Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 7. januar 2016

Konjunkturbarometeret lanseres 06. januar 2016 og måler bl. a Konjunkturbarometeret lanseres 06.januar 2016 og måler bl.a. stemningen blant 600 bedrifter i regionen. Bedriftsintervjuer ble gjennomført medio november 2015. Høsten har vært krevende med ytterligere fall i oljeprisen, og vi ser at ringvirkningene sprer seg også til andre deler av økonomien. Restauranter, taxier, flyselskaper, osv. Når det er sagt, så er det også noen faktorer som demper fallet. Punkt 1 – lave renter. Rentene holdes fortsatt lave, og er forventet å bli enda lavere utover 2016. Det betyr mye for viljen til å investere. Punkt 2. Kronekursen er svak og eksportnæringene utenom oljen går godt. Punkt 3) norske statsfinanser er veldig solide og 4) det at det går greit/bedre i verden. Alle disse fire punktene er veldig annerledes enn det vi hadde under den forrige krisen i Norge fra 1988 til 1992. Vårt konjunkturbarometer gjenspeiler også dette

Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. Det er grei/god vekst i verden. Noen land sliter, mens andre gjør det bra. Jevnt over løftes fortsatt veksten i verden av høy vekst i framvoksende økonomier (som Kina, India, andre land i Asia, Sør-Amerika og Afrika) og lavere vekst i modne økonomier i vesten. Summen av dette er at vi i år, som i fjor har en grei og normal vekst i verden på rundt 3%. Neste år venter vi at den lavere oljeprisen vil bidra til noe høyere vekst enn i år, blant annet fordi at det store flertallet av verdens innbyggere (6 av 7 mrd) nyter godt av lavere pris. Dette innebærer at vi forventer en vekst på 3,4 prosent i 2016, 3,3 prosent i 2016 og 3 prosent i 2018-20.

USA har kommet godt tilbake og det går bedre i Europa – dette motvirker noe lavere vekst i Kina. Det interessante i år er at USA har begynt å vise muskler. Det er god stemning blant bedriftene (til tross for sterk dollar) og husholdninger. Arbeidsledigheten er nede i 5%. Veksten vedvarte gjennom 2015, og ledet til renteøkning i november. Dette kan dempe veksten noe, men vi tror at USA vil fortsette å ha god vekst det neste året. Våre prognoser er at USA vil vokse med 2,6 prosent i 2016, 2,25 prosent i 2017 og 2 prosent i 2018-20. I Europa har det vært trått, men viser nå en forsiktig bedring. Europa løftes av lave energipriser (10% av BNP), svak valutakurs og lave renter. Vi forventer en vekst på 1,6 prosent i 2016, 1,25 prosent i 2017 og 1 prosent i 2018-20. I Kina er veksten på vei ned, men fortsatt er den betydelig høyere enn de fleste andre land. Vi forventer en vekst på 6,25 prosent i 2016, 6 prosent i 2017 og 5 prosent i 2018-20. Frykten for hard-landing. Dersom Kina får en hard-landing med kraftig nedgang vil dette påvirke oss gjennom lavere oljepris og etterspørsel etter andre varer. Vi følger derfor nøye med på Kina.

« Oljeprisfallet i 2015 ble dypere og mer langvarig enn ventet - vi tror den skal noe opp, men ikke tilbake til gamle høyder. Oljeprisen er halvert fra i fjor. Det er veldig høy oljeproduksjon om dagen, men vi venter at markedskreftene etter hvert vil virke. Lav pris nå vil bidra til å dempe tilbudet, og øke etterspørselen. Vårt anslag er omkring 50-55 dollar fatet neste år og deretter rolig økning mot 75 i 2018. Oljeprisen har stor betydning for norsk økonomi. Men eksakt hvor viktig den er, vet vi faktisk ikke. Vi har tidligere levd godt med betydelig lavere oljepris, og sånn sett skulle det være fullt mulig også denne gangen – selv om slike brå skift er utfordrende (mens det står på). Omstilling som det vi opplever nå, har vi vært gjennom før.

Global økonomi viktig for norsk økonomi …og (trolig) viktigere enn oljeprisen Vi venter at veksten i verden blir høyere i 2016 enn 2015 – og det er bra for Norge

Oljeprisen er halvert fra i fjor. Det er veldig høy oljeproduksjon om dagen, men vi venter at markedskreftene etter hvert vil virke. Lav pris nå vil bidra til å dempe tilbudet, og øke etterspørselen. Vårt anslag er omkring 50-55 dollar fatet neste år og deretter rolig økning mot 75 i 2018. Oljeprisen har stor betydning for norsk økonomi. Men eksakt hvor viktig den er, vet vi faktisk ikke. Vi har tidligere levd godt med betydelig lavere oljepris, og sånn sett skulle det være fullt mulig også denne gangen – selv om slike brå skift er utfordrende (mens det står på). Omstilling som det vi opplever nå, har vi vært gjennom før.

Stemningen blant bedriftene Andel (i %) som venter oppgang (resten venter nedgang). Dette er hovedresultatene for de 600 bedriftene som er spurt om ulike nøkkelindikatorer fra omsetning til lønnsomhet. Litt enkelt så viser tallene andelen som er positive, de resterende er negative [Bakgrunnsinfo: bedriftene er blitt spurt om de venter oppgang, uendret eller nedgang for nøkkelindikatorer og vi har forenklet dette ved å ta halvparten av de som venter uendret til «opp» og den andre halvparten til «ned» slik at vi da har to grupper bedrifter: de som venter oppgang og de som venter nedgang] Som vi ser klart har stemningen falt betydelig i høst. Hovedindeksen, som gir et overordnet bilde, er nå på 47, dvs at 47% venter oppgang det kommende året, mens de resterende (53%) venter nedgang. I det følgende vil jeg vise dere hovedpunktene nærmere

1 Stemningen blant bedriftene Stabile utsikter Andel (i %) som venter oppgang (resten venter nedgang). Nå venter litt færre enn én av to bedrifter (47%) oppgang… ….som er nær uendret fra august (49%) og lavere enn i fjor. Stabile utsikter Punkt 1 – Krevende høst – stabile utsikter Bedriftene har svakere forventninger. Mange bedrifter har merket oljenedgangen for alvor etter sommeren. Oljeprisen har blitt lavere enn forventet og høsten har vært tøff for bedriftene. Likevel er utsiktene fremover nokså stabile.

Stabile utsikter – men krevende høst 1 a Høsten har vært krevende for mange,… … og dette trekker ned hoved-indeksen. Stabile utsikter – men krevende høst Punkt 1 – Krevende høst – stabile utsikter Bedriftene har svakere forventninger. Mange bedrifter har merket oljenedgangen for alvor etter sommeren. Oljeprisen har blitt lavere enn forventet og høsten har vært tøff for bedriftene. Likevel er utsiktene fremover nokså stabile.

Ringvirkninger av oljenedgangen til bygg og anlegg 2 Ringvirkninger av oljenedgangen til bygg og anlegg -Størst nedgang i bygg/anlegg -Varehandel også noe lavere, men lav rente hjelper -«Andre» klarer seg bedre/bra -Interessant: uendret i industrien – den er veldig delt i olje vs annet Punkt 2 - Ringvirkningene av oljenedgangen brer om seg Flere sektorer merker nedgang – særlig bygg og anlegg, og til dels varehandelen, har noe mer dempede utsikter til det kommende året. Industrien holder seg uendret på et dempet nivå, mens oljeservice ligger på et veldig lavt nivå. Øvrig industri er mer positiv til fremtiden.

Oljenedgang for oljebedriftene Stemningen blant bedriftene etter oljeeksponering 2 Andel (i %) som venter oppgang (resten venter nedgang). a Oljenedgang for oljebedriftene -De med ingen/lav oljeeksponering klarer seg greit -Oljebedriftene fortsetter ned,… og mer krevende jo høyere oljeeksponeringen er,… men ikke større fall enn andre siden august 2015. *Oljebedrifter som omstiller seg til nye sektorer og markeder Punkt 2 - Ringvirkningene av oljenedgangen brer om seg Flere sektorer merker nedgang – særlig bygg og anlegg, og til dels varehandelen, har noe mer dempede utsikter til det kommende året. Industrien holder seg uendret på et dempet nivå, mens oljeservice ligger på et veldig lavt nivå. Øvrig industri er mer positiv til fremtiden.

Industri utenom olje går ganske bra Industrien er delt. Flere positive (og negative) vs snitt 2 Andel bedrifter (i %) I hver kategori. b Industri utenom olje går ganske bra -Stor spredning blant industribedriftene -Olje trekker ned, men andre går bra -Grei markedsvekst ute og gunstig NOK er bra -Fokus på eksport er økende Punkt 2 - Ringvirkningene av oljenedgangen brer om seg Flere sektorer merker nedgang – særlig bygg og anlegg, og til dels varehandelen, har noe mer dempede utsikter til det kommende året. Industrien holder seg uendret på et dempet nivå, mens oljeservice ligger på et veldig lavt nivå. Øvrig industri er mer positiv til fremtiden.

Noe høyere arbeidsledighet Stemningen blant bedriftene 3 Andel (i %) som venter oppgang (resten venter nedgang). Andelen positive ned fra 52 til 47%. Noe flere vil redusere bemanning (21%)… enn øke (14%),… men flertallet (65%) planlegger å holde stø kurs. Noe høyere arbeidsledighet Punkt 3 - Utsiktene for bemanning er svakere enn i forrige undersøkelse. Ser vi alle bedriftene i regionen samlet sett, tilsier dette at arbeidsledigheten vil stige. 53 % av bedriftene venter reduksjon i bemanning det kommende året. Dette er svakere enn tidligere, og tilsier at høsten har vært tøff for bedriftene. De må kutte kostnadene ytterligere for å overleve i markedet. Svakest forventninger til bemanning finner vi i Rogaland og blant bedrifter innen bygg og anlegg.

Andel (i %) som venter oppgang (resten venter nedgang). 3 Bedriftenes Planer for antall Ansatte – svakt i bygg og anlegg, men ellers ikke så store variasjoner a Bedriftenes utsikter til bemanning varierer både mellom fylker og mellom sektorer. Bedrifter i Hordaland er fortsatt mer positive til fremtidig bemanning enn bedrifter på Agder og i Rogaland. Industrien har lave, uendrete forventninger til bemanning, mens bygg og anlegg har fått svakere forventninger siden forrige undersøkelse.

Forskjellen mellom fylkene reduseres 4 Forskjellen mellom fylkene reduseres Nøytralt i Agder og Hordaland, uendret i Rogaland. Agder mest stabilt Punkt 4 - Forskjellen mellom fylkene reduseres. Agder og Hordaland, som har svakere forventninger enn ved forrige måling, venter nøytral utvikling, Rogaland ligger uendret på et lavt nivå med flere negative enn positive bedrifter. Fortsatt tydelige forskjeller innad i regionen, men forskjellene er mindre enn ved forrige måling.

Fylkesvise forskjeller – mellom bransjer 4 b Fylkesvise forskjeller – mellom bransjer Agder mest stabilt mellom ulike bransjer Punkt 4 - Forskjellen mellom fylkene reduseres. Agder og Hordaland, som har svakere forventninger enn ved forrige måling, venter nøytral utvikling, Rogaland ligger uendret på et lavt nivå med flere negative enn positive bedrifter. Fortsatt tydelige forskjeller innad i regionen, men forskjellene er mindre enn ved forrige måling.

5 Stemningen blant bedriftene Bunnen er ikke nådd Andel (i %) som venter oppgang (resten venter nedgang). Bunnen er ikke nådd Lønnsomhet, investeringer og ordrereserve under 50. Men ikke blitt særlig svakere siden sist Fallende ordrereserve (under 50), samt investeringer, gir normalt lavere aktivitet. Punkt 5 - Bunnen er ikke nådd Grunnen til at vi sier dette, er at noen indikatorer kan være ekstra gode til å fange opp signaler om vendepunkter (bunner og topper). Det ventes lavere ordreserve, investeringer og lønnsomhet. Dette skyldes trolig at markedsutsiktene er svakere, tøff konkurranse og nokså høy usikkerhet. Hva gjør bedriftene? Bedrifter tar grep

Oppsummert: Norge klarer seg fortsatt godt Oppsummert: Norge klarer seg fortsatt godt. Olje trekker ned, men ok i verden, svak valutakurs, solide statsfinanser, lav rente, nokså lav arbeidsledighet hjelper godt Også i 2015 ble Norge kåret ti verdens beste land å bo i av FN. Denne rangeringen er basert på flere faktorer, som gjennomsnittlig inntekt, levealder, utdanning, inntektsforskjeller, likestilling osv. Det betyr at effektene av oljeprisfallet ikke har vært store i en internasjonal målestokk.

Utgangspunktet for scenariene er spørsmålet: Hva er det egentlig vi lurer på? Vi prøver å komme fram til hva som er det viktigste for hvor godt det er å leve, bo og arbeide i regionen. En viktig faktor er således den økonomiske utviklingen (BNP) i regionen, herunder sysselsetting og arbeidsledighet. Det er mange drivkrefter som påvirker den økonomiske utviklingen, og her har vi fokusert på myndighetenes reguleringer av klimautslipp og hvor hurtig den teknologiske utviklingen blir. Dette skaper 4 ulike scenarier for regionens fremtid.

Våre prognoser

Respondentene

Vedlegg

Arbeidsledigheten har økt, men fortsatt moderat nivå Rogaland er noe høyere enn landsgjennomsnittet Kilde: NAV 24

Valutakurser Den norske kronen har svekket seg siden oljeprisen falt. Dette bidrar til at norske eksportvarer blir mer konkurransedyktige og at den norske økonomien går bedre. Våre anslag for de kommende årene er: NOK/USD på 8,5 i 2016, 8 i 2017 og 7,5 i 2018-20 og NOK/EUR på 9,25 i 2016, 8,75 i 2017 og 8,5 i 2018-20.

Norsk økonomi

Oljepris

Arbeidsledighet Arbeidsledigheten har økt i Norge og i regionen vår. Arbeidsledigheten nasjonalt er på 3 prosent, og er dermed fortsatt lav i internasjonal sammenheng.

Arbeidsledighet

Antall sysselsatte etter bosted Antall sysselsatte i Norge har økt med 16.000 personer i 2015 ifølge AKU. Arbeidsledigheten har i samme periode økt fra 2,7 prosent til 3 prosent.

Oljeinvesteringer

Boligprisene i Rogaland har flatet ut siste 3 årene Kilde: Finn.no, Eiendom Norge og Eiendomsverdi

Investeringer og ordrereserver