Legemiddelgjennomgang i korttidsavdeling

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Lungekreft og prognose
Advertisements

v/geriatrisk sykepleier Hege Holtar, SIV HF
Kreftkoordinator i kommunene, samarbeid om palliasjon
Psykiske utfordringer ved MS
”En pille for alt som er ille”
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
- en nyttig test i demensutredningen?
”Åpen innleggelse” – Konsekvenser og utfordringer for samarbeid
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Astrid 83 år For 3 dager siden: Falt i hjemmet på natta
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Eldre er ofte ikke tørste og får i seg for lite drikke
BEHANDLING AV DØENDE PASIENTER
Legemidler og dokumentasjonsverktøy
Eldre og legemidler Marianne Larssen Rea Fastlege i Grimstad
Farmasøytens rolle – og nyttige verktøy i arbeidet med å sikre ”riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste” Solrun Elvik, Læringsnettverk Akershus;
Sykepleie til pasienter med Blodsykdommer
Dette er Raskere tilbake
SIKKER LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM Leirfjord sykehjem viser vei i Nordland Stine Mjåvatn Jakobsen, farmasøyt San Sandnessjøen.
Et forskningssamarbeid mellom SIV Kommunehelsetjenesten
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
Utfordringer i tjenestetilbudet til eldre Bergen 2. april 2008
Psykiatri i Sykehjem Alderspsykiatri i Helse Vest Mars 2004
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Medikamentell smertebehandling av kreftpasienter
Levevaner Alle pasienter med hjerneinfarkt eller TIA bør få råd og veiledning om endringer i levevaner som kan gi gunstig effekt på tromboserisiko, blodtrykk.
FRA IDE TIL VIRKELIGHET.
Scandinavian Sarcoma Group
Noen postoperative utfordringer
Forskrivning av vanedannende legemidler
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
DE SISTE DAGER OG TIMER.
Palliasjon og legemidler
ERFARINGER OG ETISKE UTFORDRINGER VED BEHANDLINGSAVKLARING SETT FRA EN SYKEHJEMSOVERLEGE NAVIDA HUSSAIN.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Brystsmerter og arytmier
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Palliativ enhet UNN Harstad Samhandling i praksis
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Foto: Geir Hageskal KAD – Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim Gaute Skjærseth Lege før turnus, Øya Helsehus.
1 Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege,
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Psykologiske aspekter ved kroniske smerter hos eldre Psykolog Pål Dåstøl Alderspsykiatrisk poliklinikk Sykehuset Asker og Bærum HF.
1 Misbruk av A- og B-preparater hos gamle Dr. Cecilie Wium, Geriatrisk Daghospital Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Erfaringer med legemiddelgjennomgang ved Nygård Sykehjem Bjørn Schreiner sykehjemslege Bjørn Schreiner
GERIATRISK REHABILITERING Avdelingsoverlege Einar Einarsen Sandnessjøen sykehus Avdeling Helgeland Rehabilitering i Sømna 8920 SØMNA Telefax:
Angst og depresjon etter hjerneslag B. Fure Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus HF.
Helse-Bergen – samhandling mellom helseforetak og kommuner Bergen Ingebjørg Laupsa Halstensen.
Akutte sykehusinnleggelser av sykehjemsbeboere - dødsfall innen 48 timer - en prospektiv undersøkelse Sebastian von Hofacker Paal Naalsund Grethe Iversen.
Læringsnettverk for Vestfold 10. og 11. oktober 2011 Sandefjord.
TBW2005 Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus Strategier ved polyfarmasi i sykehus Torgeir Bruun Wyller Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus.
Medikamentell behandling av angst hos personer med UH
Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Palliativ behandling -Fastlegens rolle og tanker om god samhandling
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Lindrende behandling ved livets slutt
ABC Psykiske sykdommer i eldre år Bruk av legemidler hos eldre
Smertebehandling hos eldre
Hva kjennetegner terminalfasen?
Ulcus ventriculi og ulcus duodeni
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Tilbud til pasienter med hjerneslag i Horten kommune Hjemmebasert og institusjonsbasert «Hva er viktig for deg»
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Utskrift av presentasjonen:

Legemiddelgjennomgang i korttidsavdeling Praktiske råd fra sykehjemslegen Elizabeth Kimbell, overlege institusjonstjenesten Levanger kommune

Hva skal jeg snakke om? Min arbeidsplass Sykehjemspasienten Dilemmaer/utfordringer ved seponering av legemidler Opportunistisk legemiddelgjennomgang steg for steg Hjelpemidler

Breidablikktunet/ Staup helsehus Korttidstilbudet i Levanger kommune 27/40 plasser: KAD, rehabilitering, utredning/behandling, palliasjon, (skjermet demensavdeling) 1,4 legestilling Sykepleiere Fysioterapeut

Vanligste problemstillinger Fullføre/forlenge/avslutte behandling igangsatt i sykehus (antibiotika, O2 og forstøver, parenteral ernæring) Rehabilitering etter akutt sykdom Lindrende behandling i forlengelse av sykehusopphold Utredning funksjonssvikt, ernæringssvikt Rullerende rehabilitering/avlastning Utredning/behandling etter initiativ fra fastlege, f.eks. titrering smertestillende, legemiddelgjennomgang.

Sykehjemspasienten Høy alder Multimorbiditet «Multisvikt» Mange behandlere Mange medisiner «Multisvikt» Helse Mobilitet og funksjon Ernæring Kognisjon Psykososial helse – sosial isolasjon, utrygghet, eksistensielle behov

Særskilte hensyn «Vanskelige» pasienter «Frailty» - fysiologisk sårbarhet Sykdom utløser omfattende pleie/omsorgsbehov Atypisk presentasjon ved somatisk sykdom – mere krevende å vurdere Sammensatte årsakssammenhenger Etiske overveielser: dårlig prognose, høy alder Pårørendes rolle – særlig ved kognitiv svikt

Dilemmaer/utfordringer Mange behandlere - indikasjon? Å «gå imot» evidensbasert behandling Nytte/risiko-vurdering - behandlingsparadokset Tidkrevende – hvem følger opp? Kommunikasjon Pasient/pårørende Andre behandlere

Vanlig tilstand ved ankomst Dårlig matlyst Dårlig mobilisert Fallfare Forvirret Vil ikke ta medisiner Stor tablettbyrde Kvalme? Munntørrhet? Hypotensjon? Smerter? Dehydrert? Obstipert? BENYTT MULIGHETEN!

Praktisk tilnærming til seponering Legemidler som er uegnet til eldre - seponer Legemidler uten direkte symptomlindrende effekt - pause Aktuell indikasjon? Permanent nedtrapping/seponering langvarig medisinering

1. Uegnet til eldre Langtidsvirkende benzodiazepiner Antikolinergika stesolid Antikolinergika «blæremidler», atarax, TCA Sentralt virkende midler Tramadol, kodein NSAID Særlig ved hjerte/nyresvikt

2. Pause ASA Statiner Blodtrykkssenkende (ikke hjertesviktsmedisin) Osteoporosebehandling Metformin/antidiabetikum (obs! følg BS!) Diuretika (obs! følg symptomer og vekt!) RAS-blokkade dersom dehydrering Kan evt. reinnsettes dersom aktuell indikasjon når pasienten har kommet seg

3. Indikasjon? Blodfortynnende: ASA: kjent karsykdom hjerte/hjerne Warfarin/eliquis: atrieflimmer, mekanisk klaff Statiner: plakkstabilisering 3-6md etter akutt karhendelse, IKKE sekundærprofylakse PPI: ulcus (begrenset tid), GERD, profylakse. (Obs! gradvis nedtrapping) Kalsium/D3 i monoterapi (maks 1-2 år etter avsluttet bisfosfonat) Paracetamol Betablokker mot hypertensjon dersom ikke samtidig atrieflimmer eller karsykdom (Obs! gradvis nedtrapping)

4. Langvarig medisinering Osteoporose: kan seponeres etter 3-5 år Blodtrykksbehandling: kan ofte seponeres helt, mål-BT 150/90 og monoterapi Angina: Langvirkende nitropreparat kan ofte trappes ut/seponeres Blodfortynnende: Vurder å seponere ASA og marevan ved GFR<30 Depresjon: nedtrappingsforsøk etter 6-12md symptomfrihet

Hjelpemidler Start- og stoppliste Interaksjonsverktøy: www.interaksjoner.no Retningslinjer for «de eldste eldre»: Kartleggingsverktøy: f.eks. ernæring, smerte, depresjon, fallrisiko Nettverktøy: f.eks. HAS-BLED (sjekkliste) FAS-UT (bestilles på nett www.fasut.nu)

Ta med hjem Sykehjemspasienter er en særlig sårbar og krevende pasientgruppe Korttidsopphold i sykehjem – en «gylden mulighet» Mange legemidler kan «pauses» Vurder indikasjon på kort og lang sikt Mange gode hjelpemidler

Takk for meg! Spørsmål? Elizabeth Kimbell elizabeth.anna.kimbell@levanger.kommune.no