Norge er et komplekst samfunn Internasjonale forhold får større betydning.

Presentasjon om: "Norge er et komplekst samfunn Internasjonale forhold får større betydning."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Norge er et komplekst samfunn Internasjonale forhold får større betydning

3

4

5

6

7

8

9 Energi- produksjonen har minimale miljøkonsekvenser

10 Hva skyldes de store omleggingene?

11

12 Dramatisk klimautvikling Kyotoprotokollen: Dårlig resultat Shanghai-avtalen: Mer forpliktende

13 Konkurranse om energileveranser med miljøstandard

14 Massiv global innovasjonsprosess

15 Norge har en ledende rolle i 2005 Hvilken rolle spilte energiforskningen?

16

17 Norge er ikke lenger ledende

18 Satsing på gasskraft og CO 2 -håndtering

19 Kullreserver og CO 2 -håndtering – store muligheter internasjonalt?

20

21 U-landene satser på fornybar energi og kjernekraft

22 IKT muliggjør globale energimarkeder, nye energisystemer

23 og vindkraft offshore Vi kan CO 2 - håndtering

24 Hydrogen- samfunnet er her – Norge leverer råvarer

25 Vi skulle satset bredere utover 2000-tallet

26 Svak rekruttering har vært et tilbakevendende problem

27 Norge utnyttet ikke mulighetene for å integrere material- og energi- forskningen

28 Vi kunne ha satset på nisjebedrifter i energimarkedet

29 Vi burde ha satset tungt på fornybar energi Hydrogen som energibærer Energisystemer

30 Koblinger mellom fag og teknologier – har vi nok kompetanse?

31

32 Rekrutteringen var en utfordring i 2005

33 Suksess for norsk industri innefor lette materialer

34 Dybdekunnskap har vært avgjørende for industrien

35 Norsk sensorteknologi har lykkes Norske membraner renser vann verden over

36 Hvordan snur vi svak satsing til suksess?

37

38 Fra fragmenterte miljøer via strategisk satsing til suksess Nasjonal koordinering Økt samspill med andre teknologier Nanoteknologiens muligheter

39 Konvergerende teknologier: Nanoteknologi Bioteknologi IKT Kognitiv vitenskap

40

41 Skreddersydd medisin

42 Det humane genom

43 Fra dagens helse- diskusjoner til avansert medsin: Hvordan kom vi dit?

44

45 Biobanker: Sykdoms- mekanismer, databehandling og epidemologi

46 Tverrfaglige teknologier

47 Bio-nano- teknologien

48 Samvirkning mellom materialoverflater og biologiske prosesser

49 Miljøvennlig bioteknologi til hverdags!

50 En global bioteknologi USA langt framme Europa: ”Biobased economy” Kina og India er sentrale

51 IKT og medisin

52 IKT skaper sterke følelser

53 Hvem styrer bruken?

54 Etiske problemstillinger Teknologiutvikling etiske hensyn Forholdsregler for uønsket anvendelse Føre-var-prinsippet

55

56 Bio-Nanokløften Forsterking av forskjeller? Lukke kløften?

57 Hvor mye kan god helse koste?

58 IKT blir stadig viktigere: Det er en uoversiktlig framtid vi ser inn i

59

60 IKT var en selvfølge og satsing føltes unødvendig

61

62 Modernisering av offentlig sektor

63 Samarbeid med Europa: Overvåking og sikring

64 Mer EU-forskning Samarbeid om åpen program- varepolitikk

65 Forskerne er katalysatorer i internasjonaliseringen

66 Vil IKT være en støtteteknologi… eller en drivkraft i seg selv?

67

68 IKT avgjørende i alle bransjer

69 Resultater av satsingen bli langsomt tydelige

70 En norsk internasjonal IKT- suksess!

71 Bredde i forskningen IKT-anvendelser utvikles over lang tid Fleksibelt forskningssystem

72 Havbruk Konkurransen i verdensmarkedet øker Havbruksnæringen: En fjern saga om suksess eller et sant eventyr Fôrproblemet Nye arter Miljøstandard Fiskehelse

73

74 Norsk havbruk blomstrer etter kriseår

75 Fôrproblemet har blitt løst

76 Bioteknologi avgjørende for fôrproduksjon

77 Fôrkostnadene er 20-30% av produksjons- kostnadene

78 Nye materialer gjør det mulig med undervannsmærder uten groing

79 Alle deler av fisken utnyttes effektivt

80 IKT registrerer tilstanden, automatiserer drift

81 Sunn mat er populært – men hvor mye laks og ørret vil verden ha?

82

83 Nye arter – nye varianter

84 En varmere kyst gir muligheter for nye arter

85 Havbruket i krise

86 Forskningsrådet embetsverket og næringen trekker i lag

87 Forskningen i samarbeid med EU

88 I etterpåklokskapens lys: Hva er rådene?

89

90 Gjenkjennelige anbefalinger Kjernekraft? Fornybar energi er verdifull CO 2 håndtering – kullkraft? Produksjon eller forbruk? Vannkraft?

91 Hvordan lykkes? Rekruttering Fokusering Nye produkter Nødvendige koblinger mellom teknologier og fag Satse med fokus og styrke

92 Bioteknologiens århundre For de rike eller for alle? Innovasjon i tradisjonelle næringer Vil bioteknologien revolusjonere mat- produksjon og industri? Hvem driver uviklingen internasjonalt?

93 IKT griper inn over alt Hva slags samspill? Hvordan få tilstrekkelig bredde? Sikre grunn- kompetanse

94 Havbruk: Integrert med annet næringsliv Fôrproblemet Global trygg matprodusent? Holder havbruket tritt med markedets krav Konkurranse: Gir det bredde og kvalitet eller handelskriger

95 Visualisering og produksjon: Jon Solberg, Norges forskningsråd