Presentasjon for intern gruppe i KS 20.november 2007 Av Geir Vinsand Norges regionråd, resultater fra ny kartlegging og forvaltningspolitiske utfordringer Presentasjon for intern gruppe i KS 20.november 2007 Av Geir Vinsand

Problemstillinger Resultater fra nasjonal kartlegging Fakta om regionråd Vurderinger av erfaringer og endringsbehov fra politiske og administrative ledere Forvaltningspolitiske tolkninger Struktur Innhold Styring System Utfordring for KS: rolle i forhold til regionrådene

Definisjon av regionråd Politisk samarbeidsorgan mellom kommuner der minst ordførerne deltar med stemmerett i det politiske styringsorganet. Formalisert med egne vedtekter eller skriftlig samarbeidsavtale Mange typer saker som arbeidsfelt dvs. ikke sektororgan Må være i operativ funksjon

Regionrådsliknende organer Osloregionen Vestregionen Agderrådet Stavangerregionen Dovrefjellrådet Utviklingsprogrammet ”Blilyst” Regionsamarbeidet Frostating

Metodisk tilnærming Innledende kartlegging: 1.9.2007: 69 regionråd, 417 kommuner (97%) 1.10.1999: 52 regionråd, 321 kommuner (74%) Spørreundersøkelse til politiske ledere og sekretariatsledere

Svarprosenter

Flest og færrest medlemmer

Størst og minst i folketall

Størst og minst i areal

Tolkninger (struktur) En landsdekkende, frivillig struktur! 11 regionråd krysser fylkesgrenser Geografisk funksjonalitet er tillagt ulik vekt Noen er sterkt polysentriske og dysfunksjonelle Eksempler på geografisk funksjonelle enheter Antakelig noen sterke, homogene identitetsregioner Både mulige regionkommuner og småfylker Mange regionråd er større enn eksisterende fylkeskommuner

Dagens Agder 30 kommuner, fra 800 til 80.000 innbyggere 5 regionråd, fra 7.000 til 120.000 innbyggere KnpS har 45% av befolkningen i begge fylkene, 65% av VAs befolkning og 15% av AAs befolkning Østre Agder 2015 (8 K) har 31% av befolkningen i begge fylkene og 80% av befolkningen i AA 2 fylkeskommuner, hhv. 105.000 i Aust-Agder og 165.000 i Vest-Agder

Tolkninger (innhold) Regionale utviklingsoppgaver er den viktigste motivasjonen for regionrådene Mange eksempler på praktiske og gode samarbeidsordninger Mange bilaterale ordninger Men likevel: Svak og lite systematisk integrasjon innenfor administrasjon og tjenesteproduksjon

Stort oppgavepotensiale Regionalisering av kommunale oppgaver Adm. støttefunksjoner Smale kompetansekrevende tjenester Utviklingskompetanse knyttet til kjerneoppgaver Utviklingsoppgaver knyttet til plan, næring, landbruk og miljø Tekniske oppgaver, infrastruktur Kultur Desentralisering av fylkeskommunale oppgaver Vertikal integrasjon innenfor skole, transport, infrastruktur, regional planlegging, næringsutvikling, kultur, folkehelsearbeid og internasjonalt samarbeid Demokratisering av statlige oppgaver Samordning mot statlige vesen innenfor transport, helse, IN, Bufetat, Nav, politi-tryggehetstjenester etc.

Tolkninger (styring) Fragmentert styringsstruktur, mange aktører Få eksempler på overføring av beslutningsmyndighet Politikerne er som oftest svakere organisert enn administrasjonen og fagpersonale Politikerne mangler ofte oversikt og kompetanse Flere selskaper og nye vertskommunemodeller vil bidra til ytterligere fragmentering

Staten oppfordrer til fragmentering Uformelt samarbeid Avtalebasert kjøp og salg av tjenester KL §27 KL §28b administrativt vertskommunesamarbeid KL §28c vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd Lov om interkommunale selskaper Lov om aksjeselskaper Lov om stiftelser Samarbeid etter forsøksloven – samkommunen er i utgangspunktet en forbudt samarbeidsform

Rammesettere og samarbeidspartnere Kompleks forvaltning Rammesettere og samarbeidspartnere Oslo kommune, fylkeskommunen, statlige etater, kunnskapsmiljøer, organisasjoner 24 interkommunale ordninger 10 IKS 5 §27 2 AS 7 avtalebaserte 1 stiftelse 7 Deltakende kommuner Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås + Akershus fk 120.000 innbyggere Regionrådet Follorådet Follokonferansen Ordførermøtet Arbeidsutvalget Rådmannskollegiet Sekretariatet

Tolkninger (system) Enda flere utviklingsaktører! Og flere frittstående interkommunale ordninger Økt kompleksitet i den samlede forvaltningen Direkte konkurranseforhold med forsterket fylkeskommune innenfor gjeldende fylkesinndeling Nytt regelverk i kommuneloven inviterer til differensiert oppgavefordeling, styrt av den enkelte kommune

Langsiktig kurs: Nasjonalt Ca 430 primærkommuner Insentiver til frivillige sammenslutninger er tatt bort Sterkere regionråd Flere selskaper og flere særorganer for interkommunal administrasjon og velferdsproduksjon Ingen, eller kun noen få samkommuner Mobiliserer som utviklingsaktører Forsterket fylkeskommune med noen flere oppgaver innenfor gjeldende struktur, fortsatt 19 fylker og 18 fylkeskommuner? Særorganer i hovedstadsområdet?

Tre alvorlige hypotester Dagens interkommunale samarbeid løser ikke strukturutfordringene mellom kommunene når det gjelder administrasjon og tjenesteproduksjon Generalistkommunesystemet bygges ned og erstattes med en fragmentert interkommunal styringsstruktur med svak politisk styring Regionrådene og fylkeskommunene er i et direkte konkurranseforhold når det gjelder oppgaveløsning, særlig utviklingsoppgaver

Blir alt halvveis? Kommunene Det interkommunale system Fylkeskommunene Nye regioner Lokal og regional statsforvaltning =>Er forvaltningsutviklingen ute av kontroll?

Reformstrategier Er tiden for de rene reformer forbi? Strukturreform Oppgavereform Samordnet forvaltingsreform Kopi av danskene? Nasjonal forvaltningskommisjon? Forsøksveien? Mobilisering nedenfra? Må forvaltningsutviklingen styres gjennom differensierte prosesser? Er vi dømt til et mer differensiert forvaltningssystem?

Nasjonale myndigheters rolle i interkommunalt samarbeid Sørge for en eksplisitt nasjonal strategi Endre/supplere regelverket Samordne funksjonsfordeling og finansieringssystem for lovpålagte oppgaver Klargjøre hvem som skal være de primære plan- og utviklingsaktørene Utvikle prinsipper og modeller Stille krav Støtte pionerene Systematisk evaluering og forskning Rådgivning og erfaringsoverføring Bidra til kompetanseutvikling og opplæring Lede, ikke skyve kommunene foran seg!

Fellesorgan mellom regionrådene? Behov En landsomfattende struktur Del av nasjonal strategi for oppgaveløsning Mange felles utfordringer Lite læring på tvers Kalde rammesettere gir ikke nok støtte Mulige oppgaver Politisk og faglig fellesskap Kunnskapsformidling Erfaringsoverføring Opplæring Høringsinstans Initiativtaker og pådriver Utviklingsrolle

Alternativer Ildsjelmodellen Kompetansesentermodellen Politisk styre? Permanent sekretariat=en sekretær med ansvar for nettverksfunksjoner Kompetansesentermodellen Permanent sekretariat= nasjonalt kompetansesenter Politisk styre? Arbeidsutvalg Regionrådenes nasjonalråd Del av KS?