NAV Pensjon ALDERSPENSJON Pensjonistforbundets høstkonferanse oktober 2014 Ståle Rogne NAV Pensjon.

Presentasjon om: "NAV Pensjon ALDERSPENSJON Pensjonistforbundets høstkonferanse oktober 2014 Ståle Rogne NAV Pensjon."— Utskrift av presentasjonen:

1 NAV Pensjon ALDERSPENSJON Pensjonistforbundets høstkonferanse oktober Ståle Rogne NAV Pensjon

2 Bakgrunn 2011: Ny pensjonsreform
Nye regler for opptjening, uttak og regulering av alderspensjon Alle berøres! Kjenn reglene – unngå overraskelser Planlegg din pensjonsøkonomi NAVs nettjeneste Din pensjon NAV Kontaktsenter Pensjon Mål med lysbildet: Sette rammene for presentasjonen (Det er innført en pensjonsreform, den berører deg, NAV hjelper deg med å forstå hvordan) (ikke nødvendig å vise både slide 2 og 3 – velg foretrukket side)

3 Innhold Hva er alderspensjon og hvorfor må jeg forholde meg til det? Hva betyr pensjonsreglene for meg? Hvordan finner jeg ut hva jeg bør gjøre?

4 Det norske pensjonssystemet
Individuell Sparing (Det du sparer selv) Tjenestepensjon (Det du og arbeidsgiver sparer sammen for deg) Folketrygden (Det staten sparer for deg) Mål med siden: Vise en oversikt over hvordan det norske pensjonssystemet er bygd opp. Tips til innhold: I Norge er folketrygden grunnmuren i pensjonssystemet. Det er imidlertid viktig å være klar over at svært mange omfattes av tjenestepensjonsordninger gjennom arbeidet sitt. I tillegg er det mulig å spare til pensjon privat. NB! Presiser at denne presentasjonen dreier seg om den pensjonen man har trygghet i gjennom folketrygden. Tips til gjennomføring: Denne presentasjonen dreier seg om den pensjonen man har trygghet i gjennom folketrygden. Mottar vi spørsmål om tjenestepensjon er vår oppgave å henvise videre, da dette ikke er vårt arbeidsfelt. Arbeidsgiver eller tjenestepensjonsleverandør er rette instans. For privat pensjonssparing må brukere kontakte sine bankforbindelser. NB: Mange vil kunne få oversikt over sine tjenestepensjonsforhold i nettjenesten Din Pensjon, siden løsningen er koordinert med andre pensjonsleverandører.

5 Planlegg din pensjonsøkonomi
Valgene du tar i arbeidslivet får betydning for livet ditt som pensjonist. Planlegg slik at du unngår overraskelser. Alder Økonomi Første jobb Egen familie Barn flytter ut Ta ut pensjon? Jobbe lenger? Bedre lønn / partner Ruth Reidar Reidun Mål med lysbildet: Illustrere at vi i løpet av livet opplever ulike hendelser som påvirker vår økonomiske situasjon. Alle bør være klar over at det å ta ut pensjon innebærer en endring. TIDSPUNKT for uttak, og valg av ARBEID ved siden av, påvirker hvor stor endring det blir. Som figuren viser, kan man i en kortere periode oppleve økt inntekt dersom man tar ut pensjon og jobber ved siden av. Nettjenesten DIN pensjon viser hvor stor endringen blir for den enkelte. Viktig å påpeke at dette er en svært forenklet illustrasjon – her finnes det like mange grafer som personer  Her møter vi Tante Ruth (god inntekt, usikker på pensjonen) Reinert (student, på spranget inn i arbeidslivet) Reidun (vurderer å ta ut pensjon) Reidar (har tatt ut pensjon allerede, fremdeles i arbeid) Reinert

6 Innhold Hva er alderspensjon og hvorfor må jeg forholde meg til det?
Hva betyr pensjonsreglene for meg? Hvordan finner jeg ut hva jeg bør gjøre? (Nå som vi har dekket litt om hvordan pensjonssystemet er bygget opp og klargjort at det er lurt å ha et bevisst forhold til egen pensjon, går vi litt nærmere inn på reglene og hva de betyr for den enkelte)

7 Det viktigste å vite om fleksibel alderspensjon fra folketrygden
Ind. sparing Tjenestepensjon Alderspensjon fra Folketrygden Fire elementer ved regelverket du bør kjenne til: 2 Fleksibelt uttak Nye reguleringsbestemmelser 4 Levealdersjustering 3 Gammel og ny opptjeningsmodell 1 Mål med bildet: Forklare at endringene i pensjonsreformen medførte endringer i form av fire nye elementer som berører opptjening, uttak og regulering av alderspensjon fra folketrygden. (Presiser gjerne at vi her snakker om alderspensjon fra folketrygden)

8 Virkningen av nye opptjeningsregler avhenger av når du er født
1 2 3 4 Virkningen av nye opptjeningsregler avhenger av når du er født Født mellom Beholder opptjening etter gammelt regelverk Tjener opp pensjon etter en kombinasjon av gammelt og nytt regelverk Født mellom Mål med siden: Presisere at den nye opptjeningsmodellen kun gjelder for de som er født i 1954 og senere. Ta gjerne en rask håndsopprekning i salen for å få oversikt over fordelingen blant tilhørerne. De neste to sidene går nærmere inn på dette med opptjening. For personer født i 1943 – 53 – besteårsregelen. Nytt at man kan øke egen pensjon ved å stå lenger i arbeid. Dette er f.eks relevant spesielt for de som bare er noen få år unna full opptjening. B) For personer født i 1954 – 62 får de beregnet sin pensjon både etter gammelt og nytt regelverk. - Tidligst i er det mulig å ta ut alderspensjon etter nye opptjeningsregler(1954-årgangen blir 62 år) C) For personer født i 63 eller senere kun etter nye regler, tidligst i 2025. Født i 1963 eller senere Tjener opp pensjon kun nye opptjeningsregler 8

9 Reidar tjener opp pensjon etter gammelt regelverk
1 2 3 4 Opptjening for aldersgruppe 1: Født mellom 1943 og 1953 Reidar tjener opp pensjon etter gammelt regelverk Tilleggspensjon På grunnlag av inntekt Minstepensjon De 20 beste årene teller fortsatt Særtillegg Tilleggspensjon På grunnlag av inntekt Grunnpensljon På grunnlag av botid Grunnpensjon På grunnlag av botid MÅL MED LYSBILDET: Å utdype mer om opptjening etter gammel modell. Viktig her å presisere at dette KUN gjelder de som er født før 1963, og bare delvis for de som er født i 1954 og senere. Det nye for denne gruppen, er at man kan øke egen pensjonsopptjening ved å jobbe lenger. Det kan være særlig aktuelt for de som har hatt høy inntekt de siste årene av karrieren, og/eller de som kun er få år unna maksimal opptjening på 40 år. (Det har vært gitt et inntrykk i media av at det «alltid» lønner seg å ta ut pensjonen så tidlig som mulig og heller spare denne mens man fortsetter å jobbe. Dette er altså ikke alltid riktig.) Figuren viser de ulike elementene en folketrygdpensjon er satt sammen av. Grunnpensjon og særtillegg, samt tilleggspensjon (for dem som har opptjent det) er elementene i en folketrygdpensjon. Grunnpensjon beregnes ut fra grunnbeløpet på uttakstidspunktet. 100 % for enslige 85 for ektefelle med inntekt større enn 2G eller pensjon fra folketrygden. Særtillegget sikrer at alle får en minstesats lik minstepensjonsnivå. Fra er særtillegget erstattet av Pensjonstillegg. Alternativ 1 Middels til høy inntekt Alternativ 2 Lav inntekt 9

10 Ruth tjener opp pensjon etter en kombinasjonsmodell
1 2 3 4 Opptjening for aldersgruppe 2: Født mellom Ruth tjener opp pensjon etter en kombinasjonsmodell Bare gammel modell 5/10 fra hver Bare ny modell Nytt Gammelt Personer født før 1954 er kun omfattet av kap 19. De som er født mellom 1954 – 1962 vil få alderspensjonen beregnet delvis etter kapittel 19 jf. kapittel 3 og delvis etter kapittel 20. Nytt regelverk fases gradvis inn med én tidel (1/10) ekstra for hvert årskull født f.o.m t.o.m. 1962, og gjelder opptjening og beregning. Dette som gjelder fra 2016 (fordi 1954 kullet vil fylle 62 år i 2016). Årskull født i 1963 eller senere omfattes utelukkende av ny alderspensjon etter kapittel 20. Født 1953 Født 1954 Født 1955 Født 1956 Født 1957 Født 1958 Født 1959 Født 1960 Født 1961 Født 1962 Født 1963

11 Reinert tjener opp pensjon etter ny opptjeningsmodell
1 2 3 4 Opptjening for aldersgruppe 3: Født i 1963 eller senere Reinert tjener opp pensjon etter ny opptjeningsmodell Inntektspensjon På grunnlag av inntekt Minste pensjonsnivå Inntektspensjon På grunnlag av inntekt Garantipensjon På grunnlag av botid Garantipensjon På grunnlag av botid Mål med siden: Forklare tre viktige begrep knyttet til ny opptjeningsmodell: Inntektspensjon (det du sparer opp av alderspensjon på bakgrunn av pensjonsgivende inntekt) Pensjonsbeholdning («sparegrisen» inntektspensjonen settes på) Garantipensjon (sikrer at alle får en viss pensjon fra fylte 67 år) Grunnpensjon beregnes ut fra grunnbeløpet på uttakstidspunktet. 100 % for enslige 85 for ektefelle med inntekt > 2G eller pensjon fra folketrygden. HVORDAN ER DETTE I NY MODELL? Alternativ 1 Høy/ordinær inntekt Alternativ 2 Lav inntekt Alternativ 2 Ingen inntekt

12 Fleksibelt uttak Når? Hvordan?
1 2 3 4 Fleksibelt uttak Når? Hvordan? Nesten to av tre alders-pensjonister under 67 år er fortsatt i arbeid Av de som kan, velger en av tre å ta ut alderspensjon fra 62 år Mulighet til å ta ut pensjon fra 62 år dersom opptjeningen er høy nok Ubetinget rett til pensjon fra 67 år Mål med siden: Forklare når og hvordan man kan ta ut pensjon. Tips til innhold: Fra 2011 vil mange kunne ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Forutsetningen er at pensjonen din minst vil tilsvare full garantipensjon for enslig pensjonist fra fylte 67 år. Det er med andre ord ikke alle som oppfyller vilkårene for uttak av alderspensjon fra 62 år. Faktisk gjelder dette under halvparten av befolkningen mellom 62 og 67 år. Fleksibelt uttak omfatter alle personer født etter 1943, uansett om de har fått pensjonen sin beregnet ut fra gamle eller nye opptjeningsregler. Fra 2011 kan du tjene så mye du vil som pensjonist. Pensjonsbeholdningen vil ikke reduseres på grunn av arbeidsinntekt, men tvert i mot øke fordi du sparer opp mer. Den månedlige pensjonsutbetalingen vil avhenge av hva du har tjent opp når du velger å ta ut pensjonen, og hvilken uttaksgrad du velger. Uttaksgraden kan endres eller oppdateres når det har gått ett år fra første uttakstidspunkt. Ved eventuelle senere endringer må det også ha gått minimum ett år siden forrige endring. Endring til 0 prosent eller 100 prosent kan likevel gjøres når som helst. NB: Dersom du har en uføregrad, kan du ikke velge en uttaksgrad på pensjonen som gjør at summen av uføregrad og uttaksgrad blir mer enn 100% NB! Husk inntektsgrenser Fri kombinasjon av arbeid og pensjon Kan øke pensjonen ved å jobbe lenger Mulig med gradert uttak 12

13 De årlige utbetalingene øker dersom du venter med å ta ut pensjon
1 2 3 4 De årlige utbetalingene øker dersom du venter med å ta ut pensjon Årlig pensjon ved ulike uttaksaldre for pensjon med inntekt på ca kr 62 år 65 år 67 år 70 år 1,319 1,145 1,030 0,862 Alder 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år 69 år 70 år Forholdstall 1,319 1,262 1,200 1,145 1,088 1,030 0,973 0,917 0,862 13

14 Levealdersjustering – bidrar til bærekraftig pensjonssystem
1 2 3 4 Levealdersjustering – bidrar til bærekraftig pensjonssystem Statistisk forventet levealder og uttakstidspunkt påvirker størrelsen på alderspensjonen Lenger forventet levealder og tidligere uttak fører til lavere årlige utbetalinger Kan motvirke effekten ved å jobbe lenger

15 Regulering av alderspensjonen
1 2 3 4 Regulering av alderspensjonen Gjelder alle! Pensjon under opptjening reguleres med lønnsvekst Pensjon under utbetaling reguleres med lønnsvekst og fratrekkes 0,75 prosent Satser for minste pensjonsnivå og garantipensjon reguleres med lønnsvekst justert for endringer i forventet levealder for årets 67-åringer Hovedbudskap: Alderspensjon under utbetaling reguleres annerledes enn pensjon under opptjening.

16 Husk at…. Nye opptjeningsregler gjelder kun for personer født i 1954 og senere Fleksibel alderspensjon gir nye muligheter - visse vilkår gjelder Uførepensjonsgrad + pensjonsgrad kan ikke være mer enn 100 % Alle kan jobbe ubegrenset ved siden av å ta ut alderspensjon (unntak for offentlig AFP) Alderspensjonen blir avkortet hvis ektefelle/samboer har inntekt over 2G Offentlig AFP er videreført - Privat AFP er tilpasset Alderspensjon og AFP i privat sektor blir levealdersjustert Alderspensjonen blir regulert ! Sidens hovedpoeng: Oppsummere hovedinnholdet i nye regler for alderspensjon. NB . Tips til innhold: Felles for disse hovedtrekkene er at de skal stimulere til å jobbe lenger. Flere folk i arbeid øker verdiskapningen og gjør det mulig å opprettholde et velfungerende pensjonssystem.

17 Innhold Hva er alderspensjon og hvorfor må jeg forholde meg til det?
Hva betyr pensjonsreglene for meg? Hva kan jeg gjøre for å forstå hva jeg bør gjøre?

18 Innlogging på Din pensjon

19 Videre innlogging Din pensjon

20 Få oversikt i «Din pensjon»
Se pensjonsopptjening Se tjenestepensjon Se størrelse på utbetaling Se når du kan gå av Søk om pensjon Få svar på spørsmål Hovedbudskap: NAVs prisbelønte nettjeneste Din pensjon er unik av sitt slag fordi den faktisk tilbyr individuell oversikt for hver enkelt. Det gjør nettjenesten Din pensjon til det beste verktøyet for å planlegge egen pensjon. 20 20

21 Logg inn med MinID Se www.nav.no
Din pensjon 1 Se Bruk passord/ PIN kode ved innlogging eller hent engangspassord fra NAV 2 Man logger seg inn ved hjelp av MinID eller endagspassord. Viktig at vi her har fokus på å gjøre terskelen for innlogging så lav som mulig. Trekke frem at dette er samme innlogging som ved selvangivelse som over 2 mill mennesker bruker. Trekke frem at man bør registrere mobilnummer ved innlogging på MinID så kan man få passord tilsendt på sms istedenfor å måtte finne frem gamle skattekort. Veiledere ved Kontaktsenter Pensjon kan opprette engangspassord, men denne gir av sikkerhetsmessige årsaker lavere tilgangsnivå. Man kan for eksempel ikke søke om alderspensjon hvis man er logget inn med endagspassord. Ring NAV Kontaktsenter ved spørsmål 3

22 Oppsummering I 2011 ble det innført en ny pensjonsreform i Norge.
Alle blir på en eller annen måte berørt av pensjonsreformen, men det er ulike regler for ulike årskull. Å kjenne til hovedtrekkene av pensjonsreglene og hva de betyr for nettopp deg. Dette kan hjelpe deg å planlegge din egen økonomi. NAV har verktøyene du trenger for å planlegge din pensjonsøkonomi: Nettjenesten Din pensjon NAV Kontaktsenter Pensjon Alder Økonomi Første jobb Egen familie Barn flytter ut Ta ut pensjon? Jobbe lenger? Bedre lønn / partner Denne siden oppsummerer hovedbudskapet for presentasjonen Siden bør «henge» på skjermen under avrundingen og spørsmålsrunde, slik at de som hører på får repetert hovedpoengene. TIPS: Ta opp igjen spørsmålene som kom innledningsvis og sikre at alle er blitt besvart. Spør om det er andre spørsmål.