Hva står på spill? Med jevne mellomrom: pensjon på forsiden av medier Dagens pensjonsordning blir utfordret, en offentlige tjenestepensjon, Startet i 2009 - starten på pensjonsreformen, forlik (alle partier med, - FrP), målet: alle skal stå lenger i jobb Samfunnsøkonomisk, høy levealder, høy utdanning, kortere tid i arbeidslivet, bedre helse,

Folketrygd: alle norske borgere får (bodd i Norge i «de 3 siste årene»), uavhengig om du har jobbet eller ikke. Men hvis du har vært i arbeid får du mer i utbetalt folketrygd. Tjenestepensjon: Gjelder for folk i arbeid, enten privat eller offentlig. For oss i offentlig tjenestepensjon, blir denne samordnet med folketrygden - slik når du en viss ytelse, 66% før levealderjustering Egen sparing: Er noe mer enn ren pensjonssparing fra ulike banker. Det kan være penger du har satt av på sparekonto eller nedbetaling av gjeld (f.eks. huslån).

Offentlig pensjon Privat pensjon Ytelsesbasert pensjon Innskuddsbasert pensjon Ordning der arbeidsgiver betaler inn et beløp til pensjonskassen. Pensjonen/utbetalingen fastsatt på forhånd Arbeidstaker betaler inn 2% og arbeidsgiver betaler inn 2- 5% til et pensjonsfond. Pensjon/utbetaling avhengig av avkastning Forklare: Når det i aviser/medier snakkes om offentlig og privat pensjon så er dette to ytterpunkter som ikke nødvendigvis gjelder for alle om de er ansatt i offentlige bedrifter eller private bedrifter. Mange private barnehager har for eksempel avtaler i tråd med det vi omtaler som offentlig pensjon. De begrepene som er mer riktige er ytelsesbasert pensjon og innskuddsbasert pensjon. Ytelsesbasert pensjon – summen som betales inn er på over 18 % og du vet hva du får utbetalt (avhengig av opptjeningstid) – det vil si at det er arbeidsgiver som bærer risikoen for fondet. Innskuddbasert pensjon – Arbeidsgiver betaler en del og du en annen del og dette blir satt i et fond. Også her er utbetalingen avhengig av opptjeningssum/tid, men i tillegg er den avhengig av hvordan fondet utvikler seg – det vil si at du som enkeltperson tar risikoen. Hybridpensjon – har ofte innslag fra begge sider, men en fordel er at den ofte er livsvarig. Hybridpensjon

Ytelsesbasert pensjon i dag (uten AFP) Lønn Eventuell inntekt Tjenestepensjon + folketrygd De er samordnet og er til sammen 66 % av sluttlønn minus levealdersjustering Når man har offentlig pensjon i dag så er både folketrygddelen av pensjonen og tjenestedelen av pensjonen livsvarige. De blir samordnet slik at du får utbetalt 66 % av sluttlønnen minus en såkalt levealdersjustering. – Om en har full opptjening!!! (Ved å gå inn å søke på nettet på levealdersjustering kan man finne anslag for hvor mye levealdersjusteringen utgjør for din aldersgruppe. F.eks. https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Alderspensjon/Uttak%2C+regulering+og+levealdersjustering/levealdersjustering-av-alderspensjon Når du har fylt 67 år kan du tjene så mye du vil eller så mye du orker, enten ved å jobbe i privat virksomhet, eller ved å jobbe for pensjonistlønn i det offentlige. 67 år Livsvarig

Innskuddbasert pensjon i dag (uten AFP) Lønn Eventuell inntekt Tjenestepensjon Folketrygd Også folketrygden i private pensjonsordninger er livsvarig, men tjenestepensjonen varer bare en viss tid. Den kan ikke vare kortere enn 10 år og må uansett utbetales til du er 77 år. Men det er den samme pengebeholdningen som utbetales. (Når du f.eks. får utbetalt tjenestepensjon i 15 år fremfor 10 år så får du tilsvarende mindre utbetalt hvert enkelt år) Når du har jobbet i det private kan du tjene så mye du vil eller orker ved siden av tjenestepensjon og folketrygd. (Det finnes flere varianter av privat AFP, vi har bl.a. såkalt hybridpensjon og vi har også private ordninger som er ganske like offentlig pensjon, men her viser vi hovedbildet). 67 år 77 år Livsvarig

Virkning av ytelsesbasert AFP Lønn Eventuell inntekt AFP 66 % av sluttlønn Samordnet tjenestepensjon + folketrygd Folketrygd-beregnet AFP NAVs beregning ved fylte 62 år er grunnpensjon + tilleggspensjon + AFP-tillegg. Grunnpensjonen er for alle, tilleggspensjonen er basert på hvor mye du har hatt i inntekt i yrkeslivet, mens AFP-tillegget er på 20 400 kr. SPKs, KLPs eller annen pensjonskasses beregning ved fylte 65 år er 66 % av sluttlønn (ikke aldersjustert). Når du har gått av med offentlig AFP kan du ikke tjene noe ved siden av den avtalefestede pensjonen. (Beløpet 15 000 er ikke et fribeløp, men et justeringsbeløp). Man kan også ha gradert AFP (jobbe noe og ha AFP noe), men det viser vi ikke her. Vi ser også av figuren at når du tar ut AFP i offentlig sektor så kan du ikke «spise av» folketrygden. 62 år 65 år 67 år Livsvarig

Virkning av innskuddsbasert AFP Lønn Eventuell inntekt Tjenestepensjon AFP Folketrygd For å ta ut AFP før fylte 70 år, må man også ta ut alderspensjon fra folketrygden (helt eller delvis). AFP er i motsetning til privat tjenestepensjon livsvarig. AFP i privat sektor en ytelse som ikke kan graderes. Du kan ha ubegrenset inntekt ved siden av utbetaling av AFP Privat tjenestepensjon kan utbetales fra fylte 62 år, og vare i minimum 10 år, men skal, som tidligere sagt, uansett utbetales til fylte 77 år. 62 år 77 år Livsvarig

Hva skal vi forsvare? Utdanningsforbundets krav til pensjon for medlemmene er at den skal være kollektiv forutsigbar trygg livsvarig god tidligpensjon Det er et økende press mot at offentlig pensjon skal bli mest mulig lik privat pensjon. (Det er derfor vi har valgt å vise prinsippene for hvordan disse pensjonsordningene fungerer). Utdanningsforbundet (og Unio, og de aller fleste andre arbeidstakerorganisasjonene for den sakens skyld) mener det er verdt å forsvare offentlig pensjon slik den er. For oss er det viktig at pensjonen til medlemmene er: Kollektiv. Vi har en solidarisk pensjonsordning hvor alle betaler inn til en felles pensjonskasse ut fra hvor mye man tjener og får betalt ut pensjon ut fra gitte kriterier bl.a. sluttlønn. Tanken er at vi alle er ansvarlig for fellesskapets pensjonsordninger. Forutsigbar. Du vet at du når du går av med pensjon får en gitt prosentandel av sluttlønnen i pensjon. Dermed kan man planlegge pensjonstilværelsen ut fra forutsigbare rammer. Trygg. Pengene som trekkes til pensjon av lønna blir satt inn på pensjonsfond som har ulik forrentning avhengig av avkastning i markedet. Du får uansett hvor stor eller lav denne avkastningen er 66 % av sluttlønn i pensjon. Risikoen for avkastningen tas av arbeidsgiver. Livsvarig. Når du blir pensjonist skal du vite at du har pensjonen så lenge du lever. Du skal ikke komme i en situasjon når du passerer 77 år hvor månedlige utbetalinger synker dramatisk. God tidligpensjon. Presset nå er på at flest mulig skal stå lenge i jobb. Og det er bra hvis våre medlemmer har lyst til/klarer å stå i jobb også når de nærmer seg 70 år, og kanskje enda mer. Men mange av våre medlemmer har hatt et langt og slitsomt yrkesliv og orker rett og slett ikke det. For oss er det viktig at de av oss som er der skal ha mulighet til en god tidligpensjonsordning.

Mange arbeidsgivere hadde helst sett at pensjon ikke hadde vært en del av tariffavtalene i det hele tatt. Våren 2018 vil pensjon være en del av hovedtariffoppgjøret. Det er viktig at alle medlemmene våre vet hvilke punkter i avtaleverket vi kjemper for/eventuelt streiker for. For Utdanningsforbundet er pensjon utsatt lønn og lønn er noe vi har forhandlingsrett på.