kapittel 9a handler om psykososialt miljø og krenkende ord og handlinger.

Noen konsekvenser for skoleeiers/skolers arbeid Må ha et ekstra blikk for spesielt sårbare elever – de kan være risikoutsatte. Kunnskap om forebygging og håndtering. Må ha regelverkskompetanse og høy fagkompetanse, bl.a.: Oppdatert kunnskap om hva krenkelser, mobbing etc. er. Avdekkingskompetanse: hva ser vi etter? Håndteringskompetanse: hvilke tiltak som virker? Forebygging og tiltak for å fremme gode psykososiale miljø Skolen må jobbe systematisk og kontinuerlig med skolemiljøet. Skoleleder har et særskilt ansvar for arbeidet

Gode strategier og utfordringer i antimobbearbeidet #udirfrokost Gode strategier og utfordringer i antimobbearbeidet