Alternative finansieringsinstrumenter for offentlig eid infrastruktur 15/09/2018 Alternative finansieringsinstrumenter for offentlig eid infrastruktur Mars, 2006

15/09/2018 Mandat Med utgangspunkt i en forutsetning om at offentlig eid infrastrukturvirksomhet står overfor store investerings- og finansieringsutfordringer i tiden som kommer, har KS initiert et prosjekt for kartlegging, analyse og dokumentering av alternative finansieringsinstrumenter for denne type virksomhet. Prosjektet har hatt som mandat å kartlegge og analysere alternative finansielle instrumenter i forhold til: • økonomiske egenskaper ved det enkelte instrument • legale egenskaper ved det enkelte instrument • praktisk nasjonal og internasjonal erfaring med de ulike instrumenter • hvordan de ulike instrumenter påvirker eierrollen og kontroll/styring I tråd med mandatet er fokus for studien langt på energidistribusjon samt vann, avløp og renovasjon. Bakgrunn og rammebetingelser for de forskjellige virksomhetene vil ha stor betydning for hvilke finansielle instrumenter som er aktuelle og det er derfor lagt vekt på beskrivelse av disse premissene. FoU-prosjekt, KS 23.4.2006

For gode investeringsobjekter vil det som regel finnes kapital. 15/09/2018 Bakgrunn og rammebetingelser for forskjellige typer virksomhet har stor betydning for hvilke typer finansielle instrumenter som kan benyttes For gode investeringsobjekter vil det som regel finnes kapital. Hvorvidt offentlig eid infrastruktur anses interessant som investeringsobjekt varierer i forhold til: • attraktivitet (i hvilken grad investorer finner denne type investeringer hensiktsmessige) • egnethet (i hvilken grad realkapitalen er egnet som objekt for private investeringer) FoU-prosjekt, KS 23.4.2006

15/09/2018 Investeringsobjektets attraktivitet og egnethet styres av henholdsvis finaniseringsregime og selskapsform I hovedsak faller offentlig eid infrastruktur inn i tre kategorier ut fra hvordan de er finansiert: Type virksomhet Konkurranseutsatt virksomhet Regulert virksomhet med inntektsrammer Skattefinansiert virksomhet Eksempler Kraftproduksjon Energidistribusjon Veier Bredbåndsvirksomhet Avfallsbehandling (husholdningsavfall) Skoler Avfallsbehandling (næringsavfall) Vann- og avløp Sykehus Bredbånd Gatebelysning Fjernvarme Park og idrett Flyplass Sikre kontantstrømmer eller kommunale garantier gir finansiering til gode betingelser Kommersiell virksomhet vurderes av kreditorer som andre risikable investeringer. Selskapsform og kapitalstruktur har betydning for hvilke finansielle instrumenter som kan brukes: • Aksjeselskap (med forskjellig grad av offentlig/privat eierskap) – instrumenter med konverteringsmuligheter og warrants • Øvrige kommunale organisasjons- og eierformer (kommunale foretak, interkommunale selskap etc.) – kun fremmedkapital uten konverteringsmuligheter FoU-prosjekt, KS 23.4.2006

15/09/2018 Alternative finansieringsinstrumenter kan være interessant for energidistribusjonsselskaper, men da helst av en viss størrelse Energidistribusjon: relativt forutsigbart og sikkert inntektssystem i stor grad aksjeselskap som eier- og organisasjonsform - denne type virksomhet har et bredt spekter av finansielle instrumenter til sin disposisjon, fra vanlige banklån til hybridkapital Øvrig offentlig eid infrastruktur: skattefinansiert og kost-plussfinansiert, organisert som virksomhet i kommunen, kommunale foretak eller interkommunale selskap - med utgangspunkt i finansieringskostnader er det ofte en fordel å finansiere sine investeringer med tradisjonelle låneinstrumenter, med enklest mulig struktur og kommunale garantier så langt det er mulig FoU-prosjekt, KS 23.4.2006

15/09/2018 Finansielle instrumenter med komplekse strukturer vil ofte medføre høyere kostnader Finansielle instrumenter som ikke er standardiserte: er mindre transparente og kan enklere skjule ekstra lånekostnader • er vanskeligere å sammenligne med tilsvarende lån • - og derfor mindre omsatt, blir vanskeligere å selge/markedsføre i et mer effektivt og likvid marked (som obligasjonsmarkedet) • krever mer arbeid enn standardiserte instrumenter slik at tilrettelegger kan ta mer betalt for transaksjonen Små låntakere som opererer lite i markedet vil sjelden besitte like god informasjon om markedet og finansielle instrumenter som bankene. God informasjon er imidlertid en forutsetning for veloverveide og gode beslutninger. FoU-prosjekt, KS 23.4.2006

15/09/2018 Ofte viktigere enn valg av riktig instrument er å ha et klart bilde av hvilken risiko virksomheten eller investeringen medfører, og organisere virksomheten eller investeringen deretter For valg av riktig finansieringsstruktur, eierskap og organisering for infrastruktur som i utgangspunktet er offentlig eid, er de viktigste vurderingene hvordan risikoen i virksomheten håndteres, vurderes og fordeles. Finansieringsbetingelser er nært knyttet til risiko, og både markedsmessige, regulatoriske og ikke minst operative forhold spiller inn på risikoen i virksomheten Erfaring viser at prosjektfinansiering og samarbeid mellom offentlige og private aktører kan gi effektivitetsgevinster. Slikt samarbeid kan eksempelvis ta form av at en aktør overtar ansvaret for en isolert andel av infrastrukturen, forestår nødvendige utbygginger og utbedringer, og samtidig får rettighetene til kontantstrømmene som er knyttet til nettopp denne infrastrukturen. FoU-prosjekt, KS 23.4.2006

Oppsummerende betraktninger 15/09/2018 Oppsummerende betraktninger • Kapitaltilgangen i markedet er god for offentlig infrastruktur, men det er en fare for informasjonsskjevhet mellom långiver og låntaker • På grunn av fare for slik informasjonsskjevhet er det ofte hensiktsmessig å basere finansieringen på så enkle og transparente løsninger som mulig • Instrumenter med egenkapitalkarakteristika er ikke aktuelt for virksomheter som er organisert som en del av kommunen • Privat finansiering kan være aktuelt for kapitalintensive investeringer med elementer av drift og vedlikehold etter byggefasen • Kommunalt eide kraftselskaper benyttes som instrument for operasjonalisering av kommunale målsetninger, og at dette kan medføre kryssubsidiering og mangel på transparens for aksjonærene FoU-prosjekt, KS 23.4.2006