Kommuner som har gått ut av ROBEK-lista ECON Analyse Mars 2006

Bakgrunn og problemstilling ROBEK-oppføring er en indikator på kommunal økonomi i ubalanse. Fra 57 i 2001 til 118 i oktober 2004 Oktober 2004-oktober 2005: 47 fjernet, 17 kom til. Problemstilling: Hva er de viktigste årsakene til at mange kommuner har bedret økonomien så mye at de ble tatt av listen mellom oktober 2004 og oktober 2005?

Metode – to trinn Intervju med rådmann i 20 kommuner som er tatt av listen Casestudier av 5 kommuner som synes å ha gjennomført større endringer for å rette opp økonomien Informanter på ulike ”steder” i kommunen Til sammen 25 intervju (i tillegg til rådmannen)

Erfaringer Nedskjæringer på utgiftssiden synes å være den viktigste grunnen til at kommunen ble tatt av listen Nedskjæringer rapporteres i de fleste sektorer. Relativt sett sterkest i sentraladministrasjon Sterkest press mot ikke-lovpålagte tjenester Inntektsvekst må også antas å ha bidratt til å bedre økonomien

Erfaringer -2 Skolesektoren trekkes fram som en sektor hvor innsparingene har vært store, absolutt sett. Informantene gir uttrykk for at press mot budsjettet også har bidratt nytenking og at man har høstet effektiviseringsgevinster. Flere rådmenn har foreslått å øke eller innføre eiendomsskatt, men dette har som oftest blitt avvist av politikerne. Endringer i bokføringsmessige forhold mv. har slått positivt ut for de fleste kommuner, men har generelt ikke vært utslagsgivende.

Lærdommer Tre faktorer synes viktige for å få til nødvendige endringer i kommuner som har snudd kommuneøkonomien: Endringer i: Organisasjonsmessig og politisk kultur Organisasjonsstruktur Styringssystemer

Kultur ROBEK-oppføring positivt for politisk vilje og evne til å gjennomføre endringer. Mer konstruktiv dialog i politiske organer. Bedre samarbeid administrasjon-politikere. Fylkesmannen roses for medvirkning Rådmannens rolle synes å ha vært viktig

Organisasjonsstruktur og styringssystem Flat struktur anses positivt Ledd i langsiktig trend Ressursbesparende Underletter sentral styring gjennom ansvarliggjøring av ledere De fleste kommunene har bedret rutiner for utarbeiding og oppfølging av budsjett Politikerne tidligere inn i budsjettprosessen Enhetsledere tidligere inn i budsjettprosessen Klarere ansvarsfordeling Tettere oppfølging av enhetslederne gjennom året