Presentasjon mai 2006 Sogn og Fjordane Presentasjon 24. mai 2011

Presentasjon om: "Presentasjon mai 2006 Sogn og Fjordane Presentasjon 24. mai 2011"— Utskrift av presentasjonen:

1 Presentasjon mai 2006 Sogn og Fjordane Presentasjon 24. mai 2011
Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Viak og Partnerne bak Næringsbarometeret:

2 Partnerskapet bak Næringsbarometeret
Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker Partnerskapet bak Næringsbarometeret Innovasjon Norge Hordaland Innovasjon Norge Sogn og Fjordane NAV Hordaland NAV Sogn og Fjordane NHO Hordaland NHO Sogn og Fjordane Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Utarbeidet i samarbeid med Asplan Viak Takke Norske Ventiler for at vi får bruke deres fasiliteter til å presentere Næringsbarometeret. Vi legger nå frem vårt 12. Næringsbarometer. Dette partnerskapet har som målsetting å kontinuerlig fremskaffe fakta om utviklingstrekk, status og fremtidsutsikter for næringslivet og offentlig sektor i Hordaland og Sogn og Fjordane. Dette er et viktig grunnlag for beslutningstakere både i offentlig og privat sektor. Siden høsten 2004, da vi startet, har vi fulgt en oppgangskonjunktur utenom det vanlige. For to år siden så vi at vinden var i ferd med å snu og i fjor la vi frem ganske dystre spådommer fra næringslivet. Den siste tiden har vi fått flere signaler på at det så smått begynner å lysne. Dette bekrefter også Næringsbarometeret. Næringsbarometeret er et resultat av et partnerskap på tvers av fagområde og fylke. Disse aktørene står sammen bak Næringsbarometeret, og er leverandør av innholdet, som er utarbeidet i samarbeid med Asplan Viak.

3 Datagrunnlag Arbeidskraftundersøkelsen som NAV gjennomførte i februar og mars 1470 bedrifter fra Hordaland og Sogn og Fjordane har svart NAV sin database og annen offentlig statistikk. Data, innspill og prognoser fra ulike fagmiljø og bransjeorganisasjoner Tidligere bedriftsundersøkelser Vi har gjennomførte undersøkelsen blant bedriftene i februar og mars, så dette er ferske tall som presenteres. Næringsbarometeret blir utgitt to ganger i året – en vår og vinterutgave. Vårutgaven, som vi nå legger frem, går i dybden på situasjonen på arbeidsmarkedet. I tillegg ser vi på utviklingen innenfor ulike næringer. I denne utgaven har vi også et særlig fokus på innovasjon og utfordringer knyttet til rekruttering og yrkesvalg blant ungdom.

4 Forventningsindeks Forventningsindeks er differansen mellom de som venter økning og de som venter nedgang mht de ulike parametrene for inneværende år. Årsaken til at veksten ift sysselsetting er så vidt beskjeden, skyldes at andelen som venter stabil sysselsetting har økt. Andelen som venter økning i sysselsettingen er lik som i fjor (30 prosent).

5 Flere venter vekst i omsetning i år
Samlet vurdering Flere venter vekst i omsetning i år Denne figuren viser nettoandelen bedrifter som venter vekst i omsetningen kommende år. Dvs. andelen bedrifter som venter vekst minus andelen bedrifter som venter nedgang. Figuren viser at forventningene er høyere for de aller fleste næringene i år sammenlignet med i fjor. Særlig innenfor varehandel, reiseliv og transport er andelen som venter vekst stor i forhold til de som venter nedgang. Industri og bygg og anlegg har gått fra en overvekst av bedrifter som ventet nedgang i fjor, til en situasjon der det er like mange som venter vekst som det er bedrifter som venter nedgang. Men i begge disse næringene er det nesten 30 prosent som venter redusert omsetning inneværende år (og tilsvarende mange som venter vekst i omsetningen). Viktig å understreke at denne viser forventet vekst i inneværende år relatert til året før.

6 Vekst – men sårbar og svak
Norsk og internasjonal økonomi Vekst – men sårbar og svak USA og mange land i Europa sliter med høy arbeidsledighet Store underskudd i statsfinanser og økende statsgjeld i en rekke land gir usikkerhet Aktiviteten i norsk økonomi er ventet å utvikle seg positivt, men noen klar konjunkturoppgang er ikke ventet før 2012/2013 Det er ventet en positiv utvikling i oljeprisen i tiden framover I 2009 var det ingen vekst i husholdningenes konsum, men dette året er det ventet en konsumvekst på 5,5 prosent Boligprisene stiger, og det ventes at det vil gi økte boliginvesteringer Utsiktene for internasjonal økonomi er igjen positive, men utviklingen er moderat. Mange land i Europa og Amerika sliter med høy og økende arbeidsledighet. Store underskudd i statsfinansene og økende statsgjeld gjør også sitt til at veksten i industrilandene er svak og sårbar. Det er fortsatt lav etterspørsel i husholdninger og næringsliv. I Norge har konjunkturnedgangen vært relativt mild sammenlignet med andre land. Aktiviteten i norsk økonomi er ventet å utvikle seg positivt, men noen klar konjunkturoppgang er ikke ventet før i årsskiftet Fra 2008 til 2009 var det et kraftig fall i etterspørselen etter olje. Etter bunnoteringen i januar 2009 har oljeprisen steget jevnt, og det er ventet positiv utvikling i oljeprisen også framover. På tross av høy inntektsvekst i 2009 var det ingen økning i det private konsumet, og man må helt tilbake til 1989 for å finne en svakere utvikling. Fra 2. halvår 2009 snudde denne utviklingen, og det er ventet en konsumvekst på 5,5 prosent for 2010. Fallet i boligprisene har stoppet opp, og det er nå en positiv utvikling. Det høye prisnivået er ventet å føre til økte boliginvesteringer i årene som kommer, etter snart tre år medfallende investeringer. Foto: Shutterstock

7 Endret sammensetning av investeringer på norsk sokkel
Norsk og internasjonal økonomi Endret sammensetning av investeringer på norsk sokkel De siste årene har oljeinvesteringene på norsk sokkel lagt på et historisk høyt nivå. Men etter en foreløpig topp i 1. kvartal 2009 venter SSB at investeringene vil gå noe ned i både 2010 og 2011, før de igjen vokser i 2012 og 2013. Investeringsanslaget for 2010 er 136,5 milliarder kroner, og relativt stabilt fra året før. Det er en utvikling i retning av lavere investeringer innenfor feltutbygging og økende investeringer for felt i drift. Det gir seg utslag for norsk leverandørindustri. Særlig i markedet subsea/marine operasjoner ventes en kraftig reduksjon etter flere år med høy aktivitet. Det vil ramme underleverandørene til denne delen av verdikjeden gjennom økende konkurranse og kortere tidshorisonter. Også innenfor vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet går tendensen i retning av redusert størrelse på de enkelte kontraktene og kortere tidshorisonter. Likevel er bedriftene innenfor petroleumsrelatert virksomhet gjennomgående mer optimistiske enn industribedriftene. Samtidig er ordresituasjonen også mer presset blant petroleumsrelaterte bedrifter, og 40 prosent opplever at ordresituasjonen er forverret i mars 2010 fra august 2009.

8 Veksten i arbeidsledighet flater ut
Arbeidsmarkedet Veksten i arbeidsledighet flater ut Situasjonen på arbeidsmarkedet i Hordaland og Sogn og Fjordene bedres. Fortsatt øker arbeidsledigheten sammenlignet med samme måned året før, men økningen blir stadig mindre. Hordaland, med en ledighet på 2,8 prosent i første kvartal 2010 er blant fylkene med lavest ledighet. Sunnhordland har hatt størst vekst i ledighet fra samme kvartal året før, mens region Vest har hatt tilnærmet stabil ledighet. Fra første kvartal 2009 til 1. kvartal 2010 har det vært en reduksjon i stillingstilgangen i Hordaland på 14 prosent. På tross av dette er det fortsatt mange ledige stillinger i begge fylkene. Ved utgangen av mars var det nesten 3500 ledige stillinger i Hordaland. NAV venter ikke at arbeidsledigheten vil begynne å gå ned tidligst før mot slutten av året. Ut fra prognosene anslår NAV at det kan bli i snitt 6950 ledige i Hordaland i 2010 mot 6095 året før.

9 Økt ledighet i nesten alle yrkesgrupper
Arbeidsmarkedet Økt ledighet i nesten alle yrkesgrupper I begge fylkene har arbeidsledigheten økt for alle de større yrkesgruppene fra 1. kvartal 2009 til 1. kvartal 2010. I Hordaland er veksten størst innenfor industriarbeid, bygg og anlegg og helse, pleie og omsorg. Veksten i ledighet er klart størst blant menn. I 1. kvartal har menn en økning i ledigheten på 26 prosent i Hordaland, mens økningen for kvinner er 12 prosent.

10 Over 4000 flere sysselsatte i privat sektor
Arbeidskraftbehov og rekruttering Over 4000 flere sysselsatte i privat sektor Foto: Oskar Andersen Ventet vekst i tallet på sysselsatte fordelt på næring i Kilde: Næringsbarometeret Det private næringslivet i Hordaland venter i 2010 en sysselsettingsvekst på rundt 4000, noe som er vesentlig sterke forventninger enn næringslivet hadde til 2009. Forventningene bedriften har nå samsvarer med forventningene de hadde ved inngangen til året, og som ble presentert i forrige utgave av Næringsbarometeret. I Hordaland venter 55 prosent av bedriftene uendret sysselsetting dette året, mens nesten 30 prosent venter vekst. Industrien venter fortsatt en nedgang i sysselsettingen. Reduksjonen som er ventet, tilsvarer en nedgang på rundt 2,5 prosent. I bygg- og anleggsnæringen er det ventet en vekst i sysselsettingen dette året på rundt 3,5 prosent. Forretningsmessig tjenesteyting er i vekst, og dette året er det ventet en sysselsettingsvekst på hele 7 prosent i Hordaland. De siste årene har det vært en nedgang i antallet bedrifter som har problemer med å rekruttere relevant arbeidskraft. Nå er det rundt 15 prosent som har rekrutteringsproblemer, noe som er en nedgang på 10 prosentpoeng fra i fjor. Det er særlig innenfor forretningsmessig tjenesteyting og bygg- og anleggsnæringen at rekrutteringsproblemene fortsatt er store. (Tallene for ventet vekst er framkommet gjennom å beregne vekst for de ulike næringene samlet sett med utgangspunkt i det utvalget som har besvart bedriftsundersøkelsen)

11 Positiv eksportutvikling
Etter en kraftig reduksjon i eksporten av tradisjonelle varer i 2009 har det i første kvartal 2010 vært en stek vekst sammenlignet med tilsvarende periode i 2009. De fleste fylkene hadde en positiv utvikling i første kvartal Dette følger trenden fra 2. kvartal der det var en viss økning i etterspørselen i de norske eksportmarkedene. På landsbasis økte eksporten med 9 prosent sammenlignet med samme periode året før, mens Hordaland og Sogn og Fjordane hadde en dobbelt så høy vekst. I Hordaland stod raffinerte oljeprodukt for nær halvparten av samla eksport i prosent av eksporten var bearbeide varer og 14 prosent fisk. Hittil i år er det store variasjoner i utviklingen for ulike eksportprodukter. Størst har veksten vært for raffinerte oljeprodukter, noe som skyldes vesentlig høyre oljepris enn for ett år siden. Maskiner, transportmidler og metallvarer har gått ned sammenlignet med i kvartal i fjor. I Hordaland kan den positive eksportutviklingen forklares av den svært positive utviklingen for raffinerte oljeprodukter, samt en positiv utvikling for bearbeida varer og fisk. Bedriftsundersøkelsen viser at eksportbedriftene er mer optimistiske til dette året enn de var til fjoråret, selv om flertallet venter uendret eksport.

12 Positiv eksportutvikling
I Hordaland var det fra første kvartal 2008 til samme kvartal i 2009 en nedgang i eksporten av tradisjonelle varer på 17,1 prosent. Fra første kvartal 2009 til første kvartal 2010 var veksten på ett prosentpoeng mer (18,1 prosent). Samlet eksportverdi fra Hordaland var i første kvartal på 13,2 milliarder kroner. På tross av at både fiskeeksport og eksport av verkstedsprodukt hadde en positiv utvikling i første kvartal 2009, var nedgangen i Hordaland betydelig. Det skyldes den store eksporten av raffinerte oljeprodukt som fylket har. I tillegg kan nedgangen også forklares av nedgang i eksport av metall og elektrisk kraft. På landsbasis var det fra første kvartal 2008 til første kvartal 2009 en nedgang på landsbasis på 12 prosent. I 2010 har veksten vært på 9 prosent fra samme kvartal året før for landet samlet sett.

13 Maritime bedrifter er hardt rammet
Maritim næring Maritime bedrifter er hardt rammet Ingen annen næring er så internasjonal som den maritime og det er heller ingen annen næring som er blitt hardere rammet av finanskrisen. Foto: Bergen Group

14 Forverret ordresituasjon
Maritim næring Forverret ordresituasjon For mange blir det kommende året utfordrende 60 prosent venter redusert omsetning i 2010, og de venter permitteringer og oppsigelser Ordresituasjonen for næringen er kraftig forverret 80 prosent av ordrene de siste årene har vært offshorerelatert Fare for å miste innovasjonsevne og kompetanse Ingen annen næring er så internasjonal som den maritime og det er heller ingen annen næring som er blitt hardere rammet av finanskrisen. I en undersøkelse gjort av Maritimt Forum Bergensregionen i november 2009 sa over halvparten av de maritime bedriftene at de i betydelig grad var påvirket av finanskrisen. For mange vil markedssituasjonen det kommende året bli utfordrende. 60 prosent venter redusert omsetning i 2010, og de venter permitteringer og ytterligere oppsigelser. Hittil har verft og leverandører stort sett levd godt på ordrer som kom inn i perioden 2006 til Men framtidsutsiktene er dessverre lite hyggelige. I 2009 kom det inn bare 7 ordrer ved norske verft. En lengre periode med ordretørke kan medføre at den høyteknologiske innovasjonen og kompetansen som det har tatt generasjoner å bygge opp, kan forvitre. Tiltak som er drøftet med myndighetene for å opprettholde aktiviteten i næringen er blant annet økt leteaktivitet på norsk sokkel, styrke maritim FoU og framskynde byggingen av ulike typer offentlig finansierte skip. Norske verft har i stor grad spesialisert seg på høyteknologiske offshore spesialfartøy, og over 80 prosent av ordrene de siste årene er offshorerelaterte.

15 Regionale ulikheter i sysselsettingsutviklingen
Regional utvikling Regionale ulikheter i sysselsettingsutviklingen I Bergensregionen planlegger hver tredje bedrift å øke sysselsettingen i år, mens knappe 15 prosent venter å redusere sysselsettingen. Bedriftene i Region Vest er sammen med bedriftene i Bergensregionen mest optimistiske når det gjelder å øke sysselsettingen. Også her planlegger hver tredje bedrift å øke arbeidsstokken dette året. Nordhordland er den eneste regionen der vi finner flere bedrifter som venter en nedgang i sysselsettingen i 2010, enn bedrifter som venter vekst. Sammenlignet med fjoråret er nå langt flere i regionen nå pessimistiske med tanke på sysselsettingsutviklingen. Undersøkelsen tyder likevel på at den prosentvise nedgangen vil være liten. I Sunnhordland venter halvparten av bedriftene stabil sysselsetting i år. Av de som regner med endringer, er det en svak overvekst av de som tror på vekst i sysselsettingen. Dette gjelder også for industribedriftene. I Hardanger/Midthordland er stabilitet nøkkelordet. Hele syv av ti bedrifter venter uendret sysselsetting. Av de bedriftene som venter endring, er det overvekt av bedrifter som venter vekst i sysselsettingen.

16 Regional utvikling Bergensregionen har en arbeidsplassdekning på 112 prosent, noe som innebærer flere arbeidsplasser enn det er sysselsatte som bor i regionen. Dette er den eneste regionen med en arbeidsplassdekning som er større enn 100. Region Vest er den regionen med lavest antall arbeidsplasser i forhold til antallet sysselsatte som bor i regionen. Dette er en region med høy utpendling, og et arbeidsmarked som i stor grad er integrert med Bergensregionen. Kartet viser i tillegg hvor mange arbeidsplasser det er å finne i de ulike regionene.