Kvalitetskommuneprogrammet Et samarbeid mellom staten, KS og forhandlingssammenslutningene innen kommunal sektor, med mål om å: bedre kvaliteten i overleveringen av kommunale tjenester redusere sykefraværet i kommunal sektor styrke kommunesektorens omdømme

Evaluering av kvalitetskommune-programmet - Sluttrapport: Sissel Hovik, Inger Marie Stigen, Morten Blekesaune og Ståle Opedal (2010): Evaluering av kvalitetskommuneprogrammet. Samarbeidsrapport NIBR/NOVA/IRIS. Oslo: NIBR (www.nibr.no) En kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metode Intervju og dokumentstudier i fire casekommuner Intervju med sentrale deltakere på programnivå Gjennomgang av prosjektrapporter, prosjektdatabase, prosjektbeskrivelser og rapporter fra programmets aktiviteter Spørreskjema til alle prosjektledere og til medlemmer av styringsgruppe og prosjektdeltakere i et utvalg kvalitetskommuner Sykefraværsstatistikk fra KS’ PAI-register Brukerundersøkelser og KOSTRA

Sentral og lokal programaktivitet Stor politisk oppmerksomhet sentralt Utfordrende å kombinere sentralt og lokalt fokus Vellykket samarbeid og stor bredde i tiltak lokalt Mest utfordrende å sikre deltakelse og eierskap til prosjekter blant ansatte i førstelinjetjenesten og politikere Mer tydelig fokus mot brukere og tjenesteoverlevering utover i programperioden Desto lengre kommunen har vært med i programmet, desto mer fornøyde er de med hva de har oppnådd

Resultater på kvalitet – vellykket metodikk og forsiktig optimisme Mye tyder på at kvalitetskommunene har lykkes i å bedre kvaliteten i møtet mellom tjenesteyter og bruker De involverte i den lokale aktiviteten er forsiktig optimistiske med tanke på hva kommunene har fått til. Kvalitetskommuneprogrammets metodikk synes å virke. Følgende forhold påvirker kvaliteten i tjenestene: Godt samarbeid lokalt mellom politikere, administrativ ledelse og ansatte Myndiggjorte medarbeidere i 1.linjetenesten At hovedinnretningen i aktiviteten rettes mot atferdsdimensjonen i tjenesteproduksjonen og mot brukerne

Resultat på sykefravær – moderate med gunstig utvikling Kvalitetskommunene har en gunstigere utvikling i sykefraværet enn i andre kommuner men hadde også et høyere nivå til å begynne med Det er innenfor pleie- og omsorgssektoren kommunene har lykkes i å redusere fraværet Resultatene indikerer noen lærdommer. Det er gunstig for sykefraværet hvis: sentrale ledere gir klare signaler om at lavt fravær er viktig for kommunen det er et godt lokalt samarbeidsklima hvis ansatte trives og har gode ledere velegnede fysiske tiltak virker

Resultater – læring og omdømme Målet om å legge til rette for læring er oppfylt på flere områder. Programmet har etablert møteplasser som har lagt til rette for dialog, erfaringsspredning og relasjonsbygging mellom ulike aktører Samarbeidet mellom ansatte, ledere og tillitsvalgte er bedret som følge av Kvalitetskommuneprogrammet og det er i to tredjedeler av kommunene laget systemer for å samle inn erfaringer fra utviklingsarbeidet. Disse erfaringene er i stor grad blitt gjort tilgjengelige for politikerne og de ansatte Målet om å bedre kommunenes omdømme er delvis oppfylt, og avviket mellom mål og oppnådd resultat har blitt mindre med tiden De fleste kommunene betrakter innsatsen for å bedre tjenestekvaliteten, samarbeidsforholdene og arbeidsmiljøet som byggesteiner i omdømmearbeidet sammen med andre mer konkrete og målrettede tiltak for å bedre omdømmet

Kvalitetskommuneprogrammet – en dugnad for kommunal fornyelse Aktiviteten bygger på et bredt og omfattende lokalt samarbeid, og er gjerne initiert nedenfra. Dette har bidratt til: Mange konkrete tiltak, som enkeltvis har begrenset rekkevidde Mange forskjellige tiltak, utformet i en lokal kontekst Mange ulike aktører er blitt invitert til samarbeid og refleksjon rundt hvordan bedre kommunal tjenestekvalitet og redusere sykefraværet Programmets sterkeste side er samarbeidet om og refleksjonen rundt hvordan den enkelte kommune ut fra sin lokale situasjon kan bli bedre