Hva er det og hva omfatter de? Hovedtariffavtalene Hva er det og hva omfatter de?

Hva er en tariffavtale? Kollektiv avtale mellom partene i arbeidslivet Sentrale parter Lokale parter Regulerer i hovedsak lønn og arbeidsvilkår Varer som oftest i 2 år Første avtaleår: Hovedtariffoppgjør Det forhandles om hele avtalen Andre avtaleår: Mellomoppgjør Det forhandles normalt kun om lønn En tariffavtale er en avtale mellom arbeidstakere og arbeidsgiver(e) om lønns- og arbeidsvilkår. I mange av tariffavtalene som omfatter Utdanningsforbundets medlemmer inngår også pensjon, i tillegg til andre sosiale bestemmelser. Til forskjell fra individuelle arbeidsavtaler, er tariffavtaler kollektive avtaler som binder flere arbeidstakere. Som oftest skjer dette med en gruppe arbeidstakere gjennom arbeidstakeroranisasjonene på den ene side og arbeidsgiver/arbeidsgiverforening(er) på den annen side. Tariffområder: KS (blant annet kommunale og fylkeskommunale barnehager og skoler, men ikke Oslo kommune) KS- bedrift (kommunale foretak og noen private virksomheter som er medlem i KS bedrift) Oslo kommune (barnehage, skole og andre kommunalt ansatte i Oslo) Staten (universitetene, høgskoler, departementer, kompetansesenter og StatPed) Spekter (helesforetak, studentskipnad, Norlandia, Akasia og andre tidligere statlige institusjoner som NRK og NSB) Virke (private barnehager, skoler, sykehjem, studentskipnader og museer som er medlemmer av Virke) Kirkelig arbeidsgiverforening (KA) (private barnehager og andre kirkeansatte som ikke er prester) Private barnehagers landsforening (PBL): private barnehager som er medlemmer i PBL FUA AS (private barnehager som eies av Trygge Barnehager) Parter: Parter på hovedsammenslutningsnivå er: Unio (Utdanningsforbundet er det største forbundet, andre forbund som er med er f eks Norges sykepleierforbund, Politiets Fellesforbund og Forskerforbundet), LO (Fagforbundet, Fellesforbundet, NTL mf), Akademikerne (Samfunnsviterne, Tekna, Psykologforeningen, Lægeforeningen mf), YS (Delta, Parat, Negotia). Utdanningsforbundet forhandler/drøfter selv på alle nivåer i partsarbeidet: Sentral arbeidsgiver (f eks KS) – Sentralleddet (Sentralstyret), Fylkeskommune – Fylkeslag, Lokallag – Kommune ATV – lokal arbeidsgiver/skole

Lønn Generelle tillegg forhandles av sentrale parter Lokale tillegg forhandles lokalt etter ulike bestemmelser i tariffavtalene Lønnstillegg kan gis både som generelle tillegg, sentrale justeringer for grupper og lokale tillegg. For enkelt stillinger gis kun lokale tillegg, (for eksempel for stillinger i kap. 5 i KS) Generelle tillegg: Sentrale parter forhandler om de økonomiske rammene for hvert tariffoppgjør. I tillegg forhandler de om innretning. Dvs at de forsøker å bli enig om hvor stor andel av potten som skal gå til generelle tillegg, eventuelt justeringer og lokale forhandlinger. Ofte blir rammene i de offentlige oppgjørene (staten og KS) relativt lik, men det kan skille på hvordan pengene fordeles, for eksempel ulik profil på det generelle tillegget, eller at man i staten bruker mer på lokale forhandlinger, enn hva som blir bestemt mellom partene i KS. I private tariffområder, for eksempel PBL, blir den økonomiske rammen som oftest på linje med resultatet i offentlig sektor. Generelle tillegg gis ofte som enten kronetillegg eller prosenttillegg. Utdanningsforbundets medlemmer vil være best tjent med prosenttillegg. Lokale tillegg: Lokale tillegg er i utgangspunktet all lønnsdannelse som skjer lokalt. Det kan skje når det er avsatt en lokal pott, eller andre bestemmelsene i hovedtariffavtalene som åpner for lokale lønnstillegg, som for eksempel når ansatte har tatt etter-eller viderutdanning. Ansatte/tillitsvalgte kan også forhandle lønn ved tilsetting. I Tariffguiden vår kan du lese mer om ulike tariffbegrep (lenke til heftet).

Vanlige tema i en hovedtariffavtale Bestemmelser som gjelder alle (fellesbestemmelser) Bestemmelser som gjelder enkelte forbund/områder (særavtaler) Lønns- og stillingsbestemmelser Pensjonsforhold KS-avtalen KS er det største tariffområdet for Utdanningsforbundet. De sosiale bestemmelsene og pensjonsforholdene er relativt like i de offentlige avtalene. Selv om prinsippene for forhandlingene også er like, er lønnssystemene bygd opp forskjellig. Litt om forhandlingskapitelene i KS: KAPITTEL 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Herunder forhandlingsbestemmelser for de fleste ledere (blant andre rektorer og styrere) KAPITTEL 4 Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser Ansatte i dette kapittelet kan få lønnstillegg både gjennom generelle tillegg og lokale tillegg. 4.1: Garantilønn og lønnstillegg for ansiennitet De sentrale parter forhandler om laveste garanterte årslønn og resultatet fremkommer i tabells form. 4.2 Forhandlingsbestemmelser 4.2.1 Lokaleforhandlinger Partene sentralt avsetter en viss andel av den økonomiske rammen til lokale forhandlinger. Lokale parter kan eventuelt velge å legge til ekstra penger i potten. Forhandles med en bestemt tidsfrist satt av sentrale parter. 4.2.2: Særskilte forhandlinger Partene lokalt kan uavhengig av det som er nevnt i pkt 4A1 og 4A3, ta opp forhandlinger om omgjøring av stillinger, alternative lønnsplasseringer og/eller annen godtgjøring innenfor HTA bestemmelser når - Det er foretatt betydelige organisatoriske og/eller bemanningsmessige endringer - Det er skjedd betydelige endringer i en stillings arbeids- og ansvarsområde - Arbeids- og ansvarsområdet er endret som følge av at arbeidstakeren har fullført kompetansegivende etter-/videreutdanning 4.2.3: Beholde og rekruttere arbeidstakere I de tilfeller det er spesielle problemer med å beholde eller rekruttere kvalifiserte arbeidstakere, vil partene etter forhandlinger kunne inngå avtale om endret lønnsplassering for den enkelte arbeidstaker. 4.2.4: Kompetanse Partene lokalt kan uavhengig av øvrige forhandlingsbestemmelser forhandle om endret lønn når en arbeidstaker har gjennomført relevant etter/ og videreutdanning. KAPITTEL 5 Lokale lønns – og stillingsbestemmelser Herunder leger, advokater, psykologer, ingeniører og rådgivere med mastergrad