Lege i liv og død Til refleksjon Soria Moria 03.03.2017 NKLF

Kasuistikk arbeidsform Grupper 4 - 8 personer

Kasuistikk arbeidsform Grupper 4 - 8 personer Presentasjon av pasient

Kasuistikk arbeidsform Grupper 4 - 8 personer Presentasjon av pasient Påstand og samtale

Kasuistikk arbeidsform Grupper 4 - 8 personer Presentasjon av pasient Påstand og samtale Presentasjon forts. osv.

Kari 42 år Gift, to døtre 12 og 14 år Lærer For to år siden diagnostisert brystkreft

Kari forts. Ved kontroll to år etter primærbehandling påvises lymfeknutespredning og en lungemetastase I epikrise til fastlegen står det at prognosen er alvorlig

Hos fastlegen I påfølgende konsultasjon hos fastlegen hvor også mannen deltar forteller Kari om alle sine aktiviteter: fjellturer, trening og eksotiske reiseplaner. Hun uttrykker seg optimistisk og kategorisk om at hun skal kjempe mot sykdommen og vinne.

Fastlegen må ikke unnlate å si noe om sykdommens alvor. Påstand 1 Fastlegen må ikke unnlate å si noe om sykdommens alvor.

Ett år seinere Kari er inne til sitt andre opphold ved lindrende enhet. Det er påvist spredning flere steder i skjelettet. Under forrige opphold fikk hun beskjed om at ingen behandling kunne redde henne.

Ett år seinere forts.: Hun er tydelig preget av sykdommen og har en del smerter, men hun har ikke tid til å være syk. Vil hjem fortest mulig, kalenderen er full av avtaler.

Ett år seinere forts.: Kari har lest flere bøker om alternativ behandling og har besøkt alternative klinikker i Danmark og Tyskland. Hun brenner for å spre informasjon om alternative behandlingsmåter,

Kari har med seg en flaske med et «naturmiddel» som hun har kjøpt i Tyskland. Hun sier det er svært viktig at hun tar dette daglig Hun ber om hjelp til å fortynne og dosere medisinen på avdelingen

Påstand 2 Kari må få hjelp til å administrere alternativ behandling på lindrende enhet.

En måned seinere…. Ny innleggelse på lindrende enhet Kari er dårlig, - avmagret og smertepåvirket.

Pårørende ber om samtale med legen De forteller at Kari pines av smerter og angst. Hun har bedt pårørende formidle til legen at hun ønsker å forkorte pinen ved å øke morfindosen kraftig. De klager på mangelfull behandling og har vært i kontakt med pasientombudet. De har med papirer og skjema fra klinikken Dignitas i Sveits og ønsker en skriftlig bekreftelse på Karis diagnose og tilstand.

Påstand 3 Legen må etterkommer deres ønske om dokumentasjon om Karis sykdom og unngå en diskusjon om saken.

Slutten Beate Riiser, fra «Malstrøm» Det er ikke flere dager igjen De er ikke talte, dagene Det er bare ikke flere igjen

Så senker det seg en ro En visshet over å vite Glede over å leve Litt til Legger en hånd på kinnet ditt Nyter en barnehånd i min Lykken er en finger som stryker meg over øyenbrynet Et kyss å pannen min

Turene som ikke ble Drømmene som ikke ble Håpet som ikke ble Alt som er ugjort Det er ikke over ennå Pusten holder på livet noen timer til Kanskje over natten Legg deg her inntil meg La oss kjenne varmen av hverandre Litt til

La meg se deg inn i øynene bak tårene Det var oss Nå skal du seile videre alene Det var slik livet ble