«Elevenes arbeidsmiljølov» Nytt kapittel 9A «Elevenes arbeidsmiljølov» Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel 9A i april 2016 Innspill førte til justeringer i forslaget Prop. 57 L (2016–2017) lagt fram for Stortinget 17. februar Vedtak i Stortinget i mai Gjelder fra 1. august 2017 Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Friskoleloven § 2-4 andre ledd «Opplæringslova kapittel 9A om elevane sitt skolemiljø gjeld også for skolar godkjende etter lova her, med unntak av §§ 9A-10 og 9A-11. (…)» Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Formålet med endringene «Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier regjeringen klart i fra at mobbing i skolen ikke skal skje, det skal nytte å si fra og at regelverket skal virke for elevene.» (Prop. 57 L side 5) Målet er et mer effektivt regelverk mot krenkelser og bedre håndheving. Styrke rettighetene til elever som blir krenket, og deres foreldre. Være et effektivt virkemiddel mot krenkelser og dårlig skolemiljø. Lovfeste enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir krenket eller ikke har det trygt og godt på skolen. Regelverket er viktig for å sette standarder og for å plassere ansvar og plikter på skoleeiere og ansatte i skole. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

De store endringene Lovfeste krav til nulltoleranse, jf. § 9A-3 første ledd En tydelig aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten, jf. § 9A-4 Skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider på skolen krenker, jf. § 9A-5 En ny håndhevingsordning erstatter tidligere klageordning, jf. § 9A-6 Tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeiere, jf. § 9A-12 Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Hva videreføres? Systematisk arbeid for et godt skolemiljø, jf. § 9A-3 Regler om det fysiske skolemiljøet, jf. § 9A-7 Brukermedvirkning, jf. § 9A-8 Erstatningsansvar, jf. § 9A-14 Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Kapittel 9A er «elevenes arbeidsmiljølov» Elevens rett etter § 9A-2 er den overordnede normen Øvrige §§-er må ses i lys av denne Elevens rett korresponderer med plikter for skolen Skolen/skoleeier kan IKKE dispensere fra kravene i kap. 9A Å fremme et trygt og godt skolemiljø og å forebygge og håndtere mobbing og andre krenkelser er skolens ansvar Skolen skal anerkjenne elevenes opplevelse av skolemiljøet Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø Helhetlig arbeid Håndtere krenkelser Forebygge krenkelser Fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Kapittel 9A – skolemiljøbegrepet Skolemiljø omfatter både det psykososiale og det fysiske miljøet på skolen, se § 9A-2 Skolemiljø er summen av både det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen, og disse vil påvirke hverandre gjensidig. Fortsatt felles overordnet bestemmelse. Kapittel 9A omfatter mer enn mobbing Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Virkeområdet for kap. 9A Regelverksamling - nytt kapittel 9A

§ 9A-1 Verkeområde for kapitlet «Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av §§ 9 A-10 og 9 A-11.» Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Virkeområdet til kapittel 9A Gjelder på skolen i skoletiden, på skoleveien og aktiviteter i skolens regi. Kap. 9A, med unntak av §§ 9A-10 og 9A-11, gjelder også for elever som deltar i leksehjelps-ordninger opprettet etter opplæringsloven/ friskoleloven og på AKS/SFO. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Retten til et trygt og godt skolemiljø Regelverksamling - nytt kapittel 9A

§ 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.» Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Individuell rett og nulltoleranse Viderefører elevenes individuelle rett til et trygt og godt skolemiljø Elevenes egen opplevelse er avgjørende Lovfester at skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, jf. § 9A-3 (1) Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Trygt og godt skolemiljø «trygt» er tilføyet Prop. 57 L – begrepet er egnet til å beskrive og tydeliggjøre elevens rett. Begrepet innebærer bl.a. at elevene ikke skal komme til skade, og at elever skal føle at skolen er et trygt sted å være. Trygghet kan også handle om forutsigbarhet og forventninger om at skolen handler dersom noe skjer. Viderefører «godt» Begrepet trygt kan oppfattes som noe snevrere enn godt. For å sikre at rettighetene ikke svekkes, er det fastsatt at skolemiljøet skal være trygt og godt. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Fremme helse, trivsel og læring Videreført at skolemiljøet skal «fremje helse, trivsel og læring». «fremje» innebærer at skolemiljøet skal ha en positiv virkning på elevenes helse, trivsel og læring. Helse: Skolemiljøet skal ikke gi elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, men positivt bidra til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse. Trivsel: Elevene skal trives, og skolen skal oppleves som et meningsfullt sted å være. Læring: Skolemiljøet skal gi gode læringsbetingelser. Retten skal oppfylles uavhengig av økonomi. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Elevens rett til å bli hørt og plikt til å ta hensyn til elevens beste FNs barnekonvensjon: Art. 3: Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn Art. 12: Barnets rett til å bli hørt Følger også av Grunnloven § 104 Eksplisitt tatt inn i oppl. § 9A-4 (5) Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Elevens rett til å bli hørt (…) – forts. Å lovregulere høring av elever og vurdering av elevenes beste har en opplysende virkning, er et tydelig signal og er en påminnelse om at skolen skal utføre aktiviteter i samråd med berørte elever. Gjelder for aktivitetsplikten i § 9A-4. Hvilke elever som skal involveres og hvordan involveringen skal skje, må det tas stilling til i det konkrete tilfellet, bl.a. ut fra hvilken delplikt det er snakk om, samt øvrige omstendigheter. Gjelder for alle elever, også elever som mistenkes for å krenke andre/har krenket andre. Disse skal ha samme rettssikkerhetsvern og rett til å bli hørt som de som er utsatt. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Summegruppe På hvilken måte sørger din skole for at barn blir hørt i skolemiljøsaker? Hvilke elever snakker dere med? Hvem snakker med elevene? I hvilken grad får elevene gi uttrykk for hvilke tiltak de mener kan gi en bedre skolehverdag? Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Aktivitetsplikten Regelverksamling - nytt kapittel 9A

§ 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø «(1) Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. (2) Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. (3) Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. (4) Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. (5) Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

§ 9 A-4 – forts. (6) Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå kva problem tiltaka skal løyse kva tiltak skolen har planlagt når tiltaka skal gjennomførast kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka når tiltaka skal evaluerast. (7) Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.» Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Rendyrket aktivitetsplikt i skolen Beholder handlingsplikten, fjerner vedtaksplikten Formål: Sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen Tydelige krav til hva som skal gjøres: følge med gripe inn varsle rektor undersøke sette inn tiltak Skjerpet aktivitetsplikt når en som arbeider på skolen, krenker Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Hvor og når gjelder aktivitetsplikten? Aktivitetsplikten etter § 9A-4 gjelder på skoleområdet og der undervisning/aktiviteter knyttet til skolen, AKS/SFO eller leksehjelpen foregår. De som arbeider på skolen, har normalt ingen plikt til å følgje med på at elevene har det trygt og godt på skoleveien, og har ikke samme mulighet eller plikt til å gripe inn. jf. § 9A-4 (1). Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Hvor og når – forts. Årsaken til opplevelsen av utrygghet, ensomhet, mistrivsel o.l. ligger utenfor skolen i tid eller fysisk område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt. Det avgjørende er at elevene opplever at skolemiljøet ikke er «trygt og godt» fordi de preges negativt av forhold utenfor skolen. Dette er bl.a. aktuelt for digitale krenkelser, der krenkelsene typisk skjer utenom skoletiden, men har betydning for hvordan eleven opplever at det er å være på skolen. Tilsvarende kan mobbing eller andre negative opplevelser tilbake i tid påvirke elevens opplevelse av skolemiljøet nå. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Hvem gjelder aktivitetsplikten for? Ordlyd § 9A-4: «Alle som arbeider på skolen» brukes for å beskrive personkretsen som omfattes av aktivitetsplikten. Alle som har en arbeidskontrakt med skolen eller skoleeier, f.eks. lærere, skoleadministrasjonen, miljøarbeidere, assistenter mv. Andre personer som regelmessig oppholder seg på skolen for å yte tjeneste eller service til eleven eller skolen. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Hvem gjelder aktivitetsplikten ikke for? Personer som bare mer tilfeldig eller nå og da befinner seg på skolen. Eks.: Personer som henter avfall, håndverkere som utfører enkeltoppdrag, bud eller andre som leverer varer til skolen. Foreldre, slektninger eller andre som regelmessig følger eller henter elevene på skolen. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Tydelig ansvarsplassering i § 9A-4 Ordlyden i § 9A-4 er utformet med tydelig identifisering av hvem som har ansvar for å oppfylle de ulike delpliktene. Bevisst valg at dette ikke er lagt til skoleeier, men det er ALLTID skolens styre som har det overordnede ansvaret for at loven oppfylles på den enkelte skole, jf. oppl. § 13-10 og friskoleloven § 5-2. Det konkrete innholdet i de fem delpliktene fastsettes ut ifra hvilken rolle, oppgaver og posisjon den ansatte har på skolen. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Aktivitetsplikten – fem delplikter Aktivitetsplikten består av fem delplikter: følge med gripe inn varsle rektor undersøke all mistanke og kjennskap sette inn tiltak – helt til eleven har det trygt og godt Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Sette inn tiltak og evaluere Handlingssløyfa – delplikt 1 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn 3. Varsle 4. Undersøke og avdekke 5. Sette inn tiltak og evaluere Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Delplikt 1: Følge med Den første delplikten er en plikt for alle som arbeider på skolen, til å følge med på hvordan elevene er med hverandre, og hvordan de har det på skolen. Nytt at dette lovfestes, men er neppe en ny plikt…. Hvorfor lovfeste dette? At de som arbeider på skolen, følger med er en nødvendig aktivitet for at de skal kunne få mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Å lovfeste en plikt til å følge med sikrer at en som arbeider på skolen, ikke kan unndra seg ansvar i en sak ved å vise til at han/ hun de ikke visste hva som foregikk, eller ikke hadde mistanke om at en elev ikke hadde det trygt og godt på skolen. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Følge med – hva innebærer det? Vagt uttrykk – må leses i lys av formålet En plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. Blikket må være «finmasket» og fange opp alle former for mobbing og andre krenkelser og være bevisst på når og hvor dette kan skje. Hvordan det følges med, må tilpasses lokalt og etter forhold ved elevene og skolen. Det vil være andre måter å følge med på overfor yngre elever enn eldre, og selve skoleanlegget vil også påvirke hvordan det skal følges med. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Summegruppe Hvordan fange opp at elever ikke har det trygt og godt? Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Særskilt sårbare elever Noen elever har en særlig høy risiko for å utsettes for krenkelser. Det er gjennom rettspraksis understreket at skolen har et skjerpet ansvar for å ivareta elever med en særskilt sårbarhet. (Rt. 2012 s. 146) Slik sårbarhet kan være knyttet til for eksempel elevens religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, at eleven har atferdsvansker eller sosio-emosjonelle vansker eller forhold ved elevens familie og hjemmesituasjon. At en elev tidligere har vært utsatt for krenkelser, kan også gjøre en elev særskilt sårbar. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Bagatellisering - vilje og evne til å se…. Barn og unges opplevelse skal anerkjennes og legges til grunn, jf. § 9A-2. Å bagatellisere det barn og unge har opplevd eller ikke anerkjenne barn og unges opplevelse, kan i seg selv være en krenkelse. kan gjøre terskelen for at barn og unge forteller om krenkelser, enda høyere Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Kort pause Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Sette inn tiltak og evaluere Handlingssløyfa – delplikt 2 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn 3. Varsle 4. Undersøke og avdekke 5. Sette inn tiltak og evaluere Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Delplikt 2: Gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig Viderefører plikt til å gripe inn overfor krenkelser. «gripe inn» skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt. Ofte vil det handle om å umiddelbart stanse negativ oppførsel, f.eks. å bryte opp en slåsskamp eller stanse annen fysisk krenkelse, stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre elever verbalt. Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den som arbeider på skolen, å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Skal ikke stå i fare for å skade seg selv eller krenke elever for å få stanset situasjonen. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Grensen for plikten til å gripe inn Grensen mellom det lovlige og det mulige må alltid vurderes I mange tilfeller vil «gripe inn» innebære bruk av fysisk makt.  Kan være i strid med barnekonvensjonen art. 19 (vold) og art. 28 (disiplin), samt straffeloven. Om bruk av tvang – nødverge/nødrett Nødverge/ nødrett kan gjøre at straffbare handlinger likevel ikke straffes. Gir unntaksvis grunnlag for handlinger utført i nødverge- og nødrettssituasjoner ikke straffes. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Sette inn tiltak og evaluere Handlingssløyfa – delplikt 3 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn 3. Varsle 4. Undersøke og avdekke 5. Sette inn tiltak og evaluere Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Delplikt 3: Varsle rektor ved mistanke eller kjennskap Loven viderefører plikten for alle som arbeider på skolen, til å varsle ved all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Ordlyden «trygt og godt skolemiljø» må tolkes på samme vis i forbindelse med varslingsplikten som i forbindelse med plikten til å følge med og elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø etter ny § 9 A-2. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Lav terskel for å varsle All mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles til rektor. Gjennom en slik regel legges grunnlaget for at rektor får en overordnet og fullstendig oversikt over hvordan elevene på skolen har det. Rektor vil dermed ha et godt utgangspunkt for å følge opp enkeltsaker, og samtidig få viktig informasjon til skolens systematiske arbeid. Rektor kan delegere oppgaven, men aldri ansvaret. Delegasjonen forutsetter at varslingen håndteres på en forsvarlig måte. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Å løse saken på riktig nivå Varsling er avgjørende for at saken skal løftes til riktig nivå for å sikre en forsvarlig håndtering. Det er ikke et mål å løse den på lavest mulig nivå. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Hvor raskt må det varsles? Ikke regulert i § 9A-4 hvor raskt varslingen skal skje. All mistanke om og kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles, men tidspunktet for varsling må bl.a. stå i forhold til sakens alvor. Skjønnsmessig vurdering Loven forutsetter at ledelsen og de som arbeider på skolen, på den enkelte skole finner frem til gode løsninger for hvordan varsling skal skje, og hvordan informasjonen i varslingene skal ivaretas. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller Nytt: Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller. Hva som er et alvorlig tilfelle, vil bero på en skjønnsmessig vurdering. Formålet med varslingen er å gjøre skolens styre kjent med saken slik at styret kan involvere seg i hvordan den skal løses. Skolens styre kan fastsette egne rutiner for når skolene skal varsle styret. Kan ikke fastsette en høyere terskel for varsling enn lovens vilkår om «alvorlige tilfeller» Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Summegruppe Diskutér hva som kan ligge i «alvorlige tilfeller» Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Sette inn tiltak og evaluere Handlingssløyfa – delplikt 4 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn 3. Varsle 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak og evaluere Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Delplikt 4: Undersøkelsesplikten Ny § 9A-4: Undersøkelsesplikten korresponderer med elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, jf. ny § 9A-2. Inntrer når en som arbeider på skolen, har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke «har et trygt og godt skolemiljø». Favner mer enn tilfeller der en som arbeider på skolen, mistenker eller vet at eleven har blitt utsatt for krenkelser. Markerer altså at skolens plikt går lengre enn å sikre eleven frihet fra krenkelser. Avgrenses ikke av årsaken til at eleven ikke opplever å ha det trygt og godt. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Lav terskel for at undersøkelsesplikten utløses Lav terskel for hva som skaper mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og dermed utløser plikten til nærmere undersøkelser. All mistanke eller kjennskap utløser undersøkelsesplikten, uansett hvordan skolen får informasjonen. Når undersøkelsesplikten utløses, skal skolen snarest mulig gjennomføre de nødvendige undersøkelsene. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Hva er nødvendige undersøkelser? Undersøkelsesplikten handler om å undersøke hva som ligger bak elevenes opplevelse eller noens mistanke. Handler ikke om å framskaffe og vurdere bevis for eller mot at krenkelser eller mobbing har skjedd. Undersøkelsene må ha som formål å få frem fakta om en situasjon, bakgrunnen for elevenes opplevelse og hvilke forhold i elevenes omgivelser som påvirker hvordan de opplever skolemiljøet. En undersøkelse kan også handle om å avklare og opplyse forhold tilbake i tid eller forhold utenfor skoletiden og skolens område, dersom slike forhold påvirker elevenes hverdag på skolen. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Sette inn tiltak og evaluere Handlingssløyfa – delplikt 5 1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn 3. Varsle 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak og evaluere Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Delplikt 5: Sette inn tiltak (tiltaksplikten) Skolen har plikt til å sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Plikt til å sette inn egnede tiltak må tolkes utvidende Omfatter også en plikt til å: følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Lav terskel for at tiltaksplikten utløses Eleven sier fra: Det skal ikke stilles strenge krav til hva det innebærer å si ifra i denne sammenheng. Tilstrekkelig at en elev forteller om noe han eller hun utsettes for som er vanskelig, eller at eleven på annen måte gir uttrykk for at det ikke er trygt og godt å være på skolen. Kan ikke forvente at elevene bruker lovens ordlyd eller voksnes begreper. Det er skolens ansvar å fange opp at eleven sier ifra om at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Tiltaksplikten utløses også av at undersøkelser skolen har utført på eget initiativ, viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Lovstridig å bagatellisere elevens opplevelse Elevens opplevelse av ikke å ha et trygt og godt skolemiljø skal alltid utløse aktivitet og plikt til å sette inn tiltak. Tiltaksplikten utløses av et en elev forteller - elevens opplevelse skal ikke bagatelliseres. Forventes at skolen følger opp alle sine elever og alltid anerkjenner deres opplevelse av sitt eget skolemiljø. Skolen skal aldri avvise eller underkjenne en elevs opplevelse av utrygghet eller mistrivsel på skolen. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Utfordring: Eleven vil ikke innrømme Hva med situasjoner hvor elever ikke vil innrømme at de utsettes for krenkelser eller insisterer på at alt er i orden eller ikke ønsker at det settes inn tiltak? Plikten til å sette inn tiltak gjelder i alle tilfeller der eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø. Viktig å finne ut hva eleven mener. Skolen må ta stilling til om det er nødvendig med tiltak også der eleven er motvillig. Skolens tiltaksplikt går lengre enn å ta tak i situasjoner der elevene ber om hjelp. Husk: skolen er forpliktet til å vurdere barnets beste. Det kan i noen tilfeller være barnets beste å sette inn tiltak selv om eleven ikke ønsker det. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Summegruppe Hvordan håndterer skolen saker hvor elever ikke vil innrømme at de ikke har det trygt og godt? Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Vurdering av tiltak Skolen plikter å sette inn tiltak som er egnede og tilstrekkelige til å løse elevens problem og sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Tiltakene må være lovlige – innenfor rammene til opplæringsloven og annet regelverk. Tiltakene må være tilpasset den konkrete saken Forholdsmessighet Barnets beste, jf. BK. art. 3 nr. 1 Barnets rett til å bli hørt, jf. BK art. 12 Tiltakene må ikke gå på tvers av andre elevers rettigheter Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Vurdering av tiltak (forts.) Valg av tiltak skal baseres på faglige vurderinger – forutsetter at de som arbeider på skolen, har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om skolemiljø og arbeid mot krenkelser. Skolens styre har ansvar at de som arbeider på skolen, har denne kompetansen, jf. friskoleloven § 5-2 og oppl. § 13-10. Tiltakene kan rettes mot den/de som blir krenket, mot den/de som krenker, mot tilskuere, gruppe-/klassemiljøet og/eller skolemiljøet.  Viktig å være bevisst på bruken av individtiltak og systemtiltak. Systemtiltak handler om skolens rutiner og praksis. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Inngripende tiltak Tiltak som begrenser noens rettigheter eller pålegger nye plikter, krever en særskilt hjemmel i lov.  legalitetsprinsippet Fra Prop. 57 L: KD legger til grunn at de aller fleste tiltak om skolemiljø ikke vil kreve egen lovhjemmel eller enkeltvedtak. Aktivitetsplikten i § 9A-4 hjemler ikke i seg selv tiltak mot elever. Rektor kan fortsatt fatte vedtak om bortvisning, se oppl. § 9A-11 og friskoleloven § 3-10. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Evaluering og oppfølging Skolen skal følge opp saken og evaluere om tiltakene de har satt inn, har hatt den tilsiktede virkningen. Skolen skal tidfeste evaluering i aktivitetsplanen. Dersom evalueringen viser at elever fortsatt opplever krenkelser, skal evalueringen føre til at det for eksempel iverksettes andre tiltak eller mer intensive tiltak. Elever/foresatte skal involveres i evalueringen av tiltakene. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Hvor lenge varer tiltaksplikten? Varer så lenge en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt, og det finnes egnede tiltak som kan settes inn. Konsekvens: Skolen må stadig evaluere tiltakene som er satt inn. Dersom tiltakene ikke har oppnådd formålet, må skolen fortsette arbeidet og vurdere om tiltaksperioden skal forlenges eller om det skal settes inn flere eller andre tiltak. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Dokumentasjonsplikten Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Dokumentasjonsplikten Tydelig dokumentasjonskrav til skolene i § 9A-4 (7): «Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.» Krav til skolen om å lage en skriftlig aktivitetsplan i § 9A-4 (6): «Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak(…).» Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Dokumentasjonsplikten – forts. Dokumentere hva skolen gjør/har gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (i 1. til 5. ledd) i det konkrete tilfellet Aktivitetsplan (i 6. ledd) når det settes inn tiltak Selve planen Hvordan planen gjennomføres (7) Dokumentere det som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (6) Aktivitetsplan over hva som skal gjøres Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Dokumentere det som blir gjort § 9A-4 (7) Skolen skal dokumentere arbeid som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (i 1. til 5. ledd) i enkeltsaker  det vil si de fem delpliktene: Følge med Gripe inn Varsle rektor Undersøke Sette inn tiltak  Høring av barn og vurdering av barnets beste etter 5. ledd skal også dokumenteres Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Aktivitetsplanen § 9A-4 (6) Aktivitetsplanen er til erstatning for enkeltvedtaket. Aktivitetsplanen skal være et levende dokument. Lovfester minimumskrav til hva planen skal inneholde: Hvilket problem tiltakene skal løse Hvilke tiltak som skal settes inn Når tiltakene skal gjennomføres Hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene Når tiltakene skal evalueres Skolen skal dokumentere hvordan den gjennomfører aktivitetsplanen, herunder utfallet av evalueringer og oppfølging. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Forholdet mellom § 9A-4 (7) og § 9A-3 Dokumentasjonskravet i § 9A-4 (7) retter seg mot det arbeidet skolen faktisk gjør/har gjort for å oppfylle aktivitetsplikten i en konkret sak. Dokumentasjonskravet i § 9A-4 (7) må ikke forveksles med kravet til at skolen må kunne sannsynliggjøre at den har et systematisk arbeid etter § 9 A-3. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Når er aktivitetsplikten oppfylt? Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Når er aktivitetsplikten oppfylt? Skolens aktivitetsplikt varer så lenge: en elev opplever at det ikke er trygt og godt å være på skolen, OG det finnes tiltak som er egnede og lovlige for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Skolen har oppfylt aktivitetsplikten når den i en konkret sak har gjort alt som med rimelighet kan forventes (standarden) på de ulike stadier, for å sikre at elevene får et trygt og godt skolemiljø. Standarden knytter seg til alle fem delplikter i aktivitetsplikten. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Når er aktivitetsplikten oppfylt – forts. Det vil kunne være tilfeller der skolens aktivitetsplikt er oppfylt i en konkret sak selv om eleven og foreldrene ikke er fornøyde med skolemiljøet. Om eleven/foreldrene ikke er enige, kan de få saken prøvd av Fylkesmannen, jf. § 9A-6. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Kort pause Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Skjerpet aktivitetsplikt Bilde av slem lærer Skjerpet aktivitetsplikt Regelverksamling - nytt kapittel 9A

§ 9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev «Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.» Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Skjerpet aktivitetsplikt En egen regel om skjerpet aktivitetsplikt i saker der en som arbeider på skolen, krenker elever. Skjerpelsen innebærer at en som arbeider på skolen, som mistenker eller kjenner til at en annen som arbeider på skolen, krenker en elev, straks skal varsle rektor som igjen skal varsle skolens styre. Dersom det er en i skoleledelsen som krenker en elev, skal skolens styre varsles direkte av den som fikk mistanke eller kjennskap til krenkingen. Denne type saker skal undersøkes straks, og tiltak skal settes inn umiddelbart. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Skjerpet aktivitetsplikt – forts. Kravene som følger av aktivitetsplikten i § 9 A-4, gjelder også i forbindelse med den skjerpede aktivitetsplikten. Dette omfatter blant annet plikten til å involvere elevene, ta hensyn til elevenes beste og dokumentere skolens arbeid. Personkrets: den skjerpede aktivitetsplikten gjelder ikke bare når noen i et ansettelsesforhold til skolen krenker elever, men alle voksne som jevnlig oppholder seg på skolen, altså samme personkrets som for aktivitetsplikten. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Forholdet til arbeidsmiljøloven Dersom undersøkelsene viser at en som arbeider på skolen, har krenket en elev, må skolen vurdere tiltak rettet mot vedkommende. Hvilke tiltak og reaksjoner som kan være aktuelle, styres bl.a. av arbeidsrettslige regler. Reaksjoner overfor den som arbeider på skolen, er ikke regulert i opplæringsloven. Den skjerpede aktivitetsplikten kan sammenlignes med alminnelige regler om rett til å varsle om kritikkverdige forhold i en virksomhet, jf. aml. § 2-4. Forskjellen er at etter oppl. § 9A-5 får de som arbeider på skolen, en plikt til å varsle. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Andre endringer Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Andre endringer En ny informasjonsplikt, jf. § 9A-9 Reglene om ordensreglement og bortvisning, jf. oppl. §§ 9A-10 og 9A-11 og friskoleloven §§ 3-9 og 3-10 Straffeansvar, jf. § 9A-13 Regelverksamling - nytt kapittel 9A

§ 9 A-9 Informasjonsplikt og rett til å uttale seg «Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 og om høvet til å melde saka til fylkesmannen etter § 9 A-6.» Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Informasjonsplikten Plikt til å informere om rettighetene i kapittel 9A. Informasjonsplikten i loven er minimumskrav; det vil si at skolen skal informere om aktivitetsplikten, den skjerpede aktivitetsplikten og muligheten til å melde en sak til Fylkesmannen. Ikke krav om at informasjonen blir gitt på et bestemt tidspunkt eller i en bestemt form. Skolen må finne en måte å gjøre dette på som sikrer at formålet med bestemmelsen blir oppfylt. Form, innhold, tidspunkt og frekvens må tilpasses til formålet. Informasjon i starten av et skoleår vs. informasjon når det oppstår en situasjon? Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Informasjonsplikt – forts. Informasjonen skal gjøres tilgjengelig for alle. vurdere om det er behov for tolk. Ikke tilstrekkelig at barna videreformidler informasjon til foreldrene. nullmobbing.no kan ikke erstatte skolens informasjonsplikt. Må ses i sammenheng med § 9A-3 (systematisk arbeid) som omfatter alle bestemmelser i kap. 9A, også informasjonsplikten. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Ordensreglement og bortvisning for friskoler §§ 3-9 og 3-10 i friskoleloven I hovedsak en videreføring av gjeldende rett, men med språklige endringer NYTT: Presisert at bare tiltak som er nevnt i ordensreglementet, kan brukes. Bortvisning for resten av skoleåret må fastsettes i ordensreglementet. Gjelder kun vgo En elev kan ikke lenger miste retten til videregående opplæring. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Ordensreglement og bortvisning § 2-12 skoler Bestemmelsene er flyttet til kapittel 9A: Ordensreglementet blir en del av skolens systematiske arbeid etter § 9A-3 Ny § 9A-10 Ny § 9A-11 er bortvisning Presiseres at bare tiltak som er nevnt i ordensreglementet kan brukes. Bortvisning for resten av skoleåret må fastsettes i ordensreglementet. Gjelder kun vgo En elev kan ikke lenger miste retten til videregående opplæring. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

§ 9A-13: Straffeansvar Videreføres: Straffebestemmelsen Skyldkravet for personstraff: forsettlige eller uaktsomme brudd gjentatte eller alvorlige brudd Foretaksstraff uten skyldkrav Nytt: Straff knyttes til brudd på delpliktene i aktivitetsplikten Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Håndhevingsordningen Regelverksamling - nytt kapittel 9A

§ 9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker «(1) Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. (2) Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til fylkesmannen. (3) Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i fylkesmannen si saksbehandling. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

§ 9 A-6 Fylkesmannen si handheving (…) – forts. (4) Kjem fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5, kan fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. § 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. § 8-1 fjerde ledd. (5) Avgjerda til fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Skoleeigaren har ikkje klagerett.» Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Håndhevingsordningens mål Mål som har vært styrende for utformingen av ordningen: skal være enklere, raskere og tryggere skal være brukerorientert og lett tilgjengelig skal føre til reell endring i de sakene der det trengs Hensikten med ordningen: «å sikre elever/foreldre en mulighet til å få sin sak prøvd av en myndighet utenfor skolen og at myndigheten har virkemidler til å sørge for at elevenes skolesituasjon endres om nødvendig.» sikkerhetsnett som kan fange opp de sakene som skolen selv ikke klarer å løse raskt og riktig. skal være en rettslig overprøving av om skolen har oppfylt aktivitetsplikten, og ha myndighet til å tvinge frem endring. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Hovedlinjene i håndhevingsordningen Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan elevene/foresatte melde saken til Fylkesmannen. Saken skal først være tatt opp med rektor, og det skal ha gått minst én uke før saken meldes til FM. FM utreder og tar stilling til om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt. FM fatter enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Privatpersoner kan klage på FMs vedtak til Utdanningsdirektoratet. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Sentrale poeng i håndhevingsordningen Fylkesmannen er førsteinstans: Tre avvisningsgrunner/vilkår for realitetsbehandling Saksbehandling etter forvaltningsloven Vedtak om hva skolen skal gjøre Utdanningsdirektoratet er klageinstans: Skolens styre har ikke klagerett, se § 9A-6 (5) Samme kompetanse som Fylkesmannen Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Et bedre sikkerhetsnett for eleven FØR: NÅ: Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Vilkår for Fylkesmannens realitetsbehandling Personelt: Må være eleven eller foreldrene som melder inn saken. Materielt: Saken gjelder elevens aktuelle skolemiljø og skolens aktivitetsplikt. Prosessuelt: Saken må være tatt opp med rektor først. Rektor kan delegere oppgaven å behandle henvendelsene, men ansvaret for at saken følges opp ligger likevel hos rektor. Ikke formkrav til hvordan saken tas opp med rektor eller hvordan saken meldes til FM. Kan være muntlig eller skriftlig; papir eller elektronisk. Det er ikke et krav at saken har vært tatt opp med skoleeier. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

5-dagersfristen Saksbehandlingsfrist for skolen: 5 arbeidsdager Hensikt: Gi skolen en viss tid fra saken er tatt opp med rektor til den kan meldes til FM. Skolen vil ha mulighet til å tak i saken, og ev. hente inn faglig støtte fra skoleeier eller andre kommunale tjenester eller tilbud. Skolen skal ha fått mulighet til å imøtekomme eleven og foreldrene tilstrekkelig til at det ikke er aktuelt å melde saken til FM. Hvis skolen ikke klarer dette innen 5 dager, er det rimelig at eleven og foresatte kan melde saken til FM. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Realitetsbehandling: Hva skal Fylkesmannen vurdere og ta stilling til? Fylkesmannens vurderingstema er om skolen har oppfylt aktivitetsplikten: Har skolen gjennomført de aktiviteter og tiltak som det etter en faglig vurdering med rimelighet kan forventes av skolen for oppfylle aktivitetsplikten? FM skal vurdere de fem delpliktene: I praksis vil kjernen ofte bli om tiltakene – ut ifra en faglig vurdering – er egnet til å sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Utfall av Fylkesmannens saksbehandling Henv. Til FM Melding etter § 9A-6 avvise realitetsbehandle Medhold Ikke medhold Annen sak eller klage veiledning, tilsyn, omgjøring u/klage, klagebehandle etter annen bestemmelse? Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Ved medhold FM kan ved medhold vedta følgende: Skolens styre/skolen skal sette inn tiltak for å oppfylle elevens rett/oppfylle aktivitetsplikten. FM fastsetter i vedtaket hvilke tiltak skolens styre/skolen skal sette inn. Det vil også være mulig med en kombinasjon mellom de to. FM fastsetter noen tiltak som skal gjennomføres og pålegger skolen å sette inn flere. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Tvangsmulkt Regelverksamling - nytt kapittel 9A

§ 9A-12 Tvangsmulkt «(1) For å sikre gjennomføringa av vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd kan fylkesmannen og klageinstansen fastsetje tvangsmulkt for skoleeigaren. Avgjerd om tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd eller seinare. (2) Ei avgjerd om tvangsmulkt får verknad når skoleeigaren ikkje held fristen for gjennomføring av vedtaket etter § 9 A-6 fjerde ledd, og mulkta går inntil vedtaket er oppfylt. Ei avgjerd om tvangsmulkt får ikkje verknad dersom det blir uråd å rette seg etter vedtaket og den ansvarlege ikkje kan noko for dette. (3) Avgjerda om tvangsmulkt skal behandlast i samsvar med reglane i forvaltningslova kapittel IV og V. Skoleeigaren har ikkje klagerett. (4) Mulkta går til statskassa. I særlege tilfelle kan tvangsmulkta reduserast eller falle bort. (5) Departementet kan gi forskrift om kva slags tvangsmulkt som kan nyttast og om kor stor mulkta skal vere.» Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Tvangsmulkt/dagbøter Hensikten med en tvangsmulkt er ikke å straffe, men å drive frem en aktivitet. Dette gjelder selv om den vedtas etter at et lovbrudd er konstatert. Et økonomisk pressmiddel for å tvinge skoler og kommuner til å følge opp sakene  et ris bak speilet for å sikre elevenes rettigheter. FM kan fatte vedtak om tvangsmulkt samtidig med eller etter vedtak etter § 9A-6 er fattet. Rammer ikke skoler som følger loven. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Endring mellom Prop. 57 L og vedtatt lov Innst. 302 L (2016-2017) KUF-komiteens forslag til endringer i kap. 9A: Flertall for: - «særlege forhold gjer det urimeleg» er tatt inn i § 9A-6 (2) både når det gjelder unntak for 5-dagers-fristen og aktuelt skolemiljø - straffebestemmelsen – skyldkravet i § 9A-13 endret fra «grovt uaktsomt» til «uaktsomt» Ikke flertall for å ta vedtaksplikten inn i § 9A-4 (4) Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Dokumentasjons-plikt? 5 delplikter? Aktivitetsplikt? Dokumentasjons-plikt? 5 delplikter? Høring av barn? Barnets beste? Varsle skoleeier? 5-dagersfrist? Aktivitetsplan? Alvorlige tilfeller? Informasjons-plikt? Skjerpet aktivitetsplikt? Håndhevings-ordning? Regelverksamling - nytt kapittel 9A

Takk for oppmerksomheten! Regelverksamling - nytt kapittel 9A