«Alle med… Går ikke på bare 123» Solvin skole «Alle med… Går ikke på bare 123»

Solvin skal være et godt sted å være Solvin skole 148 elever 29 ansatte på skole og SFO Solvin skal være et godt sted å være - for å lære Solvin ,godt sted å være -for å lære. Kontinuerlig fokus på skolemiljø

Strategikart Tema inkludering: - Når vi skal snakke om inkludering må vi jobbe med mange små detaljer for å lykkes . «Mange bekker små blir en stor å» - Virksomheten/skolens oppdrag er godt læringsmiljø og godt læringsutbytte. Alle elever skal lære ,noe som forutsetter trivsel . Vi har valgt trivsel og kunnskap og ferdigheter som satsingsområder .Alle ansatte må være vårt oppdrag bevisst. Hvorfor er vi her Skole –hjem samarbeidet og omdømme var tidligere satsingsområder

SPESIALUNDERVISNING Fra 17 enkeltvedtak i 2008-09 til 4 vedtak i 2015-16 Nasjonalt: 7,5 % har spesialundervisning (GSI 2015) Stange kommune: 4,6% Hvordan var det på Solvin?? Telefoner Uro Bråk Vi har et bredt fokus på spes. ped. begrepet. Alle elever skal føle seg inkludert ,faglig og sosialt . Det forutsetter at vi er « tett på» .Vi må kjenne våre elever og gi rask støtte når det er behov for det. Bygge relasjoner Solvin har opparbeidet kultur for raske endringer når det oppstår noe uforutsett . Alle elever med §5-vedtak er mest mulig inne i klassen - inkludering Lærer av hverandre – sosialt – trives bedre – kunnskaper Bruker kun lærere i spesialundervisning Gutter i skolen – «kontroll» på det . Stasjoner Bli sett

Hvordan har vi kommet dit vi er i dag? Ingen rask prosess, men god jobbing over lengre tid. VI-SKOLE Skole-hjem samarbeid Klasseledelse Fellestid, teamtid og trinntid Tar tak i situasjoner med en gang de oppstår Inspeksjoner - tett på – overgangssituasjoner Ansatte Vi -skole Skole –hjem samarbeid. - pri. 1. Opprette tillit og få til samarbeid med foreldrene .Bygge tillit på Hedemarken betyr «Å holde ord» Det vi sier vi skal gjøre ,det gjør vi ... Jfr. faren som sa til meg på mitt første foreldremøte som rektor , «Gjør du alt det seie », er du god… Vi måtte «levere » Fikk venn og tillit i foreldregruppa. Klasseledelse Det viktigste vi satte fokus på og er svaret på mye i forhold til å få til god inkludering. God klasseledelse betyr at det ikke er den sterkeste rett som gjelder . Elever som sliter med samspill må ved hjelp av lærer som tilrettelegger for det øve på samspillferdigheter. Lærer hjelper til . Vi startet tidlig å jobbe med klasseledelse –bygge kollektiv kapasitet hos de ansatte. Turer - Felles rutiner og mål – struktur på dagen Godt forberedt til timene og god faglig kompetanse - Alle håndhilser på elevene i døra om morgenen – skriver opp dagen på tavla I tillegg til testing og kartlegging har alle mål for uka og de fleste for dagen og timen Underveisvurdering – elevene er mye mer bevisste på hva de skal gjøre og hva som kreves av dem - Felles mål: tilpasser undervisningen for hver enkelt elev – samme mål ,men med tilpasninger Fellestid, teamtid og trinntid: Benyttes godt – «Framtida er nå» ligger innenfor fellestid og teamtid. Eget prosjekt Stange kommune har satset på. Utvikling av pedagogisk praksis. Ansatte speile seg selv for å utvikle egen organisasjon. Hva kan jeg / vi gjøre for å utvikle skolen min. Finne løsninger på utfordringer. Rektor avsetter tid til erfaringsdelinger. Bruke ped. analyse som verktøy. Ting som tas opp på fellestid arbeides gjerne videre med på team og omvendt Morgenmøte på fredager: kort info om neste uke 3 møtepunkter i uka – godt forberedt til møter Tar tak i situasjoner med en gang de oppstår: Vi bør ha minst to tiltak klare eller allerede gjort tiltak før det ringes hjem Starter på «laveste «nivå Rektor blir raskt informert i viktige saker Inspeksjoner -tett på – overgangssituasjoner: Inspeksjon med fargekoder og soner – enkeltelever følges helt inn til klasserommet – dør til dør Høy kultur for inspeksjoner jfr. tidligere - nok voksne ute – 1.kl. eget område Aktiviteter – nok å gjøre – utstyr - Ansatte Ulik alder og kjønn Nøkkelpersoner i forhold til adferd Rett person på rett plass. Kontinuitet på ansatte på trinn – relasjon bygges over tid – ikke for mange bytter av lærer

Organisering av vikarer – faste og kjente Tilstedeværelse – leder mye på skolen, ikke unødige møter Tett oppfølging - tar grep tidlig Timeplanlegging – klar tidlig på våren Tidlig innsats – mindre behov for spes.ped. Ped.styrktimene lagt til norsk, engelsk og matematikk Lærere som har spes.ped Spes.ped. i klasserommet Organisering av vikarer –faste og kjente . - Rektor og stedfortreders ansvar .Ikke lagt ut til teamene Tilstedeværelse – leder mye på skolen, ikke unødige møter - Prioriteringer Tett oppfølging , - Lar ikke saker gå lenge . Raskt i dialog med elever og foreldre. Timeplanlegging –klar tidlig på våren -Timeplan var bundet opp i spes. ped. vedtak. Timeplanen ble da til hinder for alle elevene. Elevene først – ansattes timeplaner /fridager etterpå Rektor styrer timeplanen – begynner tidlig med timeplanlegging. Lite uro rundt timeplanlegging , klar før alle går på sommerferie. Snakker med de ansatte om hvorfor timeplan blir slik og slik Tidlig innsats-mindre behov for spes.ped. Gir mindre behov for spes. ped. Lettere å legge god timeplan for alle elever . Ped. styrk ( 2 lærere ) lagt på norsk ,engelsk og matematikk, men også i gym der det er behov. Læreren som har spes. ped. Ingen ufaglærte som har spes. ped. timene. Unger med spesielle behov får gode ansatte. Tenker igjennom hvem voksen passer med hvilken elever. Spes. ped. foregår inne i klasserommene for det meste - Blidere elever ,lærer av hverandre ,mer inkludert. Flere får nytte av ressursen.

http://www.nrk.no/ho/halverte-spesialundervisningen-1.11754668

Vår bruk av de ressursene vi har i dag - for å drive god skole Vår bruk av de ressursene vi har i dag - for å drive god skole. Ikke ei oppskrift, men flere små brikker… Kontinuerlig tett på og fokus, samt evnen til handling raskt når det oppstår endringer i organisasjonen. Takk for meg