Samhandlingsstatistikk 2012-13 Del I: Komparativ statistikk Del II: Samhandlingsreformen Publisert 12. februar Beate M. Huseby Helsedirektoratet avd. økonomi og analyse Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Innhold: Komparativ statistikk: Utviklingen i kostnader til spesialist- og primærhelsetjenester Utviklingen i årsverk i spesialist- og primærhelsetjenester Utviklingen i pasienter og mottakere av spesialist- og primærhelsetjenester Virkemidlene i samhandlingsreformen KAD – Kommunal døgntilbud for øyeblikkelig hjelp Opphold for utskrivningsklare pasienter Reinnleggelser Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Prosent realvekst i kostnader til ulike helse- og omsorgstjenester 2010-12 Forebyggende arbeid er funksjon 232 + 233 i Kostra Omsorgstjenester er funksjon 234, 253, 254, 256, 261 Refusjoner til fastleger inkl ikke per-capita tilskuddet fra kommunene (folketrygdens refusjoner til både fastleger og kommunalt ansatte leger) Per capita-tilskuddet inngår i kostra funksjon 241 (diagnose, behandling, habilitering/rehab) Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Prosent realvekst i kostnader til ulike helse- og omsorgstjenester 2010-12 (mill. kr) Forebyggende arbeid er funksjon 232 + 233 i Kostra Omsorgstjenester er funksjon 234, 253, 254, 256, 261 Refusjoner til fastleger inkl ikke per-capita tilskuddet fra kommunene (folketrygdens refusjoner til både fastleger og kommunalt ansatte leger) Per capita-tilskuddet inngår i kostra funksjon 241 (diagnose, behandling, habilitering/rehab) Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Realvekst i kostnader per innbygger til ulike helse- og omsorgstjenester 2011-12 etter region (prosent). -kostnadsvekst til fastleger like stor i alle regioner -sterkest kostnadsvekst til PLO + forebygging i Midt-Norge Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Variasjon i kostnadsnivå mellom kommunegrupper i 2012 Denne sliden viser variasjon i kostnadsnivå mellom ulike kommunegrupper i 2012 for de to største kostnadsgruppene somatiske spesialisthelsetjenester og omsorgstjenester i primærhelsetjenesten. Søylene i figurene viser prosent avstand fra landsgjennomsnittet som er 0. Figurene viser også hvilken effekt korrigering for behov for helsetjenester har for variasjon i kostnadsnivå. Behovskorrigeringen som blir brukt er Magnussen-utvalgets behovsindeks fra NOU: 2008:2 (Fordeling av inntekter mellom RHF), hvor det blant annet blir tatt hensyn til alderssammensetning i befolkningen, dødelighet og sykelighet, uføretrygdede, utdanningsnivå, levekårsindeks og en klimaindeks). Kommunegruppeinndelingen som blir brukt er kommuner med færre enn 5000 innbyggere (blå søylen), kommuner med 5000-19999 innbyggere (røde søylen), kommuner med mellom 20000-49999 innbyggere (grønne søylen) og storbyer med flere enn 50000 innbyggere (lilla søylen). Hvis vi ser på den første figuren og de somatiske spesialisthelsetjenestene først, ser vi at det er en klar forskjell i kostnadsnivået mellom store og små kommuner. Jo mindre kommunene er, jo høyere er kostnadsnivået. Kommuner med færre enn 5000 innbyggere ligger 13 % over landsgjennomsnittet i kostnader til somatiske helsetjenester, mens storbyer ligger nesten 10 % under landsgjennomsnittet. Når vi korrigerer for behov, ser vi imidlertid at det har en veldig stor effekt på forskjellen i kostnadsnivå mellom de aller minste og de aller største kommunene. Både de små og store kommunene nærmer seg snittet. Den andre figuren viser variasjon i kostnadsnivå for omsorgtjenestene i primærhelsetjenesten. Også her ser vi at det er en klar forskjell i kostnadsnivå mellom de største og de minste kommunene. Kommuner med færre enn 5000 innbyggere ligger 40 % over landsgjennomsnittet i kostnader til omsorgstjenester i primærhelsetjenesten. Storbyene ligger 11 % under landsgjennomsnittet. Også her blir forskjellen mellom kommunegruppene mindre når vi korrigerer for behov for helsetjenester, selv om effekten er mindre her enn for de somatiske helsetjenestene. Vi ser fortsatt at det er de minste kommunene som har det klart høyeste kostnadsnivået. Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Variasjon i kostnadsnivå mellom kommunegrupper i 2012 Denne sliden viser variasjon i kostnadsnivå mellom ulike kommunegrupper i 2012 for de to største kostnadsgruppene somatiske spesialisthelsetjenester og omsorgstjenester i primærhelsetjenesten. Søylene i figurene viser prosent avstand fra landsgjennomsnittet som er 0. Figurene viser også hvilken effekt korrigering for behov for helsetjenester har for variasjon i kostnadsnivå. Behovskorrigeringen som blir brukt er Magnussen-utvalgets behovsindeks fra NOU: 2008:2 (Fordeling av inntekter mellom RHF), hvor det blant annet blir tatt hensyn til alderssammensetning i befolkningen, dødelighet og sykelighet, uføretrygdede, utdanningsnivå, levekårsindeks og en klimaindeks). Kommunegruppeinndelingen som blir brukt er kommuner med færre enn 5000 innbyggere (blå søylen), kommuner med 5000-19999 innbyggere (røde søylen), kommuner med mellom 20000-49999 innbyggere (grønne søylen) og storbyer med flere enn 50000 innbyggere (lilla søylen). Hvis vi ser på den første figuren og de somatiske spesialisthelsetjenestene først, ser vi at det er en klar forskjell i kostnadsnivået mellom store og små kommuner. Jo mindre kommunene er, jo høyere er kostnadsnivået. Kommuner med færre enn 5000 innbyggere ligger 13 % over landsgjennomsnittet i kostnader til somatiske helsetjenester, mens storbyer ligger nesten 10 % under landsgjennomsnittet. Når vi korrigerer for behov, ser vi imidlertid at det har en veldig stor effekt på forskjellen i kostnadsnivå mellom de aller minste og de aller største kommunene. Både de små og store kommunene nærmer seg snittet. Den andre figuren viser variasjon i kostnadsnivå for omsorgtjenestene i primærhelsetjenesten. Også her ser vi at det er en klar forskjell i kostnadsnivå mellom de største og de minste kommunene. Kommuner med færre enn 5000 innbyggere ligger 40 % over landsgjennomsnittet i kostnader til omsorgstjenester i primærhelsetjenesten. Storbyene ligger 11 % under landsgjennomsnittet. Også her blir forskjellen mellom kommunegruppene mindre når vi korrigerer for behov for helsetjenester, selv om effekten er mindre her enn for de somatiske helsetjenestene. Vi ser fortsatt at det er de minste kommunene som har det klart høyeste kostnadsnivået. Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Prosent vekst i årsverk til helse- og omsorgstj. 2010-12 Ca 100 000 årsverk i spesialisthelsetjenesten Ca 130 000 årsverk pleie og omsorg Ca 13 000 årsverk kommunehelsetjenesten, hvorav ca 5000 legeårsverk + 4400 fysioterapeuter Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Prosent endring i sykepleierårsverk 2010-12 etter region Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Prosent vekst i pasienter og mottakere 2010-12 Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Prosent vekst i pasienter og mottakere 2010-12 Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Antall korttidsplasser per 1000 innb. 80 år+ Økt antall og andel korttidsplasser Antall korttidsplasser per 1000 innb. 80 år+ Andel korttidsplasser av plasser totalt Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Kortere varighet av korttidsoppholdene Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Variasjoner i tjenestetilbudet mellom kommunegrupper Denne figuren viser variasjonen mellom kommunegrupper i tilbudet og bruk av ulike helse- og omsorgstjenester for befolkningen totalt. Søylene i figuren beskriver kommunegruppen med laveste og høyeste relative nivå. Landsgjennomsnittet er 100. Ratetall for kommunegruppen er brukt som utgangpunkt. (antall mottakere/befolkningen pr 1000 innbygger) Det er små variasjoner mellom kommunegruppene i antall pasienter hos fastlege og innlagte pasienter i spesialisthelsetjenesten, men større variasjoner for mottakere av omsorgstjenester/hjemmesykepleie og for pasienter hos legevakt, Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Relativt nivå av pasienter/mottakere per 1000 innb Relativt nivå av pasienter/mottakere per 1000 innb. etter kommunestørrelse For både somatiske sykehus og omsorgstjenester totalt er det en tydelig tendens til at små kommuner har høyere nivå av pasienter og mottakere enn større kommuner. Alle de største byene har lavere nivå av både pasienter i somatisk spesialisthelsetjeneste og av mottakere av omsorgstjenester enn mindre kommuner. Forskjellene er; størst når det gjelder omsorgstjenester og minst for pasienter hos fastlege. Denne figuren viser også kommunegruppenes relative nivå av helsetjenester korrigert for behov for spesialisthelsetjenester slik dette ble beregnet gjennom NOU 2008:2 (Magnussen-utvalget) Indeksen inkluderer : kommunenes alders-sammensetningen av befolkningen med størst vekt (58%), indikatorer på sykelighet2 (29 prosent), utdanningsnivået i befolkningen & andre levekårsfaktorer3 (utgjør ca 10 %) og en klimaindeks (ca 3 %). Indeksen er oppdatert med tall fra 2013 & 2012. Når vi korrigerer for behovsindeksen finner at forskjellene mellom kommunegruppene, og effekten av kommunestørrelse blir mindre. MEN Det er likevel tydelige forskjeller mellom kommunegruppene i nivå av antall mottakere av omsorgstjenester og mottakere av hjemmesykepleie. Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Virkemidler i reformen: KAD - Ø-hjelp døgntilbud i kommunene For å sette inn bunntekst på presentasjonen går du til «Sett inn» i menyen og velger «Topptekst og bunntekst». Her skriver du inn ønske bunntekst i «Bunntekst»-feltet og trykker «Bruk på alle» for å sette den på alle sidene. Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Ø-hjelp døgntilbud i kommunene: Andel innleggelser etter oppholdstid og pasientenes alder Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Innleggelser for ø-hjelp i med. DRG av eldre 80 år+, per 2 Innleggelser for ø-hjelp i med. DRG av eldre 80 år+, per 2. tertial 2010-13. (Landsgjennomsnitt=100). Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Korttidsinnleggelser for ø-hjelp i med. DRG per 1000 innb Korttidsinnleggelser for ø-hjelp i med. DRG per 1000 innb. 80 år+ etter driftstid for kommunalt døgntilbud for ø-hjelp Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Utskrivningsklare pasienter Ny ordning for kommunalt finansieringsansvar av utskrivningsklare pasienter i somatisk spesialisthelsetjeneste 1. januar 2012 4 000 kroner fra første døgn Laveste effektive omsorgsnivå Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Utskrivningsklare pasienter : USK-opphold per 1000 innb Utskrivningsklare pasienter : USK-opphold per 1000 innb. som tas imot av kommunen samme dag som pasienten meldes utskrivningsklar Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Andel reinnleggelser for øyeblikkelig hjelp innen 30 dgr 17/09/2018

Reinnleggelser for øyeblikkelig hjelp innen 30 dager 480 Totaltall opphold: Ikke meldt utskrivningsklar: ca 500 000 personer i 2010-2013 Tatt imot innen 1 dag; 5600 i 2010 – 31 000 i 2013 USK med lengre lgd på sykehus: 11 079 i 2010 – 5 756 i 2013 Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014

Hovedkonklusjon: Tydeligere vekst i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten - gjelder spesielt kostnader Tydelig vekst i tjenester nært der pasienten bor Virkemidlene har effekt: Opprettet KAD-døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i 154 kommuner (aug 2013) Utskrivningsklare pasienter tas imot av kommunene Nedgang i liggetid før pasienten meldes utskrivningsklar Utfordringer? Har behandlingsforløpet blitt mer oppstykket? Ny kraft og ny retning til forbedringsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene 36 prosent (154) av kommunene har opprettet et tilbud, 48 prosent (206) har mottatt tilskudd Utskrivningsklare pasienter tas imot av kommunene og et har vært en sterk nedgang i liggetiden for disse pasientene Samhandlingsstatistikk 2012-13 11/03/2014