Nasjonale prøver på 5. trinn høst 2017 Ammerud skole 4. desember 2017 v/Lene Cecilie Stømner, undervisningsinspektør 4.-5. trinn

Hvorfor har vi nasjonale prøver og hva forteller de oss? Nasjonale prøver gir skoler og kommuner kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Elevenes resultater blir regnet om til poeng på en skala hvor 50 er landsgjennomsnittet. Elevene blir også plassert på et mestringsnivå der 1 er lavest og 3 er høyest. Resultatene på årets 5. trinns viser at elevene på Ammerud skårer over landsgjennomsnittet på alle de tre prøvene. Dette forteller oss noe om den gode og systematiske opplæringen elevene får av sine lærere på Ammerud skole hver eneste dag.

Årets resultater ved Ammerud skole – høst 2017 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn

Nasjonal prøve i lesing på 5. trinn Samlet resultat på trinnet fordelt på mestringsnivå skoleår 2017/2018 Ammerud skole har færrest elever på nivå 1 sammenlignet med Oslogjennomsnittet og landsgjennomsnittet. Vi har omtrent like mange elever på nivå 2 som hele landet for øvrig. Vi har flere elever på nivå 3 sammenlignet med landsgjennomsnittet, men vi ligger noe under Oslogjennomsnittet. I skalapoeng oppnådde vi 52 mot 50 i hele landet. Dette er det beste resultatet vi noen gang har oppnådd på nasjonal prøve i lesing. Enhet Mestrings nivå 1 2017/18 nivå 2 Mestrings nivå 3 Skala Poeng 2017/18 Hele landet 23,8 53 23,2 50 Oslo 16,9 47,9 35,2 Ammerud 15,4 53,8 30,8 52

Nasjonal prøve i regning på 5. trinn Samlet resultat på trinnet fordelt på mestringsnivå skoleår 2017/2018 Resultatene viser at vi har færre elever på nivå 1 sammenlignet med Oslo og landet for øvrig. Vi har omtrent like mange elever på nivå 2 som hele landet. Vi har flere elever på nivå 3 sammenlignet med landsgjennomsnittet, men vi ligger noe under Oslogjennomsnittet. I skalapoeng oppnådde vi 52 mot 50 i hele landet. Dette er det beste resultatet vi noen gang har oppnådd på nasjonal prøve i regning. Enhet Mestrings nivå 1 2017/18 Mestrings nivå 2 Mestringsnivå 3 Skala Poeng Hele landet 23% 51,3% 23,2% 50 Oslo 18,3% 46% 35,2% 52 Ammerud 13,9% 51,9% 30,8%

Nasjonal prøve i engelsk på 5. trinn Samlet resultat på trinnet fordelt på mestringsnivå skoleår 2017/2018 Resultatene viser at vi har færre elever på nivå 1 sammenlignet med Oslo og resten av landet. Vi har omtrent like mange elever på nivå 2 som Oslogjennomsnittet. Vi har flere elever på nivå 3 sammenlignet med både Oslo og landet for øvrig. I skalapoeng oppnådde vi 54 mot 53 i Oslo og 50 i landet. Dette er det beste resultatet vi noen gang har oppnådd på nasjonal prøve i engelsk. Enhet Mestrings nivå 1 2017/18 Mestrings nivå 2 Mestringsnivå 3 Skala Poeng Hele landet 23,2% 51,3% 25,5% 50 Oslo 15,5% 48,4% 36,1% 53 Ammerud 13,8% 47,5% 38,8% 54

Deltakelse i på Ammerud skole 2017/2018 Elevsammensetningen på Ammerud skole gjør at langt flere elever kan vurderes for fritak sammenliknet med resten av landet (§ 5-1 og § 2-8). Dette er elever med enkeltvedtak om enten spesialundervisning eller særskilt språkopplæring.   Andelen som faktisk fritas, er imidlertid lavere på Ammerud enn på landsbasis, sett i forhold til andel elever som kan vurderes for fritak. I tillegg til fritatte elever, kan det også være elever som ikke deltar på prøvene på grunn av dokumentert eller udokumentert fravær. Ikke deltatt eller udokumentert fravær Fritatt av andel som kan vurderes for fritak Lesing Ammerud 5,1% av 30,6% Lesing nasjonalt 7% 5,4% av 8,3% Regning Ammerud 5,1% av 30,6% Regning nasjonalt 6% 4,7% av 8,3% Engelsk Ammerud ingen 4,2% av 30,6% Engelsk nasjonalt

Resultater i skalapoeng over tid 2014 2015 2016 2017 Lesing 47 51 49 52 Regning 48 50 Engelsk 54 Resultatene er ustabile sett over en fireårs periode. Resultatene viser at vi har hatt en solid framgang på alle tre prøvene fra 2016 til 2017. Ammerudelevene skårer 2 skalapoeng høyere enn landsgjennomsnittet i lesing og regning, og 4 skalapoeng høyere enn landsgjennomsnittet i engelsk. Utfordring fremover er å sikre stabilitet på resultatutvikling over tid.

Hvilke faktorer har medvirket til de gode resultatene? Tidligere lærere og 5.trinnslærere har drevet med god og systematisk undervisning over tid. Årets spesialpedagoger på 4. og 5.trinn, ML-lærere, kontaktlærere, sosiallærere og nærmeste leder bidro til god gjennomføring av prøvene. Dette i form av små grupper og fruktpauser for alle. Regne- og lesekurs med ML-lærere (regne- og leselærere) for elever som ligger på grensen mellom nivå 2 og 3. Deling av undervisningsopplegg, strategier og metoder mellom ML-lærere og kontaktlærere. Elevene har lært å bruke mange gode strategier i prøvesituasjonen. Elevene har øvd på å jobbe i lengre økter slik at prøvesituasjonen ikke er ukjent. På den måten ble de trygge på prøvesituasjonen. Alt det tekniske fungerte optimalt.

Tiltak for å sikre videre framgang og stabilitet på resultatene over tid Leseplan: Vi holder på å utarbeide en leseplan som skal sikre god progresjon på leseutvikling på alle trinn. Lærerne planlegger undervisning etter denne planen Regneplan: Skolen skal i løpet av skoleåret 2017/2018 utarbeide en regneplan basert på dialogisk undervisning. Planen vil ta for seg matematisk tenkning og ulike strategier slik at eleven gjøres i stand til å "forstå" matematikk og ikke bare "gjøre" matematikk. ML-lærer: (spesialistlærere i lesing og regning): - bistår elever som ikke har oppnådd faglig forventet utvikling med tilpassede kurs. - utfordrer elever med stort læringspotensial. Systematisk oppfølging av ansvarlig leder gjennom observasjon, refleksjon og tilbakemelding. Ansvarlig leder deltar på oppfølgingskurs i etterkant av prøvene sammen med lærerne på 4. og 5.trinn. Ansvarlig leder deltar også på interne kurs i regi av skolens ML-lærere. Lærerveiledninger i PAS brukes av lærerne til å følge opp resultatene i klasserommet. Analysearbeid: Lærerne bruker analyserapporten til å finne ut hvilke oppgaver eleven mestrer/ikke mestrer, og hvilket mestringsnivå eleven er på. Analyserapporten inneholder informasjon om hver oppgave, andel elever i prosent på hvert mestringsnivå og sammenligne resultatene med nasjonalt nivå. Moromøter: Nærmeste leder og lærerne på teamet bruker analysemalen til å diskuterer utfordringer, resultater, oppfølging og videre arbeid.