Gruppe 4- samarbeid i partnerskap

Presentasjon om: "Gruppe 4- samarbeid i partnerskap"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gruppe 4- samarbeid i partnerskap

2 Vestfold Gode erfaringer:
 Vi har lykkes med solid forankring i partnerskapet. Det er en samstemt oppfatning om hovedinnholdet i strategien. Strategidokumentet er på fem sider (med to 10-siders utredninger i vedlegg) og  går i korthet ut på å redusere utfordringene som unge voksne har på arbeidsmarkedet. Det er også et samstemt ønske om å inngå en samarbeidsavtale mellom alle i partnerskapet der alle deltakere forplikter seg til å samarbeide tettere for å gjennomføre strategien. De forplikter seg også hver for seg til å gå gjennom egne virkemidler og tiltak for å forbedre egen innsats og rapportere innsatsen inn i partnerskapets møter. Årsaken til at vi har lykkes, er først og fremst at vi gjennom lengre tid har hatt et godt fungerende partnerskap. NAV har også vært svært lette å mobilisere og profesjonelt delaktige i hele prosessen. Vi har tre ganger i løpet av et halvt år informert og innledet til diskusjoner om prosjektet i partnerskapet. En første orientering til fylkesutvalget tyder på at det også her er entusiasme for strategien. Unges problemer på arbeidsmarkedet oppleves som særskilt viktige problemer. Og jeg antar at vår tilnærming og måte å jobbe på oppleves som effektiv av politikerne.

3 Vestfold 2 Gode erfaringer (fortsetter):
Vi startet med planlegging av prosessen i februar, En kort prosess med avgrenset, relevant kunnskapsgrunnlag og klart formulert mål om konkrete tiltak som skal iverksettes så raskt som mulig, har mobilisert. Det er en viss plantretthet blant administrasjon og politikere generelt – tror jeg. Alle store utfordringer krever ikke nødvendigvis en plan. Et halvt års prosess kan være tilstrekkelig til å få fram de viktigste utfordringene, få enighet om dem, vurdere noen få strategier og tiltak og få enighet om disse også. Mange utfordringer på arbeidsmarkedet har dessverre vært velkjente over lang tid. Altså: Målretta, korte prosesser skaper mer engasjement og vilje til gjennomføring. Kunnskapsgrunnlaget ble innhentet ved ca 15 intervjuer blant informanter (NAV, Karriersenteret, NHO, LO, høgskolen med flere). Disse ble håndplukket ut fra kriteriet om spesielt god innsikt i utfordringene på arbeidsmarkedet i Vestfold. Særlig dyktige medarbeidere i NAV sin kunnskap var svært viktig. Når en har gjort intervjuer er marginalnyttet av ett intervju til ganske liten .Det er heller ikke slik at situasjonen i arbeidsmarkedet i et fylke er vesentilg forskjellig fra utviklingen på landsplan. Vi snakker ofte om generelle utviklingstrekk, og om disse finnes det mye statistikk, analyser og forskning allerede.  Intervjuene ble supplert med statistikk innhentet og bearbeidet av NAV. Spørsmålet er om det er verd å bruke mye penger og tid på å utvikle kunnskapsgrunnlaget med store datamengder? Hvis en ikke vet årsakene til de mønstrene en ser, er trolig datagrunnlaget utilstrekkelig for å kunne utforme strategier og tiltak.

4 Vestfold 3 Utfordringer:
Vi gjorde egne utredninger. En arbeidsgruppe med 4 representanter, en fra NAV, en fra Utdanningsavdelingen i VFK og to fra Regionalavdelingen i VFK var mer eller mindre med på intervjuene og diskuterte tekstutkast til rapport. Det er tidskrevende, men overkommelig. En slik prioritering må avklares og besluttes i ledelsen, og prosjektleder må skjermes i en periode. På grunn av tidspress ble ikke alle planlagte intervjuer gjennomført, men det var likevel nok til å kunne konkludere. Å finne de kunnskapsrike informantene med relevant erfaring/innsikt i arbeidsmarkedet er helt vesentlig i forkant av en slik intervjuundersøkelse. Her har NAV vært en viktig innspiller.

5 Sogn og Fjordane Vellykka: Intern forankring.
Definere overordna utfordringar. Forståing for behovet for utvikling av utdanningsstrategiar. Utfordrande: Mange aktørar og mange parallelle prosessar. Organisering av delprosjekt Ressursbehov.

6 Oppland 3 vellykkede og 3 utfordrende erfaringer
Vi er jo midt i prosessen og vi lager tre regionale planer samtidig, verdiskaping, samferdsel og kompetanse. Disse planene skal ses i sammenheng - det kompliserer arbeidet men er en nyttig og litt krevende øvelse Hvordan klare å engasjere fagfolk til å være med å lage store samfunnsplaner, det er en stor pedagogisk utfordring Forankringsarenaer og tidsbruk, krevende men nødvendig Syretesten kommer når planen er ferdig og vi skal følge opp, klarer vi å skape eierskap og forpliktelse internt i FK og hos de øvrige aktørene gjennom denne prosessen Vi skal lage en digital plan, dette har vi ikke gjort før, tror det kan bli interessant

7 Akershus 3 punkter som har vært vellykket:
Bred deltagelse har resultert i plantemaer vi ikke ville ha endt opp med uten ekstern involvering Eksterne deltagere har opplevd at arbeidet har vært viktig og interessant Deltagelse fra Samfunnsøkonomisk Analyse på begge arbeidsverkstedene i tillegg til utarbeidelse av bestilt rapport 3 punkter som har vært utfordrende: Deltagelse fra kommunene i arbeidsverkstedet har vært lav Gitt klarere oppgaver og mer ‘egenansvar’ til de eksterne deltagerne i arbeidsgruppa Frafallende deltagelse fra NHO og LO i styrings- og arbeidsgruppearbeidet