Humaniora og de store samfunnsutfordringene Adm. dir. Arvid Hallén, Forskningsrådet SAMKULs åpningskonferanse, 29. februar 2012,
«De kulturelle forutsetningene for samfunnsstyring, individualisering, forbruksmønstre, innovasjon, teknologiutvikling og internasjonal samhandling er betydelige. Vi må forstå bedre hvordan disse legger premissene for utviklingen på ulike samfunnsområder. Derfor er det nødvendig med en koordinert humanistisk og samfunnsvitenskapelig innsats rettet mot samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger, for å utfylle de mer instrumentelt orienterte hovedinnsatsområdene i norsk forskning»
Forskningsmeldingens målbilde Globale utfordringer Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Næringsrelevant forskning på strategiske områder Bedre helse og helsetjenester Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Et velfungerende forskningssystem Høy kvalitet i forskningen Internasjonalisering av forskningen Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser
Ny forskningsmelding: Forskningsrådets forslag til satsingsområder Klimaendringer og klimaomstilling Ressursforvaltning og næringsutvikling Fornybar energi, petroleum og miljøteknologi Helse og velferd Utdanning, kompetanse og kulturell kapasitet
«På brede samfunnsområder som de nasjonale prioriteringene dekker, må både integrering av samfunnsvitenskap og humaniora, samt involvering av disse disiplinene på egne premisser, sikres. Det kan være aktuelt med egne incentiver og mekanismer for å inkludere (disse fagene), eksempelvis gjennom egne øremerkede midler…»
«hvis de erhvervsmæssige og samfundsmæssige potentiale af funktionel genomforskning skal realiseres, så kræves det derfor at etiske, samfundsmæssige, juridiske og sundhedsmæssige aspekter tænkes ind og integreres i den bioteknologiske forskning, at forskningens utdvikling og resultater sættes ind i et bredere perspektiv.»
«Gjennom deltakelse på nye arenaer bidrar humanistisk forskning til å møte viktige kunnskapsbehov fra samfunns og næringsliv. Det største potensialet for vekst innenfor humaniora ligger også her: i styrking av samarbeid, både internt i fagmiljøene, men ikke minst med andre fagområder gjennom tverrfaglige satsinger. Ansvaret for å utløse dette potensialet ligger i stor grad i de humanistiske forskningsmiljøene selv.»
«Jeg liker ikke dette språket «Jeg liker ikke dette språket. Det er sjelløst, anonymt og altfor generelt. Det bygger ikke på det språket humanister faktisk bruker når de diskuterer forskning. Dermed blir det vanskelig for forskerne å begripe hva det er byråkratene vil de skal gjøre. De finner rett og slett ikke noe punkt der fagets kriterier for hva som gjelder som interessante problemstillinger faller sammen med byråkratenes krav om å skape forskning som møter «næringslivets kunnskapsbehov».»
Takk for oppmerksomheten!