Status på Stratos 7. september 2011

Presentasjon om: "Status på Stratos 7. september 2011"— Utskrift av presentasjonen:

1 Status på Stratos 7. september 2011
Elizabeth Baumann Ofstad, styreleder i RENERGIs programstyre

2 Hovedmål for RENERGI-programmet
RENERGI skal utvikle kunnskap og løsninger som grunnlag for miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning av landets energiressurser, høy forsyningssikkerhet og internasjonalt konkurransedyktig næringsutvikling tilknyttet energisektoren. Forskningen skal samtidig bidra til å løse de globale energi- og klimautfordringene og svare på den politiske utfordringen om Norges rolle og ansvar som en internasjonal pådriver. Talepunkter: Renergiprogrammets strategiske prioriteringer tar utgangspunkt i programmets hovedmål og overordnede føringer som Arvid Hallén nettopp har skissert. Forskningsrådet har lang erfaring med energiforskning. RENERGI-programmets oppgave var, blant annet, å samle trådene og erfaringene fra en rekke programmer og prosjekter på et bredt faglig register i et samlet og samlende program. Vi skal altså tjene utviklingen av det norske energisystemet samtidig som vi skal tjene og bidra til å utvikle næringslivet i sektoren, et næringsliv som konkurrerer på internasjonal markeder. Ut fra disse hovedmålene vi ser her, vil jeg skissere de jeg vil kalle de viktigste dimensjonene i Renergis arbeid og prioriteringer.

3 Viktige strategiske dimensjoner
Bygge nasjonal kompetanse i et internasjonalt bilde Økonomisk bærekraftige løsninger Teknologiutvikling i et langsiktig globalt perspektiv Arenabygging i energisektoren Talepunkter Strategien vår bygger på dialog med relevante aktører i tillegg til de mere offisielle dokumenter slik som forskningsmeldingen, forskningsrådets strategi, nasjonal transportplan, hydrogenstrategien, bioenergistrategien, Energi21 m. fl. EU’s mål og direktiver som vedtas for Norge er også viktige rammer for våre prioriteringer. Ved siden av de rent tematiske prioriteringene knyttet til energibærere og teknologier, er det disse fire dimensjonene programstyret har lagt til grunn i sitt arbeid. * Bygge nasjonal kompetanse i et internasjonalt bilde * Økonomisk bærekraftige løsninger * Teknologiutvikling i et globalt perspektiv * Arenabygging i energisektoren Jeg skal ta dem for meg ett for ett.

4 Bygge nasjonal kompetanse i et internasjonalt bilde
Utnytte kompetansemessige eller naturlige fortrinn Internasjonalt samarbeid og arbeidsdeling Robust størrelse på sentrale satsingsfelt Nasjonale prioriteringer Talepunkter En viktig føring i vårt arbeid er å vektlegge de områdene hvor Norge har særlige naturlige eller kompetansemessige fortrinn eller særlige utfordringer. Vannkraft og sol er gode eksempler som samtidig er forskjellige fra hverandre – vannkraft har vi lang erfaring fra utbygging og bruk av her i landet og i utviklingen av solindustrien kan vi trekke på den kompetansen norsk prosessindustri har bygget opp gjennom mange år. Samtidig ønsker vi hele tiden å holde det vi gjør her opp mot den internasjonale utviklingen, slik at vår forskning dels blir komplementær til det som skjer i andre land, dels at vi finner internasjonale partnere på de feltene hvor vi satser. På den måten kan vi lære av hverandre og oppnå utviklingsmessige synergieffekter for raskere og bedre løsninger. Både i det nasjonal og det internasjonale perspektivet har vi vektlagt å oppnå det vi kaller en kritisk masse på de prioriterte feltene. Et eksempel på det er virkemidler som FMEene, som nettopp samler ressursene på et felt. RENERGI og dens forgjengere har vært avgjørende for at disse miljøene har en kvalitet som har kvalifisert dem til å bli FMEer. Disse og andre virkemidler skal vi høre mer om senere i dag. Våre prioriteringer fremover er dels å støtte opp under den videre utvikling av FMEene, dels å støtte forskning på andre lovende felter som faller utenfor de temaene som FMEene dekker. Vi har også vektlagt områder der forvaltningen har særlige behov for kunnskap i arbeidet med rammebetingelser og virkemidler.

5 Bygge nasjonal kompetanse i et internasjonalt bilde
Utnytte kompetansemessige eller naturlige fortrinn Internasjonalt samarbeid og arbeidsdeling Robust størrelse på sentrale satsingsfelt Nasjonale prioriteringer Prioriterte områder • Energieffektivisering • Fornybar kraft • Energisystemer • Andre energibærere • Oppvarming og kjøling • Miljøvennlig transport • Energimarked og energipolitikk Talepunkter En viktig føring i vårt arbeid er å vektlegge de områdene hvor Norge har særlige naturlige eller kompetansemessige fortrinn eller særlige utfordringer. Vannkraft og sol er gode eksempler som samtidig er forskjellige fra hverandre – vannkraft har vi lang erfaring fra utbygging og bruk av her i landet og i utviklingen av solindustrien kan vi trekke på den kompetansen norsk prosessindustri har bygget opp gjennom mange år. Samtidig ønsker vi hele tiden å holde det vi gjør her opp mot den internasjonale utviklingen, slik at vår forskning dels blir komplementær til det som skjer i andre land, dels at vi finner internasjonale partnere på de feltene hvor vi satser. På den måten kan vi lære av hverandre og oppnå utviklingsmessige synergieffekter for raskere og bedre løsninger. Både i det nasjonal og det internasjonale perspektivet har vi vektlagt å oppnå det vi kaller en kritisk masse på de prioriterte feltene. Et eksempel på det er virkemidler som FMEene, som nettopp samler ressursene på et felt. RENERGI og dens forgjengere har vært avgjørende for at disse miljøene har en kvalitet som har kvalifisert dem til å bli FMEer. Disse og andre virkemidler skal vi høre mer om senere i dag. Våre prioriteringer fremover er dels å støtte opp under den videre utvikling av FMEene, dels å støtte forskning på andre lovende felter som faller utenfor de temaene som FMEene dekker. Vi har også vektlagt områder der forvaltningen har særlige behov for kunnskap i arbeidet med rammebetingelser og virkemidler.

6 Økonomisk bærekraftige løsninger
Verdiskaping Næringsutvikling Konkurranseevne ute og hjemme Endringer i behov og rammebetingelser Miljøutfordringer for norske energiressurser Potensiell verdiskaping, næringsutvikling og utvikling av norsk konkurranseevne på ute- og hjemmemarkedene er en sentral dimensjon i Renergis arbeid både på kort og lang sikt. Vårt utgangspunkt er at energisektoren fortsatt skal spille en viktig rolle i landets økonomi og at forskningen tar høyde for endringer i samfunnets behov og rammebetingelser. Også i et økonomisk konkurranseperspektiv er viktig for oss å belyse områder hvor utnyttelsen av norske energiressurser er forbundet med særlig store miljøutfordringer.

7 Teknologiutvikling i et langsiktig globalt perspektiv
Norske bidrag til å løse klimautfordringen Møte krav i fremtidige klimaavtaler Mål for forsyningssikkerhet og miljø Fleksibilitet i organisering og åpning for måljusteringer Talepunkter Jeg har allerede nevnt behovet for å se norske forskningsprioriteringer på bakgrunn av en internasjonal arbeidsdeling og i lys av norsk konkurranseevne. Som dere husker tar vår målformulering opp at forskningen skal bidra til å løse de globale energi- og klimautfordringene og svare på den politiske utfordringen om Norges rolle og ansvar som en internasjonal pådriver. Norsk teknologi kan bidra til en internasjonal utvikling i som er mere klimanøytral. Noen teknologier innen RENERGIs temaer er det allerede, slik som kabler og andre elektroteknologier, ildsteder og annen forbrenningsteknologi, hydrogen og andre. Flere nye teknologier er potensielt lovende. I tillegg har vi i det lengre perspektivet hatt som mål å arbeide med energisystemer og energiforvaltning som tar høyde for neste generasjon klimaavtaler og EUs langsiktige mål for forsyningssikkerhet, miljø og fornybar energi. I et perspektiv som strekker seg 20 til 30 år fremover, er selvfølgelig usikkerheten større. De langsiktige målene vil innebære en videreføring av elementene i det kortere perspektivet, men også kreve fleksibilitet i systemer og åpenhet for revisjon av prioriteringer.

8 Arenabygging i energisektoren
FME - Forskningssentre for miljøvennlig energi Møteplasser for fagmiljøer og på tvers av fagmiljøer Dialog med brukere Samarbeid i innovasjonskjeden Kommunikasjon med interessenter Samlende kompetansemiljø Talepunkter Jeg nevnte robuste miljøer over kritisk masse som en suksessfaktor. FMEene er et godt eksempel på samling av ressurser som gir tilstrekkelig tyngde til å oppnå konkurranseevne på forskningsfelt hvor utviklingstempoet internasjonalt er høyere enn noensinne. En viktig oppgave for Forskningsrådets arbeid med energiforskning er å skaffe til veie møteplasser og arenaer for faglig utvikling og utveksling. En del av dette er økt vekt på løpende dialog med prosjekter, forskningsmiljøer og næringsliv. Vi har også prioritert samarbeidet og samvirket i virkemiddelkjeden – Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova, Transnova. Det er en internasjonal erfaring at kommunikasjon med alle grupper interessenter er svært viktig på energifeltet. Årsaken er selvfølgelig at energi- og klimaspørsmål er på toppen av agendaen i alle land vi kan sammenlikne oss med. Resultatet er et mediebilde hvor alle typer interesser deltar. Det er bra at mange er engasjert, men det fører også med seg utspill og innspill av svært forskjellig faglig gehalt. I det lyset, har Renergi hatt som ambisjon å utgjøre et samlende kompetansemiljø som kan bidra til å skaffe til veie holdbare premissgrunnlag for gode beslutninger.